Bok-begivenhet i kveld - Simon Stranger - Leksikon om lys og mørke i Litteraturhuset - Trondheim - Når man har vokst opp i Trondheim blir dette historiske stoffet ekstra nært. Og det var utrolig mange som hadde møtt opp for å høre Simon Stranger snakke om den halv-dokumentariske romanen sin. Litteraturhusets leder, Trond Åm kom med kloke innspill i samtalen. Selv om emnet var dystert og alvorlig, var samtalen både varm og humoristisk - men forfatteren selv fortalte med tårer i øynene om hvordan denne boken ble til - fra A til Å. (Mer om boken fra Aschehoug forlag).
Ser ut til at det finnes hekser nå-til-dags også - overraskelser på løpende bånd i denne - en kreativ sjonglering mellom tre hendelses-tidspunkt (2016, 1997, 2009) skaper et interessant perspektiv - og selvsagt er Odd Singsaker med, og en herlig Trondheims-bakgrunn er alltid et pluss i Jørgen Brekkes kriminalromaner. Tittel: Avgrunnsblikk Forfatter: Jørgen Brekke Innbinding: Innbundet Utgivelsesår: 2017 Antall sider: 316 Forlag: Juritzen forl. Språk: Bokmål ISBN/EAN: 9788282059725 Jeg leste en ”tidligutgivelse” fra forlaget i august 2017
Jørgen Brekkes bøker pr.april 2018 – seks av bøkene er med den sympatiske helten Odd Singsaker, og selvsagt er byen hans Trondheim Nådens omkrets – kriminalroman med Odd Singsaker - 2011 Drømmeløs – kriminalroman med Odd Singsaker - 2012 Menneskets natur – kriminalroman med Odd Singsaker - 2013 Doktor Fredrikis kabinett – kriminalroman - 2014 Paradisplaneten – kriminalroman med Odd Singsaker - 2016 Akademiet: Oppdrag Mars 1) – ungdomsroman - 2016 Avgrunnsblikk – kriminalroman med Odd Singsaker - 2017 Reisen: Oppdrag Mars 2) – ungdomsroman - 2017 Alle kan drepe - kriminalroman med Odd Singsaker 2018
Mine tanker om Avgrunnsblikk:
Det hender så altfor ofte ofte at en del bokomtale-notater blir avglemt - jeg leser nok flere bøker enn jeg rekker å omtale, det er en god stund siden jeg leste denne (august 2017) - men når kladd-notatene på en forlengst lest anbefalelses-verdig bok dukker opp, gir det en fin anledning til en rask repetisjon. Skal ikke røpe så mye av selve handlingsforløpet, men her kommer en liten skissering av settingen i Avgrunnsblikk. Vi veksler mellom tre tidsperioder i året 2016 er Odd Singsaker og hans Felicia på en etterlengtet tur til en hytte de har leid i Femundsmarka – men feriedagene blir alt annet enn romantiske – de blir møtt av en kvinnekropp hengende fra taket i hytta – og Singsaker blir minnet om en sak fra 2009 som han ikke helt fikk avsluttet, (han havnet på sykehuset selv med en hjerneoperasjon) – i hytta ble han nå møtt med liket av henne som en gang var gift med den drepte professor Bjørn Sauvage – det var i Trondheim, og Fredrikke Nilsen ble funnet i leiligheten til professoren, ung studine den gang, og wicca-heks med kniv i hånden. Hadde hun drept Sauvage, veilederen sin? Eller var det rett mann som ble fengslet for mordet? Vi opplever også en annen besynderlig hendelse i Trondheim, det er i året 1997 – en 11 årig jente betror sine dystre hemmeligheter til Skyggenes bok, dagboken sin – hun har greid å ta livet av sin far med sovepiller – men det forblir hennes hemmelighet. Rundt hendelsene i Trondheim 2009 dras leseren inn i et nokså vilt liv med et miljø rundt wicca-bevegelsen og de to kvinnene Vera og Fredrikke er sentrale her. Odd Singsaker tar fatt på denne saken på ny i 2016 – og her kommer overraskelsene på rekke og rad. Mystisisme og uhygge preger romanen, stemningen er virkelig dyster og skremmende. Wicca-kulturen og de to ”heksene” som står sentralt i handlingen her forener gamle myter og hekse-kunster med moderne ondskap og utagering. Jørgen Brekke legger ofte frem litt bisarre og spesielle fascinasjoner – og her har han avslørt litt av denne wicca-kulturen - sant å si må jeg innrømme at fascinasjonen smitter litt over på leseren – ritualene i Brennebukta la et uhyggelig skjær over ”mitt” sommerens badested fra gamle dager. Og det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i dette - han har til og med selv sett en slik hekse-seremoni i Brennebukta - og historien om "heksen" Finn-Kirsten har også fått sin plass i boken. (Min omtale) Med Jørgen Brekke er det ofte litt mer enn A4 format som kommer til syne – han har sansen for det litt aparte….det skaper variasjon og kulør i det uniforme. Og hvordan utspinner kriminalgåten seg her – og hva er løsningen? Det skal ikke røpes - den er litt finurlig, og ikke så helt rett frem – men faktisk: jeg likte den. Ringen ble liksom sluttet, fra den litt mystiske begynnelsen med et barn som dreper sin "slemme" far. Vi fikk merke gjennom lesingen at saker og ting og personer ikke alltid er slik de fortoner seg på overflaten – det ble en interessant oppnøsting på slutten av denne - her fikk man løsning med mange aha-opplevelser. Realistisk? Tja....slikt kan vel skje. Og tittelen passet godt til innholdet Den henspeiler til Nietzsches filosofi og dystre ord hvor "budskapet" sier noe slikt som at det å sloss mot uhyrer kan gjøre en til et uhyre selv - og stirrer man lenge nok ned i avgrunnen, vil avgrunnen stirre tilbake på en selv – ja, slik var det både symbolsk og bokstavelig talt i Avgrunnsblikk. En anbefalt spenningsroman som går i ”dybden” og gir en noe å tenke på. Terningkast 5
I Jørgen Brekkes romaner finner jeg ofte gjenkjenning av "mine steder" - Her fra Tyholt: Blussuvollsbakken. Kvilhaugen. Tyholt tårnet. Strinda Videregående skole.
Mer om noen av Jørgen Brekkes bøker - mine omtaler:
Her kommer tredje bok med hovedpersonen statspolitibetjent Gabriel Navarseth - det skal bli spennende å følge han videre - nå er vi kommet til sommeren 1943 og det har nettopp vært et større luftangrep mot Trondheim - Det var tyskernes ubåtanlegg på Dora, Nyhavna som var målet for de allierte 24.juli 1943 der 41 B-17 kom inn over Dora og slapp til sammen 316 bomber. Navarseth har visst viklet seg enda lengre inn i dobbelt-rollen sin - den mellom norsk politi og Gestapo. Parallelt med krigsbegivenhetenes realisme, følger vi den fiktive kriminal-historien som Roar Ræstad så suverent spinner på i disse bøkene. I denne tredje romanen er det drapene på en tysk marineoffiser og den unge NS-kjæresten hans som er "krim-historien" Roar Ræstad behersker på en vellykket måte å kombinere en spennende kriminalsak, en historisk epoke og lokal-miljø-skildring. Sovende hunder, den første med Gabriel Navarseth som kom i 2014 var en sterk debut. (Min omtale av Sovende hunder) Elven var bok to og den var enda bedre – nå har jeg foreløpig bare rukket å bla litt i denne tredje boken, Ravnens time – og jeg konstaterer at dette blir bare bedre og bedre. Det er alltid spennende med en god kriminal-roman, men det er et ekstra pluss når man får en meningsfull historie på kjøpet, og kanskje noe lærdom også. Når settingen er Trondheim og tiden er andre verdenskrig - og man selv er født og oppvokst i Trondheim, føles lesingen av Roar Ræstads krim-serie ganske relevant – og Gabriel Navarseth har blitt en ”likandes” hovedperson – jeg håper da det går bra med han i fortsettelsen. Her er noen bilde-glimt fra lanseringen:
Det var mange som hadde funnet veien til bok-lanseringen på Antikvariatet, Bakklandet - stemningen var høy, Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen - Endre Wright Skogrand, kollega fra Strinda Videregående skole sang, med musikkakkompagnement av Helge Basmo - valg av sanger og musikk var et godt valg for å skape stemning rundt tidsepoke og begivenheter. Roar leste innledningen til boken sin, (Trondheim, 24.juli 1943) - vi går rett inn i de spennende begivenhetene. Så var det et interessant og humørfylt bokbad med redaktør Marius Aronsen - der Roar forteller at det hele kom i gang og at han hadde "alt klart" etter en inspirerende skitur i Estenstadmarka - Yess - Og takk for en fin kveld med boklansering på Antikvariatet. Tankene mine da jeg vandret hjem og passerte festningen i den vakre sommerkvelden: Dette blir spennende lesing for mange når høst-kveldene snart nærmer seg.
Bøker for de minste med både litterære og kunstneriske kvaliteter setter også vi voksne pris på. Denne serien om Tambar er en slik ”kvalitets-serie” for barn. Serien passer for barn i alderen 3 til 6 år. Tambar selv er en aktiv og morsom liten barnehage-gutt som nå har blitt 6 år - han har spennende dager sammen de andre barna i barnehagen, men han er litt spesiell - for han er nemlig et lite troll, til og med hale har han. Men den kan han skjule om dagen når han er sammen andre "vanlige" mennesker - han kan også skjule at han har sterke troll-krefter.
Bokens bakside-cover med bilde av de foregående 9 bøkene
Tekstene er skrevet av Tor Åge Bringsværd , de er meningsfulle og humoristiske - illustrasjonene står Lisa Aisato for, og det betyr også kvalitet - flotte, fargerike og detaljrike er de. Tambar blir lett venn med andre barn, og bøkene gir mange barn muligheter til å bli venn med denne morsomme oppfinnsomme ungen. I denne tiende boken er altså Tambar blitt syk, og må legges inn på "trollsykehuset", det ligger på fjellet i Rondane - det er noe med halsvonde, og det må en liten operasjon til. Her er noen smakebiter fra boken:
Tambar på sykehuset med halsonde
Tambar har fått en venn Pontipus - og får også besøk av journalister
Tambar har besøk av journalister - litt mystisk den journalist-damen
Her er et tema som ufarliggjør dette med å komme på sykehus - vi møter snille leger og sykepleiere, til og med journalister kommer til han og intervjuer han om hvordan det er å være på sykehus - det skjer veldig mye spennende som jeg ikke skal røpe her - mobilen til Tambar blir borte også, og en god venn i katten Pontipus har han fått - og det blir flere dyr vi møter i denne Tambar-boken - mer skal ikke røpes - jeg gleder meg i hvert fall til å lese og se denne sammen mitt yngste barnebarn - det blir kjekt. Terningkast: 5
Etterord 19.08.2018: Boken er lest med barnebarn - og både tekst og bilder vakte begeistring - her var det mye å snakke om.....
Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt på amerikansk litteratur. - Også historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har vært mitt yrke i mange år.
Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert på egen leseglede - og på egne tanker om bok. Dette er en ubetalt "hobby" og det meste av det jeg omtaler er lånt på biblioteket.
Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris på en kommentar når du besøker en blogg-post.
Marcel Proust var født i Auteuil i 1871. Allerede i 20-års-alderen var han en “utartende” sosietets person som titt besøkte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: På sporet av den tapte tid. Han døde i 1922 før de siste tre bindene var publisert.
Posts
.png)
.jpg)
