Friday, 14 August 2015

Tanker om film - Still Alice: Filmatisering av Lisa Genovas roman Still Alice


Originaltittel: Still Alice
Genre: Drama
Skuespillere: Julianne Moore, Kristen Stewart, Alec Baldwin, Kate Bosworth, Hunter Parrish
Regi: Richard Glatzer, Wash Westmoreland
Manus: Richard Glatzer, Wash Westmoreland
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Musikk: Ilan Eshkeri
Produksjonsselskap: BSM Studio, Lutzus-Brown, Killer Films, Big Indie Pictures, Shriver
Produksjonsår: 2014
Lengde: 1 t. 41 min.
Filmen bygger på Lisa Genova sin første roman av samme navn Still Alice fra 2007. Jeg lånte DVD på biblioteket

 Still Alice - kort omtale fra Filmweb:

Alice Howland er en kjent språkprofessor som begynner å glemme ord. Hun får den knusende diagnosen tidlig Alzheimers. Det blir en kamp for å holde kontakten med den hun engang var. Julianne Moore, Alec Baldwin og Kirsten Stewart er blant de medvirkende i dette sterke dramaet.
Som 50-åring har Alice Howland (Julianne Moore) alt. Hun er professor i lingvistikk, har mann og tre voksne barn.
Over en lengre periode merker hun at hun begynner å glemme ord. Gjerne midt i forelesninger. Hun går til en neurolog og får etter hvert diagnosen tidlig Alzheimers demens.
Det blir en kamp for hele familien hvor de får de sterke båndene sine testet.
Alice forsøker å holde kontakten med den hun engang var, og å kunne fungere i hverdagen så lenge som mulig. Hennes kamp er både skremmende, hjerteskjærende og inspirerende.


 

Mine tanker om Still Alice:

Still Alice ble filmatisert i 2014 - manuset er  skrevet og regissert av Richard Glatzer og Wash Westmoreland - grunnlaget var  Lisa Genova bestselger-roman Still Alice fra 2007 - foruten å være forfatter så er Lisa Genova utdannet i nevrovitenskap - slik har hun et godt fundament for å skrive denne boken.
Noen av skuespillerne
Alice 50 år og midt i livet -  professor i lingvistikk -  går fra å være ekspert på ordene til å miste det viktigste arbeidsredskapet sitt - det første tegnet kom under en forelesning der hun plutselig mangler ordet hun skal bruke - små tegn av glemsel og stedforvirring fører henne til legen som konstaterer Alzheimer - en form som er arvelig. Julianne Moore tolker denne vanskelige rollen på en utmerket måte.
I alt det negative som følger med sykdommen som raskt griper om seg, er det et positivt element i det hele - nemlig hvor praktisk og realistisk hun møter sykdommen og den nye familiesituasjonen.
Alec Baldwin spiller ektemannen som også må innstille seg på et annet liv - det er ikke alltid lett å vite på hvilken måte man støtter best.
Noen bilder fra filmen:



Om det er helt troverdig at man møter denne skremmende sykdommen på en så fornuftig måte som Alice og familien her gjør,  er vanskelig å si - kanskje kan dette være noe å ta lærdom av for andre som kommer opp i lignende situasjoner. Alice er i hvert fall umåtelig flink til å møte denne sykdommen på en behersket og fornuftig måte.
Fokuset i denne filmen er Alzheimer-personen mer enn familien rundt - og her føltes det faktisk som om vi tok del i Alice's nye liv - hennes bekymringer, forvirring og problemer - mon tro om det er slik Alzheimer-pasienten føler det? Troverdig var i hvert fall Julianne Moore's fremstilling av dette.
Hun formidler også dette med skam som sykdommen fører med seg  - når man oppfører seg merkelig, ikke har ord, ikke vet hvor man er osv - Alice sier hun ønsket hun hadde en sykdom som ikke førte slik skam med seg -  kreft for eksempel.
Et gripende høydepunkt i filmen blir Alice sitt foredrag eller tale til en stor skare som blir opplyst og rørt over hennes og andre pasienters situasjon - Alice har skrevet ned hele talen tidlig i sykdommen og leser opp manuskriptet, samtidig som hun bruker markerings-penn og merker av etter hvert det hun sier - så slipper hun å tulle med å gjenta seg selv.

En ganske realistisk filmatisering av en skremmende sykdom som rammer ikke bare den som får den, men også hele familien rundt.
Hovedpersonen Alice har forberedt seg godt, hun har laget seg små "programmer" på mobilen sin som skal hjelpe henne å huske nødvendige "opplagtheter" i hverdagen - hun spiller også inn opptak med seg selv når hun  enda er frisk nok til å fortelle og vise hvem hun er.
Richard Glatzer, en av manusforfatterne, led av  en motorisk nervesykdom (Amyotrofisk lateralsklerose  - ALS) da han jobbet med dette, og kunne identifisere seg med en del av problemene Alice opplevde - interessant var det med den "moderne" bruken av mobil og laptop som Alice kunne ha nytte av - (Glatzer døde i  mars 2015, 63 år gammel)
Alice i filmen vil formidle at hun er "Still Alice" ett eller annet sted inni den nye "personligheten" - alt det rare og fremmede som hun blir til etter hvert, det er ikke henne - det er sykdommen.

Historien griper en når Alzheimer-sykdommen blir personliggjort gjennom et menneske på denne måten - det er ikke mange personer vi følger, men både den lille familien og leger og kolleger som omgir Alice blir fint tolket av skuespillerne - likevel, føles det som vi ikke kommer helt innpå persongalleriet - det blir litt overfladisk.
Jeg sammenligner denne filmen med Alice Munro's Away from her - som også handler om en kvinnelig hovedperson som rammes av Alzheimer - filmen bygger på en novelle av Alice Munro -  den hadde en helt annen vinkling - og den grep meg nesten mer, den var mer intense og nærgående synes jeg.
Men Still Alice er også en film man vil huske - både på grunn av det viktige temaet og på grunn av gode skuespiller-prestasjoner.
Filmen er opplysende og verd å se, jeg gir den et sterkt Terningkast:4


Her er et lite video-klipp fra filmen:
 

2 comments:

  1. Har ikke lest boken, men kanskje jeg skal tutle meg avgårde til kinoen og få sett denne? Takk for tipset Randi!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, tror du vil like denne Tine - den står ikke særlig tilbake for boken - en annen film om emnet vil jeg også anbefale: Away from her (etter en Alice Munro novelle)- om du ikke har sett den da.....

      Delete