Originaltittel: Fear and Loathing in Las Vegas
Regi: Terry Gilliam
Skuespillere: Johnny Depp, Benicio Del Toro, m.fl.
Manus: Terry Gilliam, Tony Grisoni, Tod Davies
Genre: svart komedie
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 1t.59m.
Produksjonsår: 1998
Fear and Loathing in Las Vegas er filmatisering av Hunter S. Thompson's roman med samme navn.
Settingen er som i romanen: en journalist og hans advokat drar på en trip for å dekke et motorsykkelrace; men deres egentlige misjon skulle vel være å "trace The American Dream", og til dette trengs en del equipment i form av masse dop, fest og tjohei. Romanen ble skrevet i 1970 i en stil som forfatteren er visstnok kjent for å ha skapt, den såkalte gonzo-journalismen - Journalisten blir ikke en objektiv tilskuer, men en subjektiv integrert del av historien han forteller, og her glir virkelighet og fantasier og drøm over i hverandre..
Det var raskt tempo på den psykedeliske dop-trippen, en fotograf var også inne i bildet uten at det gjorde det mer lærerikt. (Var det en slik trip Ari Behn skulle/var på?)
De dro for å finne The American Dream sier hovedpersonen. Jeg synes ikke kritikken av dekadens og forfall, hippieopprøret og jakten på drømmen ble helt vellykket karikert i filmen.
Kanskje den hadde et tilnærmet tema som i American Psycho ...ikke godt å si, men da er AP mye bedre laget..
Dette var vilt og rotete og ustrukturert... formen skulle vel illudere galskapen og kaoset, hos hovedpersonen? Og i samfunnet?...Både Woodstock, Vietnamkrig flakkes det inn på. Etter endt road-movie-trip, eller syre-trip kjøres advokaten til flyplassen i great style. Jeg skimtet kanskje noen antydninger til ett eller annet; men den hadde vel ikke noe klasse over seg i nærheten av det man finner i The Great Gatsby, eller American Psycho...men kanskje filmen ikke stilet etter noe annet enn å vise tilgrising av hotellrom og en syk reporter-trip...tror nok roman-formen greide dette bedre. Her ble det mer litt håpløs "bløtkake-humor" ut av det, synes jeg. Med en del velvilje kunne jeg vel ta poenget….. Ser det er mange kritikker på den, liker helst å gjøre meg opp en mening selv,men klikket på en tilfeldig review etter at jeg hadde notert ned mine tanker…og ser at de sammenfaller med denne.
Det var raskt tempo på den psykedeliske dop-trippen, en fotograf var også inne i bildet uten at det gjorde det mer lærerikt. (Var det en slik trip Ari Behn skulle/var på?)
De dro for å finne The American Dream sier hovedpersonen. Jeg synes ikke kritikken av dekadens og forfall, hippieopprøret og jakten på drømmen ble helt vellykket karikert i filmen.
Kanskje den hadde et tilnærmet tema som i American Psycho ...ikke godt å si, men da er AP mye bedre laget..
Dette var vilt og rotete og ustrukturert... formen skulle vel illudere galskapen og kaoset, hos hovedpersonen? Og i samfunnet?...Både Woodstock, Vietnamkrig flakkes det inn på. Etter endt road-movie-trip, eller syre-trip kjøres advokaten til flyplassen i great style. Jeg skimtet kanskje noen antydninger til ett eller annet; men den hadde vel ikke noe klasse over seg i nærheten av det man finner i The Great Gatsby, eller American Psycho...men kanskje filmen ikke stilet etter noe annet enn å vise tilgrising av hotellrom og en syk reporter-trip...tror nok roman-formen greide dette bedre. Her ble det mer litt håpløs "bløtkake-humor" ut av det, synes jeg. Med en del velvilje kunne jeg vel ta poenget….. Ser det er mange kritikker på den, liker helst å gjøre meg opp en mening selv,men klikket på en tilfeldig review etter at jeg hadde notert ned mine tanker…og ser at de sammenfaller med denne.
Det er sjelden jeg ser en roman som er filmatisert uten å lese boken først, det har jeg da altså ikke gjort på denne….og jeg kan godt tenke meg at boken er mye bedre, kanskje i god, gammeldags Jack Kerouac beat-stil.
Filmen vurderer jeg til terningkast : 3+
Filmen vurderer jeg til terningkast : 3+
Her er noen videoklipp fra filmen, de gir kanskje litt hint om hva slags fim dette er:
Posts
.png)
.jpg)
No comments:
Post a Comment