Tanker om film - American Psycho: filmatisering av Bret Easton Ellis roman av samme navn

Regi:Mary Harron
Forfatter:Bret Easton Ellis (roman), Mary Harron (manus),
Skuespillere:Christian Bale, Justin Theroux and Josh Lucas m.fl.
Spilletid: 1t.37min
Produsert:år 2000Jeg fikk lyst til å gjen-se denne, ble minnet om den da forfatteren nylig ble intervjuet i Bokprogrammet.

Mitt lokale bibliotek skaffer alt, så jeg lånte DVD'n der.

Da denne romanen av Bret Easton Ellis (f.1964, LA, USA) først utkom, kom jeg i kontakt med den fordi det var flere av engelsk-elevene mine som "søkte" om å få skrive spesialemne om denne. Det jeg i første omgang festet meg ved i omtaler var jo stempelet av vold og grovheter, absolutt ikke en roman eller film som jeg går for vanligvis. Men så leste jeg romanen som del av "jobben min", og prøvde å se hva som "lå bak"; jeg måtte jo se hva elevene likte å lese og så møttes vi til en interessant diskusjon på denne. Vi begynte å forstå at det som skjedde i romanen av "fæle" ting var effekter forfatteren brukte for å få frem budskapet sitt. En krass kritikk av tingenes tilstand i jappetidens USA, materialisme, og grådighet, uten nåde for de menneskelige verdier….berømmelser, rikdom og materielle verdier har sin pris.
Romanen til den amerikanske  forfatteren Bret Easton Ellis kom ut  i 1991, det var hans tredje roman…den hadde vel noe "trang og vanskelig fødsel" i starten, den var drøy kost. og ble gitt ut på norsk av Tiden forlag i 1992. Settingen, karakterer er Wall Street og en gjeng med unge børsmeglere  på slutten av 1980-tallet. Hovedpersonen Patrick Bateman ser vi som et offer for denne grådighetskulturen…jeg vil nesten se han som den scapegoat'n som tar på seg all elendigheten, sex, vold og alt annet grusomt og utvikler den store  "samfunns-psykosen"
Hvis man ser på dette som en ren volds-, sex-porno-film, forstår man lett at den ble forbudt og sensurert mange steder, for eksempel i Tsjekkia,  av moralistiske grunner,  klippet grundig i USA i starten osv.
Filmen kom i år 2000 og hovedpersonen spilles av Christian Bale, han gir en utmerket tolking av den flotte, suksessrike, veltrente, solarium-brune, populære, vellykkede jappe-børsmegleren Patrick Batemann, den arbeidsnarkomane  sosiopaten. Vel bevandret på alle flotte restauranter, med "pene", interessante mennesker, med kredittkort som åpner dørene til de fine klubbene og jet-set-stedene..de er en gjeng venner som har det "morsomt" sammen, men de kjenner vel egentlig ikke hverandre under overflaten.
Denne filmen minner meg veldig om den amerikanske drømmen i The Great Gatsby…mange likheter har disse to filmene i sin samfunnskritikk, men ganske forskjellig uttrykksform har de…romanene er jo skrevet med ca 65 års tidsforskjell da..så Ellis sin uttrykksform kunne vel neppe slå igjennom på 1920-tallet, men likt er det med at Wall Street og aksjespekulasjon var sentralt i The Great Gatsby også, slik som i jappe-tiden som kommer 60 år senere. Og The Great Gatsby unngikk å bli så kontroversiell som American Psycho ble.
Litt inntrykk fra filmen som jeg nylig "repeterte":
Den har heftige effekter helt fra starten, slik at man fokuserer på at dette er "blodig alvor" på en måte: store, mørke, blod-dråper drypper over lerretet til teatralske musikktoner, store kokkekniver hogger seg vei….gjennom lekker mat, fantastiske vakre retter serveres, og danderes på rene hvite tallerkener - sterk symbolikk følte jeg i disse kontrastene, alt er vakkert og korrekt på utsiden…blant disse pene, intelligente, velkledde, "dannede" guttemenn.
Det første lille stygge hintet vi får om Batemans karakter er vel når kredittkortet ikke er gangbart på en bar som ønsker cash - ordene som faller over bar-damen da er langt fra vakre.
Den neste scenen er også "vakker" i all sin reklame-gru…"The Morning Routine", en herlig scene med Batemans morgentoalett med all verdens flotte kremer og sprayer og vidunder-skjønnhetsmidler - og ansiktsmasken som er lagt draes av og man skjønner straks symbolikken at her er det "personlighets-forvirring".
Pillemisbruk, og elskerinner overfladiske selskaper og kokain-misbruk:
"Vi må mane til samfunnsbevissthet", sier P.B., og vi vet han snakker med to tunger - "og demme opp for de unges materialisme".
 Vi skjønner mer og mer av hovedpersonens dobbeltliv gjennom filmen, blodige lakener som leveres renseriet med trussel om drap på personalet om de ikke gjør jobben som han vil, volds-pornofilmene på TV'n hans mens han selv trimmer sin perfekte, muskuløse kropp i sitt hjemme trim-miljø..
Det synlige tegnet på vellykkethet blant jappe-vennene, deres elegante designede visitt-kort og Batemans raseri om noen har flottere kort enn han, det er jo til å drepe av misunnelse for.
Uteliggere kan drepes, men først får de høre noen sannhetsord, prostituerte, og eskorter dras hjem i leiligheten for å forlyste han med porno-show før de "renses" bort fra samfunnet - mordene blir grovere og grovere der han flyr etter dem med motorsagen. Han går heller ikke av veien for å plage eller skyte katter, der han blir avslørt av en eldre dame som blir "henrettet" av han  … denne volden og drepingen eskalerer mot slutten av filmen, det hele ender i en apokalyptisk crescendo av vold og nedslakting  av politiet som kommer. Han unnslipper og i desperasjon og fortvilelse tilstår han til sin advokat som tar det hele som en spøk…
Notatboken som sekretæren finner på kontoret er full av volden og galskapen, (Ronald Regan er på TV om det skulle ha noen symbolsk betydning)
Og filmen ender i en slags konklusjon…men blir verden bedre for det, for Patrick Bateman gjelder dette:
"Det er ingen flere grenser å overskride. Han håper ikke på en bedre verden for alle - han vil påføre alle sin smerte". "Min bekjennelse har ikke endret noe", sier han….han blir nesten som en omvendt  Kristus-skikkelse, som er syndebukken og tar på seg all elendigheten i dette samfunnet, uansett om det er han som utfører grusomhetene så er han et offer for elendigheten.
Roman og film bør man ikke sammenligne, men har man lest romanen American Psycho først, får man nok et dypere innblikk i P. Batemans syke psyke, men jeg synes Christian Bale gir et bilde av hovedpersonen bortimot slik jeg tenkte meg han, bra spilt som en slags sombie eller robot i dette nokså dystre samfunnet.

Severdig film (etter at romanen er lest); i underkant av terningkast:5

Video-klipp fra filmen:
 
Talking about the film and book: