Announcement: Tanker om bok - Bøker man ser frem til å lese

To bøker jeg er nysgjerrig på - Foto:RandiAa©

Jeg har egentlig sluttet å kjøpe inn bøker i store mengder - har ikke mer hylleplass til det. Det meste jeg leser, låner jeg på biblioteket - og som oftest foretrekker jeg lydbøker, om de ønskede bøkene finnes i lyd. Men disse to fikk jeg ikke tak i som lydbok enda - derfor ble de innkjøpt på engelsk, og de kom raskt i posten. Dessuten: "Det er noen bøker man bare MÅ eie selv", sa Rose-Marie - og jeg måtte si meg enig med henne. Jeg har et par andre "papir-bøker" på nattbordet, som er i køen før disse - men jeg skjønner jeg har noe å se frem til......

Tanker om bok - Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah

Tittel: Americanah
Forfatter: Chimamanda Ngozi Adichie
Oversetter: Hilde Stubhaug
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 552 sider
1. utgave
Forlag: Gyldendal
ISBN/EAN: 9788205453104

Chimamanda Ngozi Adichie - Foto fra Gyldendals side

Om forfatteren fra forlagets side:

En av vår tids viktigste og mest modige stemmer Chimamanda Ngozi Adichie (f. 1977 ) vokste opp i Nigeria, men har i dag stipend for å studerer ved Princeton University i USA. Hun deler tiden mellom USA og Nigeria. Hun debuterte med den kritikkerroste romanen Dyprød hibiskus i 2003 (Gyldendal, 2006). Boken ble tildelt The Commonwealth Writers' Prize i 2005, og den var også nominert til The Orange Broadband Prize for Fiction.
Da En halv gul sol kom i 2007 (Gyldendal, 2007), ble hun tildelt The Orange Broadband Prize For Fiction og nominert til National Book Critics Award. Bokens handling utspiller seg i Nigeria før og under Biafra-krigen.
The Thing Around Your Neck er hennes første novellesamling. Chimamanda Adichie er representert med tekster i en rekke litterære tidsskrifter og antologier, og hun er regnet for å være en av vår tids vikgtiste og mest modige, unge stemmer.
Fødselssted: Nigeria

Mer info - Wikipedia
Forfatterens web-site

Om Americanah fra forlagets side:

Americanah - Chimamanda Ngozi Adichie
Fra den kritikerroste forfatteren av En halv gul sol kommer en besettende roman om kjærlighet og rase, om en mann og en kvinne som står foran vanskelige utfordringer i sine nye hjemland.
Ifemelu og Obinze forelsket seg da de var tenåringer i Lagos. Men deres Nigeria er under militært diktatur, og de som kan forlate landet, gjør det. Vakre og selvsikre Ifemelu reiser til Amerika for å studere. Hun opplever nederlag og seire, finner og mister kjærlighet og venner, og må forholde seg til spørsmål om rase. Den stille og ettertenksomme professorsønnen Obinze hadde håpet å reise etter henne, men etter terrorangrepet mot World Trade Center, slipper han ikke inn i USA. Istedet etablerer han et nytt liv London.

Mange år senere er Obinze en velstående mann i det nye, demokratiske Nigeria, mens Ifemelu har oppnådd suksess i Amerika som forfatter av en anerkjent blogg. Men da Ifemelu reiser hjem igjen til Nigeria, og hun og Obinze gjenopptar sine lidenskaper – for sitt hjemland og for hverandre – står de overfor de vanskeligste valgene de noen gang har måttet foreta.

Americanah er en rikt fortalt historie som foregår i vår moderne, globaliserte verden. Den er Chimamanda Ngozi Adichies mektigste roman til nå; modig, gripende, humoristisk og sår. Det er en roman som utspiller seg på tre kontinenter og skildrer en rekke liv, men først og fremst er det en roman om kjærlighet.

"...gripende og mektig roman om kjærlighet, røtter og om å dras mellom to kontinenter."
Ingvild Kjøde, KK

Mine tanker om Americanah:

Americanah er Adichies tredje roman, jeg har bare lest en novellesamling av henne før - The Thing around your Neck - og var nå spent på om hun var like interessant som romanforfatter. Og det er hun. Dette er en romanen om identitet, rase og tilhørighet  -  rasisme skinner også igjennom - i tillegg er  kjærlighets-historien mellom Obinze og Ifemelu sentral. Romanen skildrer nigeriansk kultur og liv kontra vestlig (amerikansk, britisk) kultur og levesett - dette ga meg mye å tenke på. Spesielt ser man hvor vanskelig det kan være å balansere mellom to ulike kulturer. Ifemelu opplevde å komme fra Afrika og ikke tenke på at man er "svart", og plutselig oppdage at i vestlig kultur betyr hudfargen at man havner i en bås. Hun viser oss i romanen en rasediskriminering som har tatt andre former i dag enn den vi kjenner fra midten av 1900-tallet, det er en subtil og fordekt diskriminering. Tonen i romanen er hele tiden varm og faktisk ikke uten humor - selv om den av og til fylte meg med litt vemod. Americanah  kan også leses som historien om en intelligent, viljesterk, nigeriansk kvinne som gjør observasjoner og gir uttrykk for dem på en modig måte gjennom bloggen sin og hun trosser en del fordommer - "Hår" et gjennomgående tema eller symbol i romanen - det er forskjell på "afrikansk" hår og hårmoter, og de vestlige frisyrene - (Og Ifemelu får uttalt i bloggen denne "vittigheten": Hvis Michelle Obama hadde gått med sitt naturlige hår og Obama stilte til valg igjen, ville han ha tapt. Og tro meg, det ville vært på grunn av håret hennes) - Og i USA reiser hovedpersonen Ifemelu lange strekninger til den litt "snuskete" salongen Mariama African Hair Braiding for å få sin rette nigerianske frisyre før hun skal vende "hjem"
Hovedpersonen blir kanskje ikke selv en typisk "Americanah" - det er betegnelsen på de nigerianerne som prøver så godt de kan å fortrenge sin egen kultur til fordel for den amerikanske kulturen - en kultur de verdsetter som "bedre" enn sin egen....etter et opphold i Amerika kommer de tilbake til hjemlandet med en "fin" amerikansk aksent og amerikanske vaner.
Adichie skriver på en fengslende måte som levendegjør både persongalleri og handling - det blir en virkelighet som det er lett å leve seg inn i. Det som gjorde mest inntrykk på meg er dette med identitetssøking når man lever under innflytelse av to ulike kulturer - valget mellom den ene eller den andre kulturen kan man ikke gjøre, på en eller annen måte må man kombinere de to kulturene....resultatet kan bli en berikelse, eller en kulturkonflikt/kulturforvirring - Da Ifemelu første gang kom til Amerika, sammenlignet hun hele tiden de to landene og kulturene - tante Uju vil ta ut flettene sine når hun går til jobbintervju:"Vi er i et land som ikke er vårt eget. Vi må gjøre det som skal til for å lykkes." (s.141) Det er innlysende at forfatteren skriver med stor innsikt om dette, det bi-kulturelle (Nigeria - USA ) er del av hennes eget liv - Og Ifemelu gir oss et innblikk i livet som "svart-amerikaner", blant "ikke-svarte-amerikanere" - i den offisielle bloggen hun "forfatter" - en blog med tanker rundt rase, identitet og språk, om måter vi kommuniserer med hverandre på, måter vi omtaler hverandre på, og om dette med å havne i båser etter hudfarge, hårmote osv
Romanen skifter på en fin måte mellom Ifemelus og Obinzes synsvinkler, og vi ser hvordan livene deres ble noe forskjellig.
Ifemelu har et ambivalent forhold til The American Dream - og hun søker tilbake til et Nigeria hun forlot - til sine røtter og til sin gamle kjærlighet Obinze - at en slik tilbakevending til fortiden ikke er helt enkel, er lett å skjønne - hvordan det hele utvikler seg i Nigeria, skal jeg ikke røpe her - men romanen er intens og fengslende fra begynnelsen til slutten. Forfatteren selv velger å bo vekselvis i Nigeria og USA - det er så rart med dette å finne tilbake til røttene - uansett om mangt og mye er mer lettvint og "luksuriøst" i USA......"borte bra men hjemme best"
Adichie er en forfatter jeg håper å lese flere romaner av - jeg liker både måten hun skriver på, og temaene hun skriver om. Americanah er en roman man tenker lenge på etter å ha lest den.
Terningkast:5

Fin omtale av Americanah hos Rose-Marie.


 

Tanker om bok - Litterær salong: Carl Frode Tiller i samtale med Stian Wallum om Innsirkling 3

Stian Wallum og Carl Frode Tiller - Foto:RandiAa©

Interessant Litterær Salong i kveld -
Første gang jeg opplevde  Carl Frode Tiller snakke om sine Innsirkling romaner var i september 2010 på Kapittel, Litteraturfestival i Stavanger -  i samtale med Karin Haugen. Tillers Innsirkling-romaner var selvskrevne på denne  Litteratur-festivalen som hadde mottoet Hukommelse som tema. Under den samtalen  ble mange sentrale temaer berørt: Eksistensialisme, et bygde-samfunns verdier i relasjon til mannsroller, macho-verdier og kvinnerollen - forstillelse og rollespill og ikke minst identitets-problematikk. Karin Haugen stilte de riktige spørsmålene og Tiller fikk sagt mye vesentlig om intensjonen med sin roman - han har lagt vekt på konflikter mellom mennesker som en drivende kraft for handlings-forløpet. Det ligger mye dyp, menneskelig, "dyster" psykologi i Tillers romaner, dette gjelder både Skråninga og Innsirkling I og II. Det er personer på leting etter seg selv, usikre personer som dekker over sin usikkerhet ved stadig å komme med stikk til andre for å fremheve seg selv. "Hovedpersonen" David  binder det hele sammen ved at persongalleriet skriver brev til han for at han skal hjelpes til å huske hvem han er...men det er like mye "de andre" i romanen som finner ut av hvem de er, som avslører seg selv gjennom brevene til David; slik virker David som en katalysator for andre til å "finne seg selv". Innsirkling II, i likhet med den første i serien, er en fascinerende psykologisk spenningsroman.  - Og gjett om jeg har sett frem til fortsettelsen i Innsirkling III
I kveld fikk jeg anledning til å være på Litterær salong på Trondheim Hovedbibliotek  med Carl-Frode Tiller i samtale med Stian Wallum om Innsirkling 3:

Stian Wallum i samtale med C.F. Tiller - Foto:RandiAa©

Wallum (Kulturredaktør i Adresseavisen) stilte så absolutt de rette spørsmålene som fikk Tiller til å gi høyst interessante svar - det har forundret meg flere ganger at Tiller i intervjuer og samtaler har en utrolig fin form for humor, og slike samtaler får et helt annet preg enn den dystre stemningen som preger handling og persongalleri i Innsirkling-serien.
Her ble mye klargjort og nøstet opp - men  kveldens "salong-prat" gjorde meg bare enda mer nysgjerrig på romanen som jeg nå har anskaffet men ikke begynt på enda.
Jeg er imponert over den psykologiske innsikt Tiller viser i sine romaner, og det interessante persongalleriet han formidler på en realistisk måte.
Samtalen i kveld ga oss innblikk i måten han arbeider med sine romaner på og hvordan hovedpersonen Davids identitets-søken kom inn i et nytt spor i denne siste romanen - skal ikke avsløre på hvilken måte………
Carl Frode Tiller har uten tvil befestet sin stilling som en vesentlig forfatter i vår tid.  De fire romanene hans (Skråninga og Innsirkling I-II-III) har så langt jeg har sett fått udelt positiv omtale….

C.F. Tiller bød på mye mer humor enn mitt bilde gir inntrykk av- Foto:RandiAa©

 En takk til Trondheim Folkebibliotek også for alle fine kulturelle aktiviteter de stadig gleder oss med....

Tanker om bok - Litterær hagefest ved Adrianstua i Ringvebukta - 2014

Litterær hagefest - Foto:RandiAa©

Litterær Hagefest en augustkveld, på Ringve ved Adrianstua  - det er en begivenhet jeg prøver å få med meg hver sommer. Her var det navn som  Agnes Ravatn, Bjørn F. Rørvik, Jørgen Brekke, Nina E. Grøntvedt og mange, mange flere nevnt i programmet.

 

I Adrian skriverstua satt forfatteren Kristian Kristiansen (1909-1980) og skrev den vakre, historiske romanen Adrian Posepilt - og nå er stua hans blitt kommunal bolig for unge, lovende forfattere.
Og skulpturen av Adrian står sentralt i hagen:

Foto:RandiAa©

Festen startet allerede klokken 14  med åpning ved de som nå bor i Adrian Skriverstue: Mathias R. Samuelsen og Maren Berg Grimstad. Og her vanket det roser og champagne til årets midtnorske forfattere.
Jeg deltok ikke på første del av programmet som var en variert underholdning for barn, med opplesing og hagequiz og premier. Det var barneboklansering og "kokkelering" av hagefestkunstner Tore Reisch. 
Det var mange litterært interesserte som hadde benket seg opp:

Foto:RandiAa©

Forfatter Jørgen Brekke og Hagekrim i fokus, i samtale med Mathias R. Samuelsen. Jeg har lest Jørgen Brekkes romaner, jeg ble meget overrasket over hans første roman Nådens omkrets - den likte jeg godt, spesielt fordi den hadde en kjent setting fra Trondheim. Hans siste roman, Doktor Fredrikis kabinett var også meget god. Den har jeg omtalt.
I pausen etter dette fikk jeg en hyggelig samtale med Jørgen Brekke, og tok et bilde av den blide forfatteren:

Jørgen Brekke - Foto:RandiAa©

Mange var samlet rundt Adrian i pausen - Foto:RandiAa©

Så var det representanter fra Trøndelag Teater sin tur - vi fikk informasjon om teateroppsetning av Adrian Posepilt - en fantastisk roman som jeg har lest flere ganger. Dramaturg Petter Rosenlund har prøvd å sette seg inn i hvordan det var i byen på Adrian Posepilts tid. Bakgrunnsmateriale til teaterstykket. Etter informasjonen fikk vi et godt tilbud på teaterbilletter til stykket. Det skal jeg benytte meg av.

Dramatiker og journalist Petter Rosenlund - Informasjon om teaterstykke - Foto:RandiAa©

Hagelyrikk hørte også med på festen - presentert av Mathias R. Samuelsen, Tora Seljebø (debutant) og Anna Kleiva.
Forfatteren Agnes Ravatn i samtale med Kristin Fridtun var neste post på programmet. Hun er en av forfatterne vi har nominert til Bokbloggerprisen for 2013.  Jeg har omtalt hennes roman Fugletribunalet.

Kristin Fridtun og Agnes Ravatn - Foto:RandiAa©

Agnes Ravatn - Foto:RandiAa©

Her er vi på første rad - Norsk Forfattersentrum Midt-Norge's photo

I siste del av programmet  møtte vi Aina Basso, Markus Lantto (debutant) og Anne B. Ragde.

Aina Basso - Finne ly - Foto:RandiAa©

Markus Lantto - Foto:RandiAa©

Markus Lantto leste fra sin Bruken av Gjedde. Fra forlagets omtale:
"Markus Lantto kombinerer mytisk materiale, historiske personar, obskure vitskaplege fakta med det svært kvardagslege livet. Gjennom brev, kontaktannonsar, anekdotar, observasjonar og eit rikt persongalleri, som mellom andre inkluderer Lantto sjølv, kjem mange forteljingar til syne. Vi møter eit overskot av kvardagsleg absurditet når Lantto med eit leikent blikk losar oss gjennom variasjonar over det underlege og eventyrlege livet her på jorda".
Til slutt var det Anne B. Ragde - alltid like energisk og humørfylt, selv om temaene hennes kan være seriøse nok. Gleder meg tl å lese hennes siste bok - Håper den er like god som Arsenikktårnet (det er den av hennes bøker jeg liker best)

Anne B. Ragde - med strek av mikrofon - Foto:RandiAa©

Konferansier var Mathias R. Samuelsen.
Hagefastkunstner var Tore Reisch.
Hagefestquiz var ved Kristin Ribe. Tema: mat.
Arrangør var Trøndersk forfattarlag, Adrianstua og Norsk Forfattersentrum. Det hele var støttet av Trondheim kommune, Norsk Forfattersentrum Medlemsfondet, Forlaget Oktober, Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm
I en av pausene  traff jeg en tidligere kollega som nylig har slått inn på forfatterbanen - Roar Ræstad - som lanserer sin krim-roman Sovende hunder i disse dager. Jeg ser frem til å lese den.

Roar Ræstad - Foto:RandiAa©

Anne B. Ragde ved Adrian-stue-veggen - Foto:RandiAa©

Rekordbesøk - 503 deltagere var det på denne hagefesten - Vakkert vær er også et pluss på litterære hagefester - jeg syklet hjem i sensommerkvelden i vakkert lys og i fint terreng.

Hundhammeren og Skatval sett fra Ringvebukta - Foto:RandiAa©

Adressa Kultur reportasje fra Hagefesten
Anitas reportasje fra Hagefesten
Åslaugs reportasje fra Hagefesten

Flickr-album fra Hagefsten

Hagefest Adrianstua 2014
Hagefest Adrianstua 2015

Tanker om bok - Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen

Tittel: Natten drømmer om dagen
Forfatter: Ingvar Ambjørnsen
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesdato: 15.10.12
ISBN: 9788202393342
Språk/målform: Bokmål
Innbinding: CD
Antall CD'er: 7
Spilletid: 7 t. 54 min.
Lest av: Ivar Nergaard

Fra forlagets side:

NATTEN DRØMMER OM DAGEN handler om vandreren Sune fra skogen. Han bryter seg inn i hytter i fjell-og skogsområder ut mot sørlandskysten, eller tar seg inn på den måten han liker best: Med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler provianten og flanellskjorta som henger på knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig.  Sune er en drømmer som har forlatt noen unger og helst vil være alene, men han blir stadig trukket inn i et nettverk av likesinnede. De ligger på hytter ved sjøen, eller bor på en nedlagt skole på en øy. I dette blomstrende minisamfunnet trikses og deales det, men her tar man også vare på hverandre, og har ekspertise som f.eks. kan gjøre enkle operasjoner på dem som ikke har lovlig opphold i landet. En dag kommer en ung asiatisk kvinne gående rett ut av skogen. Sune  vil overgi henne til andre folk, men hun limer seg fast på ham.
Så blir de to som går. Han først, og hun etter.

Ingvar Ambjørnsen - Foto:Tine Poppe 

 Om forfatteren - fra forlagets side:

Ingvar Ambjørnsen er født i 1956, debuterte i 1981, og har utgitt bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986). Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble han en av våre mest leste samtidsforfattere. Av litterære priser kan nevnes Rivertonprisen, Brageprisen, Bokhandlerforeningens pris for "80-årenes beste barnebok", Riksmålsprisen og Bokhandlerprisen. Novellesamlingen Delvis til stede kom høsten 2003. Alle novellene handler om menn. Og om løgn, og hallingkast når det gjelder forståelse av identitet og realiteter. De er åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nesten som små romaner. Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. I Tyskland forgår også En lang natt på jorden (2007). Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg. I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet, og helst tar seg inn med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig.
Ambjørnsens bøker er solgt til en rekke land. Flere av bøkene er filmatisert med stor suksess. Filmen "Elling" ble nominert til Oscar i 2001. Drapene i Barkvik - serie for unge lesere. Boken presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap som det skal bli morsomt å følge videre.
(Linker tilføyd av meg - mer info Wikipedia)

Mine tanker om Natten drømmer om dagen:

Sune, den halvkriminelle 40-årige outsideren inngår i et større prosjekt (sier Ambjørnsen selv) - Sune er ikke som oss vanlige A4-mennesker ("normale mennesker finnes ikke for meg" sier forresten forfatteren selv). Men i denne romanen har altså hovedpersonen hoppet helt av "karusellen" - han har stilt seg utenfor både familie og samfunn - og lever  et eventyraktig liv i vakker Telemark-natur. Her føler vi oss hensatt til Jean-Jacques Rousseau's "Back to Nature"-filosofi. (Fikk også litt assosiasjoner til Sture Erik Lunds Staahlbox
I norsk natur og i norske skoger er det rom for mye, der ligger mange hytter og venter på slike som Sune - de er tomme store deler av året, og nøkkelen er lett å finne - og Sune behandler hytta pent, han kan til og med gjøre små reparasjoner, hogge mer ved osv - og så synes han det er litt spennende å filosofere litt rundt hva slags type eieren er - han kommuniserer til og med med skrevne lapper til en kvinnelig eier - han gjenbruker noen av hytte-stedene sine.
Jeg var praktisk talt på loffen selv med denne lydboken på øret en del kilometer og mil, og fikk helt fra starten noe ambivalente følelser til hva jeg skulle mene om den - den var så absolutt ikke enkel å "gå til",  jeg fikk liksom ikke taket på den i starten - ikke før halvveis i den, da det kom et pikeansikt på hyttevinduet der Sune oppholdt seg.
Underveis fikk jeg imidlertid en del clues på hvor forfatteren ville - han lar f.eks Sune lese Knausgårds roman "Ute av verden", og det sier jo litt.
Ambivalente følelser fikk jeg også til hovedpersonens sterke escapisme - fleinsopp-spising og andre rusmidler, drømmerier og flukt fra denne verden. Likevel - det var en viss fascinasjon ved dette, et miljø jeg har vanskelig for å identifisere meg med - samtidig ble jeg litt nysgjerrig på Sune og de andre personene i romanen, på miljøet rundt dem og på handlingsforløpet. Atmosfæren føltes negativ på meg, og hele settingen virket ganske psykedelisk. Tittelen passer godt, synes jeg - hele romanen har et slags drømmeaktig slør over seg.....
Men Sune, outsideren, som ville være helt alene i sin verden, greide seg vel kanskje ikke så helt isolert - han hadde sine hjelpere og han fikk jo ufrivillig denne lille, forunderlige asiatiske følgesvennen som han kalte Vale å "ta ansvar for" (Navnet Vale henspeiler sikkert til den overjordiske skapningen vi hører om i Norrøn mytologi)
Hvorfor Sune har tatt nettopp dette valget, lar forfatteren være et åpent spørsmål - kanskje kommer det mer oppklarende informasjon i senere bøker. (?)
Det største plusset for meg ved romanen er nok Ambjørnsens språklige ferdigheter - han formulerer seg knakende godt i et vakkert, poetisk språk - han skildrer mennesker, miljø, naturen, outsiderne, rusmisbruk og dess like så godt som noen  - Og i tillegg gjør oppleser Ivar Nergaard en flimrende jobb.
Når det gjelder språk, skildringer, atmosfære og originalitet, kan jeg godt rulle frem terningkast 6,  - men på en måte ga denne romanen meg en slags creepy følelse, et slags ubehag -  i det store og hele så ender den hos meg på terningkast:4

(Det er fortsatt bøkene om Elling  som ligger meg nærmest til hjertet av Ambjørnsens romaner)

Fint intervju i Dagsnytt 18
Diverse videoer om Ambjørnsen tilgjengelige fra NRK

Tanker om bok - Eystein M. Andersen: Paradishaven - Trondhjems Kulturmiljø på 1700-tallet

Foto av cover - Foto:RandiAa©

Cover bakside

Tittel:Paradishaven - Trondhjems kulturmiljø på 1700-tallet
Forfatter:Andersen, Eystein M.
Språk:Norsk, bokmål
Utgitt:Trondhjems Historiske Forening, 2014
Serie:Skrifter / utgitt av Trondhjems Historiske Forening
Antall sider:91
Illustrert
ISBN:978-82-997479-8-1 (h.)
Emner:Historie,Kulturhistorie,Sør-Trøndelag fylke,Trondheim

Mine tanker om "Paradishaven":

Jeg kom tilfeldigvis over dette spennende "kulturarbeidet" som gir et innblikk i en "storhetstid" i byens historie, opplysningstiden på slutten av 1700 tallet - med et opplyst høyborgerskap som likte å omgi seg med litt prakt og pomp, som hentet ideer og inspirasjon fra det sentrale Europa - som bygde paléer i sin lille by, og hadde landsteder noen  hest-og-vogn kilometer i utkanten av byen - som anla hager etter mønster fra prakthager spesielt i Frankrike, men også Tyskland og England - til og med med eksotiske planter som måtte overleve et egnet sted innendørs i vårt klima.
Til dette bygde de orangerier -  (om orangeri s.46):

Stiftsgården - orangeriet til høyre - Foto:RandiAa©

Vi hører også om slike eksotiske vekster i Trondheim blant annet i Schøllers hage i Prinsenkrysset i 1760-årene. Før de bygde Stiftsgården. Gerhard Schøning beskrev aprikos og melon med fantastisk blomstring, potter og baljer med planter for orangeriet. "Byen ser dermed ut til å ha hatt et miljø for samlere og curieux fleuristes" (s.51).(curieux fleuristes, dvs. nysgjerrig på blomster.)

Fra "Paradishaven" - s.56

Og hagene skulle gjerne minne om et overjordisk Paradis - noe som Amaranthus Cristatus planten  var et symbol på - 
(udødeligheten i Paradiset, jord, liv, styrke, tro,  ble brukt til å dekorere graver og gudebilder med i antikken)

I boken "Paradishagen" av Eystein M. Andersen får vi vite mye interessant om denne tiden og spesielt om et tapet (malt tapestry) som ble oppdaget under restaurering av Cecilie Schøllers palé Stiftsgården. ("Det malte tapetet oppsto i Europa i senmiddelalderen som et substitutt for de kostbare vevde billedtepper". s. 29)
Jeg fant det morsomt at et slikt tapet kunne være innfallsporten til kunnskap om Trondheim på 1700-tallet.
Tapetet ble først oppdaget på 1950-tallet, brukt som "underlag" for mer moderne tapeter, opprinnelig hadde det sannsynligvis vært montert i Orangeriet. - Det er et lerrets-tapet fra 1700-tallet med en billedlig fremstilling av "Jakobs drøm" (Vakkert beskrevet i Første Mosebok, kap.28, vers 10-22).
Arkitekt Wilhelm Swensen stod for restaureringen i Stiftsgården -  tapetet ble ikke gjort særlig vesen av da, men det ble tatt vare på, det ble gjenoppdaget i 1977, og man begynte å legge planer om "restaurering" av det. I 1990 ble det tatt hånd om av Vitenskapsmuseet, og senere i 2001 av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum - men det ble ikke helt restaurert enda, og ikke før nå har  man begynt å se nærmere på dette spennende kunstverket. Det er et lerret på 2.7 x 2.7 meter.  
Jakob er fremstilt sovende med hodet på steinen, (steinen som han reiste opp etter sin søvn og kalte Betel - Guds Hus),  ved siden av han står en Amaranthus i krukke, (bilde s. 23), i bakgrunnen stigen mot himmelen - og englene rundt den. - Tapetet gjengir historien fra bibelen om Jakob på sin vandring som  kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. Da hadde han en drøm om en stige som var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. Og  Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt ... Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. (Litt fritt gjengitt fra bibelstedet)

 

Boken tar først for seg litt om Det Trondhjemske Selskap som ble stiftet i 1760 av biskop Johan E. Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og historiker Peter E. Suhm. Dette selskapet ble noen år senere lagt under kongens beskyttelse og het Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (Vitenskapsselskapet) - og vi hører om den sentrale plassen dette "Vitenskapsselskapet" fikk, og den inspirasjon det ga til byens opplysning og kulturelle miljø.
Videre hører vi om det sosiale livet i byen på den tiden, om praktboligene - paéene - og spesielt om Stiftsgården og byens "leading lady": Geheimerådinne Cecilie Christina Schøller (1720-1786) (s. 2-5)

Så får vi en grundig og interessant gjennomgåing av dette tapetet som ble oppdaget, om motiv og utførelse  og betydningen av tapetet. (s.5-29) "Vi står overfor en sjelden fremføring av Jakobs drøm, og et sentralt arbeid i en ellers lite rokokkopreget trøndersk malerkunst på 1700-tallet" (s.11)
Stigen blir også forklart med veien opp til Paradis, og trinn for trinn når man et dydigere liv….og de syv englene som "formidlere" mellom himmel og jord.
Vi hører om roser som englene strør om seg med, og det drøftes litt symbolikken rundt roser. (s.14). Palmer, stjerner, krans, olivengren og ikke minst Amaranthus er andre motiver og symboler i tapetet.(s.15-23)

Bildet er fra side 23 i boken

Signaturen på tapetet er også viet oppmerksomhet (s.23-29): "På tapetets venstre side, utenfor rammen og midt på i forhold til hovedmotivet, er navnet 'Johan' malt i gull. Det står alene. Skrifttype og maling er den samme som på motivet".(s.23) - signering på kunstverk var visst ikke så vanlig på den tiden, det begynte man ikke med før ut på 1800-tallet - Det nevnes at malerne som arbeidet for fru Schøller da Stiftsgården ble bygget i 1700-årene er ukjente. Det fantes  en del verksteder i byen på den tiden som tok slike oppdrag for det "fine" borgerskapet. Og det nevnes også omreisende malere som tok slike oppdrag  - blant annet er en Johan Carl Christian Michaelsen nevnt. Vi får interessante opplysninger om denne Johan fra Holstein:(s.25-26), en annen Johan nevnes som en mer sannsynlig opphavsmann, Johan Friedrich Schweiger (1703-1788) fra Tyskland  - denne Johan var knyttet til miljøet rundt Vitenskapsselskapet. (s.26-27) (Han har for øvrig malt et vakkert portrett av biskop Gunnerus ca. 1765 og portretter av andre notabiliteter i byen) - andre malere kan også være aktuelle, man er altså ikke helt sikker på opphavspersonen enda.
Boken tar også for seg "moten" med slike malte tapeter, form, motiver, plassering m.m. (s.29-42) - interessant lesing alt dette.
Deretter hører vi om orangerier, utforming og bruk og de fasjonable hagene på den tiden. (s.42-59) . (Det var faktisk god tradisjon i Trondheim for overvintring av sarte planter, vi hadde jo hatt en flink gartner på 1600-tallet, Christian Gartner. Jeg har tidligere blogget om han og hans hagebok).

Spesielt spennende å lese er beskrivelsen av Stiftsgårdshagen (s.51-54)
Den er vakker i dag også, men jeg tror nok den var enda mer interessant på den tiden, etter beskrivelsen å dømme:

Stiftsgårdshagen i dag - bildet er tatt mai 2014 - Foto:RandiAa©

Siste delen av boken tar for seg tapetet sett i lys av religion, naturvitenskap og opplysningstid på den tiden.(s.59-67)
Boken har et fint register av Sluttnoter, Kilder og Litteraturhenvisninger (s.68-86) og helt til slutt en grei Summary in English (s.88-91) - Her er begynnelsen av den engelske "Summary" s.88:

Alt i alt en spennende tid å lese om og boken er bygd opp naturlig og inspirerende rundt funnet av dette tapetet. - Absolutt god lesing til avveksling fra vanlige skjønnlitterære verker eller krim-bøker. Dette er en bok jeg kommer til å ta frem igjen flere ganger........
Terningkast:5

Tanker om bok - Jette A. Kaarsbøl: Den lukkede bok

Tittel: Den lukkede bok
Forfatter: Jette A. Kaarsbøl
Innbinding: CD
Antall CD-er:15
Utgivelsesår: 2008
Innleser: Birgitte Victoria Svendsen
Spilletid: 19:24
Forlag: J.W. Cappelens Forlag
Språk: Norsk Bokmål
Originaltittel: Den lukkede bog
Oversetter: Erik Johannes Krogstad
ISBN: 9788202276065

Papirutgaven kom ut på Cappelen i 2003 og har 507 sider. ISBN/EAN:9788202235468

Fra forlagets side:

Prisbelønt og kritikerrost roman om de store tingene i livet.
Året er 1875. Tjueen år gamle Frederikke Leuenbech lever en søvngjengeraktig og overbeskyttet tilværelse som brått skal opphøre idet hun treffer den idealistiske og sjarmerende fødselslegen Frederik Faber. Han kan gi henne friheten hun drømmer om, men hun får snart erfare at frihet kan ha en høy pris.
I kretsen omkring Frederik finner vi flere av Det Moderne Gjennombrudds mest markante kulturpersonligheter. Med denne gruppen mennesker er det Frederikke innleder et tilsynelatende misunnelsesverdig liv i frihet og økonomisk uavhengighet og med utstrakt selskapelighet.
Men under den perfekte overflaten lurer hemmelighetene og de skjulte lengslene. Frederikke presses til å gjøre valg som skal få store konsekvenser for hennes omgivelser og for henne selv.
Den lukkede bok er befolket av idealister, medløpere, ildsjeler, dagdrivere, åndsaristorkrater og proletarer. Det er en bok om uforløst kjærlighet, om mål og midler, om idealisme og feighet. Men først og fremst er det en fengslende historie om å hanskes med overraskelsene livet byr på.

Jette A. Kaarsbøl - Foto fra Politiken.Kultur

Mine tanker om Den lukkede bok:

Jette A. Kaarsbøl er født i 1961 i Hillerød, Danmark og denne romanen, Den lukkede bok, var hennes debut roman. Og dette var en lovende debut. I 2004 mottok hun den danske Boghandlerklubbens Gyldne Laurbær og Læsernes bogpris.
Dette var mitt første møte med denne forfatteren, jeg har også hennes andre bok liggende, i lyd den også: Din nestes hus. Jeg vil vel ta den frem en gang, når det har gått en stund - Jeg synes denne hennes første var noe langdryg, spesielt de to første tredjedelene, nesten til det kjedsommelige - jeg fant den også noe rotete og ustrukturert - men den tar jo opp interessante og viktige temaer. Det er kanskje viktig å bli påminnet at seksualmoral, homofili, kvinnens posisjon i ekteskapet og samfunnet var noe forskjellig fra vår tid, dette er nesten 150 år tilbake i tiden. Noe fremskritt har det da vært på disse områdene.

Den siste tredjedelen av boken var noe strammere i strukturen og en tanke mer engasjerende.
Skildringen av hovedpersonene Frederikke og Frederik var også interessant å følge - og jeg må innrømme at jeg nokså tidlig fikk mest sympati for Frederik; men den triste skjebnen til Frederikke føler man vel også umiddelbart medynk med - for å bruke et av ordene i tittelen: Hun gikk vel nærmest inn i ekteskapet med Frederik med lukkede øyne - men det var vel kanskje slik at mange var uvitende  om, eller lukket øynene for at det finnes andre seksuelle legninger enn den "enkle" heterofile.

Bokens begynnelse gir oss med en gang følelsen av at her står vi overfor en trist skjebne - vi trer inn i handlingen egentlig "når boken lukkes"….
Men så hopper vi raskt inn i Frederikkes liv en gang når hun er ung og vakker og har livet, lykken, kjærligheten, håpene og lengselen foran seg - hun velger å bryte forlovelsen med den stødige, men stivbente og kjedelige presten til fordel for en hodestups forelskelse i den unge legen Frederik, og hun kommer med i det spennende miljøet rundt ham - det er "jet-settet" i København på slutten av 1800-tallet, det er datidens radikale og utagerende kultur-elite, og "kjendisen" Georg Brandes stod sentralt i klikken.

Men egentlig passer vel ikke Frederikke inn i dette miljøet, hun er spissborgerlig, "snerpete" og preget av datidens generelle trangsyn.
Lite forstår Frederikke av verden rundt seg og menneskelige følelser - Frederik kan gi henne økonomisk trygghet, et godt liv på alle måter, bortsett fra å gi henne "ekteskaplig" lykke og fysisk kjærlighet.  Han forberedte henne på dette da de inngikk ekteskap, ikke i rene ord, men Frederikke hadde ingen forutsetninger for å forstå  -
For meg virket denne romanen noe anmassende, den nådde ikke helt frem, jeg skjønte hva forfatteren ville, jeg øynet budskapet, tonen og den språklige uttrykksformen var også greit tilpasset tema og "gamle dager" - høytidelig og noe forfinet - men det virket som forfatterens prøvde på noe som ble en tanke for stort og svulstig - og i skildringen av de to hovedpersonene ligger det noe uforløst……..  

Terningkast:4

Tanker om bok - Roy Jacobsen: De usynlige

Fra forlagets side:

DE USYNLIGE er en roman om forholdet mellom menneske og natur.
Handlingen er lagt til en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Den er en kilometer den ene veien og en halv kilometer den andre. Det er en av de vakreste og grønneste øyene langs denne perleraden av en kyst, men det er det bare den lille familien som bor der som vet.
Vi følger dem fra 1913 til 1928, i tett samspill med naturen, i et beinhardt slit for å overleve, men også i sann glede over at de får bo på akkurat denne øya. Personene beskrives gjennom arbeidet de gjør med jorda og sjøen i en rik og presis prosa, og øya stiger fram med sine steingjerder, hager, båter, fiskehjeller, soverom mot nord og sør og det lille kjøkkenet med ovnen.
Hovedpersonen Ingrid er tre år da romanen starter. Faren er redd det er noe med henne, det ligger i familien, og hun ler jo så mye? Han har allerede problemer nok med sin egen søster Barbro, som han gjør gjentatte forsøk på å sende bort. Når han reiser på Lofotfiske, må kvinner og barn klare seg som best de kan. Det barske livet på en utsatt øy krever sitt, og setter Ingrid og de andre på harde prøver. Roy Jacobsen har med denne romanen gitt oss en rørende og sterk skildring av det norske kystproletariatet. Og en tankevekkende demonstrasjon av kunnskap og ferdigheter som folk her i landet hadde for bare et par generasjoner siden, og som nå er i ferd med å gå tapt
DE USYNLIGE er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie. En sterk og rørende roman, som allerede er solgt til seks land.

Roy Jacobsen - Foto:Fredrik Arff

Om forfatteren - fra forlagets side:

Roy Jacobsen er født i 1954. Han har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen "Fangeliv",(Vesaas-prisen) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for både "Seierherrene"(1991) og "Frost" (2003). I "Marions slør", en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, (2007) beveger forfatteren seg mot krimsjangeren. Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som ”Det nye vannet” (1987), ”Grenser” (1999), ”Hoggerne” (2005), "Anger" (2012), ”Vidunderbarn” (2009) og "De usynlige" (2013), de to siste er parallellhistorier til ”Seierherrene”. Han er dessuten en utsøkt novellist.
Roy Jacobsen har mottat det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Bøkene hans er oversatt til 29 språk. Både HOGGERNE og VIDUNDERBARN har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen.
Jacobsen har erfaringer fra arbeidsliv og småsamfunn i Nord-Norge såvel som fra akademiske og terapeutiske miljøer i hovedstaden. I sitt voksne liv har han også tilbrakt store deler av tiden i utlandet. Roy Jacobsen bor nå i Oslo.

Wikipedia
Norsk Biografisk Leksikon
 
Mine tanker om De usynlige:
Denne romanen  er også en av de vi nominerte til Bokbloggerprisen
Det er tydelig å merke at forfatteren skriver med kunnskap om livet til denne lille fiskerfamilein på øya utenfor Helgelandskysten for 100 år siden.. Og glimtevis får vi også innblikk i forskjellene på de "usynlige", strevsomme sliterne, og de "kondisjonerte" og velstående som kanskje ikke hadde så strevsomt liv - men det hendte at lykken snudde seg for noen av de rike også - og da ble livet ikke så enkelt lengre….
Rundt hovedpersonen Ingrid strever foreldrene Maria og Hans med sitt. Ingrids bestefar Martin er også del av familien og godt ivaretatt, likeså Barbro, søsteren til Hans  - denne Ingrids tante er litt "annerledes" enn normalen, men hun blir  godt tatt vare på i denne familien, likevel skjer det at hun som tjenestejente kommer i "ulykka", og barnet Lars blir enda et tilskudd i familien.
Familien lever av sjølforsyning av enkleste slaget, man livnærer seg så vidt av primærnæringene fiske og jordbruk. Arbeidsredskaper er primitive, men de greier seg. De lever av naturen og i pakt med den - men også i respekt for naturen som ofte kan være farlig og krevende.
Ingrid blir del av det hele og lærer alt det hun har behov for å kunne - vi følger henne fra tre-års alderen til tjue-års-alderen - hun er enebarn, og læremestrene er hovedsakelig moren og faren, det er mye den vesle jenta blir pålagt.

Samtidig med familiehistorien, med livet til mennesker som berører oss i høyeste grad - har romanen også en annen side: den står som et historisk dokument på en mer strevsom tid i vår historie, på naturalhusholdning og "overlevelses-taktikker" - Alt dette er noe vi har godt av å bli minnet om i våre dagers overflods-samfunn….det er en arv å ta med seg….Disse sliterne var nok mer tålmodige enn dagens mennesker, med det mener jeg at de fant seg mer i tingenes tilstand, de visste hvor deres "plass" var i samfunnet og på rangstigen - og akkurat på dette området ser vi de positive endringer og fremskritt samfunnet vårt har gjennomgått; (uten kanskje at samholdet i familiene eller lykkefølelsen har økt tilsvarende). Her viser Jacobsen at hver familie var sterkt avhengig av hverandre innad - og i noen tilfeller var man avhengig av støtten fra nære naboer også - men mange bodde isolert, og da var det først og fremst de nære familiemedlemmene man måtte "klamre" seg til. Ofte oppstod det konflikter og rivalisering innen familien også, slik Jacobsen antyder i forholdet mellom far Martin og sønnen Hans; vi skjønner det er ikke enkelt for den som havner på kår og blir tilsidesatt.
Men personen som gjorde mest inntrykk på meg, var vel av Ingrid, hovedpersonen som blir kastet ut i det, og blir voksen før tiden - med ansvaret for to barn når foreldrene deres på tragisk måte faller fra, det vil si: Ingrid tar på seg ansvaret på en beundringsverdig måte, her er det ikke noe velferds-samfunn som stiller opp - Ingen bonderomantikk her - men harde realiteter i en krass virkelighet. Kanskje blir ikke denne virkeligheten  alltid  beskrevet på en stillferdig, anonym måte, av og til virker nok Jacobsens beskrivelser og ordvalg litt unødig  pompøst på meg - men i det store og hele fungerer det språklige godt, i hvert fall får forfatteren tydelig frem at dette er ikke tider og tilstander å lengte seg tilbake til - der tar han knekken på alle romantiske bondedrømmer. Det måtte kanskje være en drøm om "Back to Nature" som lokker en til å se noe positivt i "den gang da"….. om man da ikke skremmes av de sterke naturkreftene som skildres.
Men til tross for alt det negative som skildres rundt hverdagen for disse "usynlige" for 100 år siden, følte jeg ganske sterkt at forfatteren skrev med stor respekt for og kjærlighet til både mennesker og natur der på Helgelandskysten. Jeg fikk nok sterke assosiasjoner til en annen dikter jeg setter høyt, nemlig Peter Dass og hans utbasunering av folk og natur i omtrent samme områder  mer enn 300år før tiden vi hører om i De usynlige.  (Hans hyllest har jeg skrevet noe om for noen år siden: Nordlands trompet)

Konklusjon:
Roy Jacobsen visualiserer mennesker og landskap på en fascinerende måte. Det er nesten slik at leseren blir involvert i det som skjer. Dette tror jeg er den beste romanene jeg har lest av forfatteren. Bakenfor slitet skjønner man at det er en kjærlighetserklæring til landsdelen, til øya og til menneskene.
De usynlige blir som Seierherrene. Men de er nok en utdøende kategori som synger på siste vers. Da er det godt at de blir dokumentert. Et vakkert epos.
Huset blir et lysende symbol og er langt fra usynlig. Her handler det også om å ha tro på det man gjør, ha tro på hverandre og tro på seg selv.
En roman om smålåtne, men flotte mennesker i et flott landskap og så blir det hele likevel en storslagen roman.

Terningkast:5+

Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne