Tanker om bok - Even Sandvik Underlid: Det nye Cuba - Reisefortellinger

Tittel: Det nye Cuba
Forfatter: Even Sandvik Underlid
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 367
Forlag: Forl. Manifest
Språk: Norsk Bokmål
ISBN: 9788292866412
Kategori: Reiseskildringer

Nyttig informasjon: 
En klargjørende artikkel av forfatteren i Aftenbladet.
Bakgrunns-stoff fra overgang.no
Den Cubanske befolkning
Cuba-guiden
Wikipedia - Cuba

Fra Forlagets side:

Det nye Cuba - reisefortellinger
"Her er den! Den uunnværlige Cuba-boka for reise- og leselystne.
I Det nye Cuba tas vi med til reggaetonsosialismens land. Vi blir kjent med de regimetro og kritiske stemmene, drikker kraftig svart kaffe med filmregissøren Fernando Pérez, forfatteren Leonardo Padura og Aleida Guevara, datteren til revolusjonsikonet «Che».
Forfatter Even Underlid nyanserer svarthvitt-bildene, og viser fram et komplekst og motsetningsfylt Cuba. En romantisk island in the sun eller et brutalt diktatur? Fra hverdagshistorier til historiske analyser: Det nye Cuba byr på morsomme og bilderike reisefortellinger fra den myteomspunne øya i Karibia."

Mine tanker om Det nye Cuba:

Jeg skal ikke ta på meg å gjengi innholdet i disse reisefortellingene, jeg vil bare trekke frem noe av det jeg fant interessant.
Boken inndeles i seks "bolker" - med en spennende liste over "steder" til slutt samt en nyttig litteratur-liste i tillegg:

Forord s.7-9:
Forfatteren avslører at han hadde hatt en romantisk forestilling om en "Island in det Sun", men fikk en endret oppfatning etter hvert av det spennende, komplekse motsetningsfylte Cubanske samfunnet.
Ankomsten s.11-20
Morsomt å ankomme Cuba med forfatteren, til flyplass og sjekk, med etterfølgende innkjøring til Havanna i en gul Renault.
Vi blir introdusert til det myteomspunne landet som hører til Antillene og blir kalt "Den sovende krokodillen" - slik landet tegner seg av lik en krokodille på kartet:  

Vi blir minnet om slaveimporten fra Afrika, en viktig arbeidskraft i sukkerproduksjonen som i 1860 utgjorde 1/3 av verdens totale produksjon, og at i dag har det gått sterkt tilbake med "sukker-suksessen", mens tobakk-industrien har holdt koken.
Ikke reklame for utenlandske varer, blir vi også informert om, og at det er mange exil-cubanere som stadig oppsøker sitt hjemland på ferie-besøk.Man undres også litt over den vekt som legges på politikk da alle bygninger og viktige steder er gitt navn med politisk tilknytning. (José Marti International Airport i Havanna)
Revolusjonsplassen med det 142 meter høye monumentet over José Marti blir nevnt.

Memorial José Marti - Havana

Den neste delen av Reisefortellinger er: Havanna sentrum (s.23-103)
Her merket jeg meg at man ikke bør spørre etter Papaya om man ønsker å kjøpe det, men heller bruke Fruktabomba, da Papaya er slangord for det kvinnelige kjønnsorgan, da er det kanskje å foretrekke å spørre etter en "bombe"
Og frukt er uten sprøytemidler, de driver utstrakt økologisk. (Kanskje en nødvendighet, da sprøytemidler er dyre.) Og jeg lærte at Tortilla er en omelett, og "Stars&Stripes T-shirt er populære å ha på seg, selv om ikke USA er populært.
Det er forfall over alt, og man trenger ikke ta av seg sko når man besøker folk, men sandaler på diskotek bør man ikke ha på seg. Cubanerne er stort sett blide og sosiale mennesker og de liker alle pastell-farger.
Vi får videre høre at landet går inn i en krise rundt 1990, det har sammenheng med "oppløsningen" av Øst-Europa. Gorbatsjov kom på besøk i 1989 og  Castro likte ikke hans Glasnost og kurs-skifte. Castro strammet inn og økonomien kom i fritt fall etter Øst-Europas oppløsning. Det ble nedgangstid, sult og vitamin-mangel. Folk dyrket grønnsakhager på takene for å få et tilskudd til maten, mange giftet seg med utlendinger for å komme bort; andre gikk inn i prostitusjon for å holde fattigdommen borte. Flukten fra Cuba økte - i 1994 var det 75.000 som prøvde ta seg til USA. "Av vodkaen er bare bakrusen igjen"- hører man i den Cubanske "song-writer" Frank Delgados sang. I sammenligning til disse kriseårene hadde Cubanerne levd i sus og dus i Sovjettiden, med lån og støtte fra Storebroren i Øst - med demokratiseringen i Sovjet kom nå nedturen.
Her nevnes grunner til at ikke et regime-skifte kom på Cuba, slik som i Øst-Europa:
Revolusjonen var ganske "ny og ung" der og den hadde tross alt gitt folk mye - Castro var karismatisk og populær (og det var ikke de politiske toppene i Øst-Europeiske land) - Cuba er en øy og lettere å ha kontroll over - Cubanerne sammenlignet seg med fattige latin-Amerikanske land, og da kom de ut ganske "well-off" og følte de hadde grunn til å være fornøyde - mens folkene i Øst-Europa sammenlignet seg med landene i Vest-Europa - og da fant de at de ikke hadde grunn til å være fornøyde.
Vi får vite at Cubanerne kan greie seg på 100 kroner i måneden - "La Libreta" oppviser en lang liste med basisvarer fra staten som de har "krav på", det er et slags rasjonerings-system som gjør at alle kan holde seg over sultgrensen, mye er gratis fra staten - så slik blir Cuba det eneste Latin-Amerikanske landet som er fritt for kronisk underernæring. Når kvoten av rasjoneringsvarer er oppbrukt, kan de også kjøpe tillegg til langt høyere pris; og mange kjøper og selger videre - svartebørs-handelen florerer.
I det politiske liv ser det ut til å fungere noe friere enn i den gamle Sovjet-staten; man trenger ikke være parti-medlem for å bli valgt og det finnes mange opposisjons-grupper. Noen får til og med støtte fra USA. Videre la jeg merke til at mange kunne tjene penger på å leie ut vakre hus som var etterlatt av rike exil-Cubanere.
Mye fjernsyn-titting ser det også ut til at folk er opptatt av, det er billig underholdning og gir grunnlag for sosiale samtaler i etterkant. Men TV-stasjonene ser ut til å være ganske overvåket når det gjelder innhold.
Jeg legger merke til at landet er trygt å ferdes i kanskje uten vestens vold og kriminalitet, folk haiker trygt og hyppig over alt - til og med ambulansene blir det haiket med.
Boken gir også et nyansert bilde av folks tro, her finner vi også et mangfold fra katolisisme, til afrikanske guder, overtro og spiritisme og New Age i skjønn forening. Abakua "bevegelsen" er også vel kjent.

Nytt for meg var det store innslaget av kinesisk innflytelse, årene 1847-1874 var preget av kinesisk jobb-innvandring.
Jeg lærte også at Cuba og Norge har det til felles å satse på gjenvinning av aluminium - Og at overvektige øker tross magert utvalg i butikkene. (43% overvektige)
Vi blir også minnet på den "skammelige" USA-handels-blokaden av landet som har vart i 50 år tross stadige innsigelser fra FN - forfatteren gir en grei utredning rundt dette problemet.Det innrømmes at interne problemer også er en sterk medvirkende årsak til en svak utvikling, lite nye bedrifter og en ineffektiv jordbrukspolitikk. Men her peker forfatteren på et "gode" ved USA's blokade: Den har skapt samhold i landet, en samling mot "en ytre fiende" - Og stort sett ser folk ut til å greie seg rimelig bra. De nyter sitt "nasjonale" spill Domino med iver og alvor, eller lytter til eller utøver reggaeton på et høyt nivå.
Gamlebyen (s.103-179: Her var det spesielt fascinerende å lese om Fidel Castros innflytelse og aktive inngripen i samfunnet, man bør vel imponeres over hans skolepolitikk og utryddelse av analfabetismen.
Vedado (s.179-268): Gir et innblikk i Hippier og hipstere i det alternative Havanna. En glimrende skildring av mennesker forfatteren møter på sin veg og et spennende kulturelt og sosialt myldrende liv.
Den siste delen av boken Guantanamera baklengs (s.269-352) fant jeg spesielt interessant. I sitt møte med Aleida Guevara, datteren til Che Guevara får han denne interessante uttalelsen fra henne (selv om hun ikke "tegner noe gloriøst bilde av landet sitt"): Men hun liker ikke at utlendinger og utenlandske medier forteller cubanerne hva som må gjøres i landet deres.
'De besøker landet en måned eller to, og så har de alt løsningen på alle problemene. Jeg forteller ikke deg hva du skal gjøre i ditt land. I mine øyne er det for eksempel tullete at europeiske land har konger. Hvorfor holde fast på føydalismen, samtidig som dere har en utviklet kapitalisme? Men det er deres valg.' (s.304-305)

Jeg skal ikke her gjenfortelle hele innholdet av denne ganske omfattende reiseskildringen, jeg vil bare konkludere med at alt var egentlig spennende og lærerik lesing.

Før jeg tok fatt på Underlids Reisefortellinger må jeg innrømme at jeg hadde lest noen bøker på forhånd - da mest  historiebøker, og i tillegg undervist i historie på videregående nivå om revolusjonen, Cuba-krise,  kald krig osv. Men nå gleder jeg meg til å oppleve litt av landet selv - føler faktisk at jeg har fått en fin forsmak på det gjennom Underlids engasjerende og "klartenkte" reisefortellinger fra landet. Boken føles veldig genuin og saklig, politisk nøytral, samtidig som det er spennende og engasjerende lesing - den levendegjør forholdene, man får med seg litt fra fortiden og mye fra nåtiden. Forfatteren setter ting i det rette perspektiv og gir leseren en utvidet forståelse av landet - man føler seg virkelig hensatt i den fascinerende Cubanske verden. Jeg har for så vidt anskaffet flere reise-guider og annen litteratur om landet, men jeg føler at denne boken ga meg noe spesielt - når jeg kommer til Cuba selv, vil det vise seg om jeg evner å se landet gjennom egne øyne og erfaringer - eller om jeg er "forført" av denne fengslende reiseskildringen og ser alt fra dens synsvinkel. Forhåpentlig vis sammen-faller mitt syn på land og folk med det jeg opplever gjennom "Det nye Cuba".
For meg var denne boken så interessant at jeg  vurderer den til terningkast: 6
Jeg har ingen egne bilder fra Cuba enda, men foto-venninne Helena har vært der, og jeg fikk lov til å vise noen av hennes spennende bilder derfra:

Photo:HelenaN©

Anita har også omtalt boken

Etterord 1: Nå har jeg besøkt det eventyrlige langdet og legger en del bilder på min Flickr
Etterord 2: Her kommer min reise til Cuba - en beretning i fem deler

• Cuba - En rundreise - Mars 2016 - Del 1: Havanna
• Cuba - En rundreise - Mars 2016 - Del 2: Pinar del Rio - Fuster's kunst - Viñales - Cayo Levisa
• Cuba - En rundreise - Mars 2016 - Del 3: Central Australia - Playa Girón
• Cuba - En rundreise - Mars 2016 - Del 4: Cienfuegos - Trinidad
• Cuba - En rundreise - Mars 2016 - Del 5: Sancti Spiritus - Santa Clara - Memories Jibacoa

 

Tanker om bok - Jon Fosse: Olavs draumar

Tittel: Olavs draumar
Forfatter: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
Sideantall: 80
Innbundet
Språk: Nynorsk
Utgivelsesår: 2012
Så kom endelig oppfølgeren til Andvake: Olavs draumar - konge eller fattigmann, høy eller lav - vi har alle lov til å drømme.(Min omtale av Andvake)

Samlaget om Jon Fosse

Fra forlaget:

Alida og Asle kom i Andvake til Bjørgvin der ho fødde eit barn.
I Olavs draumar forlet dei byen, men Asle, som no vel å kalla seg for Olav, vil dra attende til Bjørgvin for å kjøpa ei gåve til Alida. Men det går ikkje slik han drøymer om.
Olavs draumar er ei draumelik, urovekkjande og klaustrofobisk forteljing, mest som ei bibelsk likning. Med sitt enkle og ladde språk skapar Fosse ei lysande skildring av kjærleiken mellom dei to unge.
Han går inn i svingen, og inn i svingen komen kan han sjå i fjorden, tenkjer Olav, for no er han Olav, ikkje Asle, og no er Alida ikkje Alida, men Åsta, no er dei Åsta og Olav Vik, tenkjer Olav og han tenkjer at i dag måtte han gå til Bjørgvin og få ærendet sitt der gjort.

Mine tanker om fortellingen:

Historien om Asle og Alida, det unge paret i Andvake fortsetter her. I første fortelling var de på flukt hjemmefra, Alida skal føde, men i "jule-evangelisk symbolikk" finner de ikke rom noe sted, Asle begår en udåd for å skaffe dem tak over hodet. Sønnen deres fødes og kan gi næring til et nytt liv, en arv og tradisjoner som skal gå videre, drømmer som skal oppfylles. Men det ble visst ikke så enkelt - nå må de leve i skjul og i redsel for å bli avslørt.  En fortid innhenter dem. Det som burde være vakkert blir dratt ned i rennesteinen, Alida blir kalt hore, kjærligheten blir tråkket på, og Asle/Olav blir fratatt retten til å leve. Her er det den tunge lagnaden som seirer, en fatalisme man ikke kan rømme fra. Trist - er det samfunnskritikk eller er det menneskets lodd Fosse tar for seg her? Jeg likte bedre Andvake  - "å holde seg våken, å være på vakt" - den hadde tross alt noe lys i seg, komposisjonen og helheten i den var også mer fast - Olavs draumar fremsto mer som en "ekkel" spenningshistorie enn visjonære drømmer med håp i. At hovedpersonen i denne fortellingen heter Olav og ikke Asle understreker bare allmenngyldigheten og drømme-symbolikken, men også dette med å fornekte sin fortid - han skiftet navn, men det endret ikke noe - han kunne ikke rømme fra lagnaden sin.. Paret har nå søkt dekning på en øde gård utenfor Bjørgvin. Asle har en en tung byrde å bære og ønsker å skjule seg - men udåden blir ikke borte bare ved å skifte navn; selv ikke en udåd som den store kjærligheten og nøden fikk han til å begå.
Når han nå er på vei til Bjørgvin i et ærend igjen, der skjebnen endret livet deres da de var der første gang og Alida/Åsa skulle føde - er det som om skjebnen og samvittigheten innhenter han igjen - "Gamlingen" som går der som en formørkende skygge - kan han rømme fra han - kan Olav bli kvitt skyldfølelsen og udåden han har begått? Kan de legge dette bak seg, og begynne på et nytt og "renere" liv? Dessverre ser det ut til at Olav ikke kan rømme fra dette - hovedpersonen vår er kanskje ikke like sympatisk lengre, en uskyld er forsvunnet; en uskyld som ikke kan gjenopprettes eller bringes tilbake gjennom drømmer.
Jon Fosse ser ut til å ha brukt helgenkongen Olavs drøm på en ironisk måte her - kongen som drømte seg oppover en stige som strakte seg inn i himmelen mot en ventende Kristus før slaget på Stiklestad - eller Olav Åsteson i Draumkvedet
Kanskje vi likevel øyner Olavs drøm i slutten av denne fortellingen - der han svever mot en annen tilværelse og mot Alidas utstrakte hånd?....
Fattiggutten Asle/Olav har kanskje  ikke så mye til felles med helgenkongen, eller Olav Åsteson. Men det visjonære i drømmen står sterkt i Fosse sin fortelling også. Og kjærligheten til kjæresten er sentral i fortellingen - en kjærlighet som er lykken og drømmen å strekke seg etter, men samtidig har denne kjærligheten ført han ut i elendigheten og til udåden han har begått. Han trekkes mer og mer mot det mørke og stygge, den kjærligheten som skulle gjøre han til et bedre menneske ser ut til å føre han mer og mer på avveier. Og fortiden slipper han heller ikke unna, den forfølger han i form av denne gamle mannen som vet hva han har gjort.Og symbolikken på bok-omslaget? Armringen han kjøpte til Alida? En ring har ingen ende, den må man bare følge rundt og rundt...man slipper ikke ut av den. Asle/Olav så ut til å være fanget også - han måtte stå til rette for ugjerningene sine - men viser slutten av fortellingen et ørlite håp? Alida og vesle Sigvald lever videre, hvilken vei vil de ta inn på:
..."han kjenner reipet mot halsen og så høyrer han Alida seia at der er du, du gode guten min, du beste guten i verda, du er der, og eg er her.....Asle er eit svev, han er eit svev og så svevar det bortover den blått blenkjande fjorden og oppover den blåe himmelen og Alida tek Asle i handa og så reiser han seg opp og så står han der og held Alida i handa"
Jeg velger å se Alida og barnet som et fremtidshåp - så blir ikke denne fortellingen så tung og mistrøstelig.
I sammenligning med Andvake finner jeg at repetisjonene, det drømmeaktige språket, den manglende tegnsetting skaper noe av den samme atmosfæren som i den første fortellingen; men jeg føler at vi på en måte blir dratt inn i en mer usympatisk, "harsh" virkelighet i denne fortellingen. Olavs draumar er en sterk og gripende fortelling - men den når nok ikke opp til "storheten" jeg fant i Andvake - likevel - den er viktig og interessant å lese når man har lest Andvake. Disse to må nok sees som en helhet, denne siste står ikke helt på egne ben.....

Jeg vurderer den til terningkast: 4

Mine omtaler av Jon Fosse verker:

• Her er min omtale av "Et utvalg av hans verker":  Morgon og kveld, Nokon kjem til å komme, Sonen, Jente i gul regnjakke, Desse auga, Eg er vinden, Naustet,
• Her er min omtale av Andvake 
• Her er min omtale av Olavs draumar
• Her er min omtale av Kveldsvævd 
• Her er min omtale av Morgon og kveld

Tanker om bok - Gerd Hammerstad: En klegg i klisjéenes dal

Forfatter: Gerd Hammerstad

Tittel: En klegg i klisjéenes dal

Utgitt: 2012

Forlag:Stjernetrær forl.

Innb:Paperback

Språk:Norsk Bokmål

Sider:186

ISBN:9788230320129

Utgave:1. utg.

Genre:Romaner 

Hos bokkilden.no finner vi denne lille summary av boken: 
"Alenemor, Agnete, opplever at hun har begått en fryktelig ugjerning og at hun er blitt observert. Hun sammenligner denne ugjerningen med infame handlinger hun har utført i barndommen. I hele sitt liv har Agnete følt seg utenfor, andre forsyner seg nonchalant av alt og alle hun blir glad i: Kjæresten, venninnen, foreldrene, til og med blomstene i hagen. Hun klamrer seg til sin lille sønn Alex, og utvikler kompliserte strategier for å håndtere angst og ensomhet, mens hun nok en gang settes på prøve. Vi følger Agnetes vandringer langs Akerselva, møter hennes venner i nåtid og fortid, og følger hennes diabolske tankeverden og planer for å håndtere alle som på død og liv skal ta "folk i fra folk". Romanen har et humoristisk og skrått blikk på livet, samtidig som den er en dramatisk fortelling om et menneske som sliter med å skjelne drøm fra virkelighet, skape orden i kaoset og takle samfunnets krav om tilpasning."

Rose-Marie i sin Lietteratur og filmblogg har en omfattende og meget god omtale av romanen -  jeg henviser til den - og vil bare komme med noen enkle betraktninger her:
Det var spennende å starte på Gerds første roman - jeg merket med en gang at dette var noe originalt og kreativt - må innrømme at jeg i starten irriterte meg litt over alle klisjéene og flosklene - men så ble det klart for meg at dette var en del av konstruksjonen - jeg så ironien i det hele.
Det er fart og spenning over denne romanen. Og den har et visuelt og levende språk.  Gerd skriver i Oskar Braatens ånd, man tenker selvsagt på "Ungen" og Akerselva. Romanen ble bedre og bedre etter hvert …forfatteren skrev seg nærmest varm og skildret med innsikt både fortid og nåtid, slit og menneskelig tragedie.
Gerd får faktisk denne hovedpersonen til å tre veldig tydelig frem, vi føler med henne i ensomhet og søken etter kjærlighet, tilhørighet og mening i livet. Det er også en fin skildring av hovedpersonens relasjoner til "Fabrikkjentene" som hun prøver å gjøre til sine levende venner, til kollegene,  til "vennene" ved elva og ikke minst Agnetes forhold til sønnen Alex.
Gerd skriver på en underfundig, fin måte der hun ikke legger alt bart på overflaten - her overlater hun  til leseren å tenke litt selv og finne ut av det. Selv om det er mye drømmer og symbolikk i dette, så er skildringen av denne "forkomne" Agnes realisme i fin Oskar Braaten stil - en vellykket parallell til hans skuespill "Ungen" og livet på skyggesiden.
For meg var dette en meget positiv lese-opplevelse - det var flere grunner til det: En velskrevet liten roman med interessant innhold - jeg har lært Gerd å kjenne som en positiv person med sammenfallende interesser som mine (Filolog-utdannelse, Lesesirkel, "Hagegal" er også noe vi har felles) - Jeg har ofte vandret i det onrådet av Akerselva hun skriver om, fotografert der sammen Akam-fotovenner, og tur-gått med familie - et spennende område.
Gerd gir interessant bakgrunn-stoff til romanen på sin egen web-site - Stjernetrær -   ta en titt der.
Forfatteren i lesemodus - en modus hun er i svært ofte:

Her er et par bilder fra romanens setting som jeg har tatt for noen år siden:

Fabrikkjentene på Beyerbrua - Foto:RandiAa©

Ellen Jacobsens statue på Beyerbrua, den brua som Oskar Braaten kalte fabrikkpikenes bru. Dette er en av de eldste bruene over Akerselva. Den første brua har vært nevnt allerede i 1671, en gangbru som veveren Anders Beyer fikk bygd. Den nåværende bru er fra 1837 - etter en brann i 1976 ble den restaurert til den gamle utgaven og er i dag gangbru over Akerselva. Like i nærheten av brua ligger Hønse-Lovisas hus (Sandakerveien 2):

Hønse-Lovisas hus - Foto:RandiAa©

En riktig fin, kulturhistorisk og lærerik leseopplevelse - terningkast: 4-5
 

Tanker om bok - Niels Fredrik Dahl: Vi har aldri vært her før

Tittel: Vi har aldri vært her før
Forfatter: Niels Fredrik Dahl
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Oktober
Sidetall: 45
Isbn nr.: 9788249508860
Språk: NO 

Foto: Torunn Nilsen fra Forlag Oktober sin nett-side

Mine tanker om Vi har aldri vært her før:

Niels Fredrik Dahl sin siste utgivelse er diktsamlingen Vi har aldri vært her før. Det hadde da gått 12 år siden hans forrige diktsamling: Min tredje muskel  (1999).
Jeg har tidligere bare lest romaner og prosa-tekster av Niels Fredrik Dahl. Blant annet disse: På vei til en venn (2002), I fjor sommer (2003) og Herre (2009).  Den første romanen jeg leste var På vei til en venn - det er en roman som gjorde et sterkt inntrykk på meg - så vakker i all sin tristhet - det som har fascinert med mest ved denne forfatteren er det vakre og poetiske språket han bruker, derfor fattet jeg interesse for denne diktsamlingen da den kom ut.
Jeg leste denne over flere dager, måtte liksom dvele ved den, leve meg inn i stemningene, oppleve nærheten og kjærligheten som den handlet om.
For meg ble stikkordene: Å komme så nær et annet menneske som mulig, å utforske hverandre, å eksistere i et fellesskap, å gå veier sammen som man ikke har trått på tidligere, å vokse seg sammen…Det handler også om respekt og beundring for en partner. Diktene beveger seg på et åndelig plan, samtidig med at de er høyst fysiske og sansbare og sensuelle. Her er Eros og Agape til stede i høyeste grad. Når man leser disse korte diktene, føles det som man overværer en symfoni-konsert eller en sanselig ballettoppvisning. Han maler frem stemninger så man føler man er der fysisk til stede under lesingen. Så vakkert, så vakkert.
For meg handlet disse diktene også om å stå undrende overfor kjærligheten, lykken, lengselen…tenk å kunne skrive slik med vakre ord og patos, og det uten at det over hode føles klisje-aktig. Vi har aldri vært her før - blir en opplevelses-reise inn i noe spennende og dristig noe - dette er selvsagt helt subjektivt hva denne diktsamlingen ga meg.

Jeg vurderer den til terningkast: 5

Intervju med forfatteren
Anmeldelse i Dagbladet Kultur

"Vi har aldri vært her før" - Foto:RandiAa©

Mine omtaler:
Vi har aldri vært her før - 2011
Dette er et stille sted - 2017 
Mor om natten - 2017

Tanker om bok - Herman Koch: Sommerhus med svømmebasseng

Tittel: Sommerhus med svømmebasseng
Originaltittel: Zomerhuis met zwembad
Oversatt av: Hedda Vormeland
Produsert av: LBF
Utgitt: 15.03.2012
CD - Spilletid 11:11:08
Antall CDer: 9
ISBN: 9788242154095
Målform: Bokmål
Lest av: Anders Ribu

Papirutgaven er utgitt på Pax forlag, 309 sider, ISBN:9788253034874

Omtale på Lydbokforlagets side:

"Forfatteren bak suksessen«Middagen» er tilbake med nok en engasjerende og medrivende psykologisk thriller.
Marc Scholler er den hyggelige fastlegen til de rike og berømte. Han blir invitert på premierer og lanseringer, grillfester og bursdager. En dag dukker skuespilleren Ralph Meier opp på legekontoret, og det tar ikke lang tid før Marc, kona og de to tenåringsdøtrene blir invitert til familien Meiers sommerhus i Frankrike. De to familiene tilbringer dagene med vin på bassengkanten og turer til det lokale fiskemarkedet – men ferien tar snart en uhyggelig retning ingen av dem kunne forutsi.
Herman Koch har igjen skrevet en nervepirrende roman som tar opp ubehagelige temaer på mesterlig vis. Hans forrige roman "Middagen" har vært en enorm suksess i en rekke land, og Koch har i lang tid ligget på topplista over mestselgende forfattere i Europa sammen med bl.a. Stieg Larsson, Tatiana de Rosnay og Stephenie Meyer.
«Strålende oppfølger til "Middagen"»
Humo
«Umulig å legge fra seg»
Het Parool
«Utrolig spennende, velskrevet, overraskende, hylende morsom – Herman Koch tar samtiden på kornet»
Vrij Nederland
«Den nyeste romanen fra Herman Koch er enda bedre enn "Middagen"»
Knack"

Herman Koch (f.1953) er både skuespiller og TV produsent. Selv om han startet som forfatter allerede i 1985 med romaner med alvorlige og tankevekkende temaer, var det romanen Middagen som virkelig slo igjennom i flere land.

Mine tanker om Sommerhus med svømmebasseng:

Jeg både gledet meg og gruet til å ta fatt på lyttingen av den andre romanen til Herman Koch - Middagen hadde vært en sterk og nesten opprivende opplevelse. Men jeg valgte å ta for meg hans neste roman også - grunnene var flere: Forfatteren skriver ualminnelig fengslende og engasjerende, man kan ikke unngå å bli revet med - Koch tar opp viktige temaer til debatt, temaer man kanskje i utgangspunktet ønsker å "stikke hodet i sanden" for i stedet for å tenke over de, men kanskje man trenger en slik oppvåkende provosering en gang i blant - en annen grunn til å lytte til romanen - det er Anders Ribu som leser, og han er en av mine favoritt-opplesere.

En liten kommentar til opplesingen: Jeg gikk rett fra lyttingen av Min kamp 6 (Knausgård) til "Sommerhus", begge innlest av Anders Ribu - jeg har lyttet til alle seks av Min kamp, og Anders sin stemme, har nesten blitt synonymt med Knausgårds stemme gjennom den prosessen, men her oppdaget jeg noe merkelig, innlesingen av "Sommerhus" synes jeg Anders har greid å gjøre en helt ny og annerledes vri på - opplesingen passet fantastisk godt til dette psykologiske dramaet, utrolig bra prestasjon - han levendegjorde hovedpersonen Marc Scholler slik at jeg følte han ble en person som jeg lærte å kjenne, selv om jeg på langt nær kunne identifisere meg med hans tankegang og holdning - takk til Anders Ribu for flott innlesing. Romanen ble en stor lytte-opplevelse.

Hovedpersonen i romanen er "i slekt med" den syke psykopaten som vi møter i Middagen. Selv om denne paranoide hovedpersonen kanskje på noen måter er hakket mer sympatisk. Man lurer også litt på hvor reelt det er det han opplever - hovedpersonens opptreden og handlinger er svært moralsk forkastelig. Men det vet nok forfatteren. Han er nok også denne gangen ut for å provosere. Sette etiske spørsmål under debatt. Som i Middagen er det også her snakk om hvem som har retten til å leve, skal vi lett kunne kvitte oss med uønskede elementer? Kan hovedpersonen, legens handlemåte og tankegang forsvares? Forståes? Hvordan løser vi etiske dilemmaer? Det er viktige spørsmål man kan diskutere og ta stilling til - de fleste vil nok ta avstand både fra  tanker og handling her - (man får litt assosiasjoner til en oppsiktsvekkende retts-sak som føres i disse dager)

Handlingen i denne romanen kan jo nærmest sammenlignes med et justismord også - jeg skal ikke røpe for mye, men mot slutten greier Koch å konstruere et "moment of surprise"- element i romanen.
Språklig flyter det hele ganske "vakkert", men her har man skildringer av de innerste, stygge tankene til et menneske - (om Knausgård brukte denne effekten blir nok hans tanker nærmest "søndags-skole" tanker i sammenligning med denne legens avskyelige oppfatning og tanker rundt sine pasienter), men som den store hykleren Marc er så greier han å holde den vakre overflaten sosialt akseptabel. Det merkelige er jo at hovedpersonen tross alt hadde en del sympatiske (menneskelige) trekk også... jeg synes hovedpersonen i Middagen hadde om mulig en enda mer forkvaklet karakter.

Jeg må karakterisere også denne Koch-romanen som en  "grusom, stygg" roman - men spennende, lesverdig, engasjerende - og faktisk viktig, det er den. Jeg er spent på andres synspunkter på denne.
 

Her er noen synspunkter fra NRK kultur - litteratur

Min evaluering av romanen blir omtrent som Koch's foregående:5

Se også min omtale av Herman Koch: Middagen

Tanker om bok - Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret

Tittel:Oppfinnelsen av Hugo Cabret
Original-tittel:The invention of Hugo Cabret
Forfatter:Brian Selznick
Oversetter:Johann Grip
Utgivelsesår:2008
Forlag:Cappelen Damm
Innbundet
Illustrert av forfatteren
Språk:Bokmål
ISBN:9788204138361
Antall sider:533

Brian Selznik

Forfatterens hjemmeside

Fra forlagets omtale:

"Hugo Cabret - en roman i ord og bilder
Brian Selznick
Den prisvinnende, kritikerroste boka bak Martin Scorseses eventyrlige Hugo.
Paris, 1931. Hugo er en foreldreløs gutt som gjemmer seg innenfor veggene i en av byens togstasjoner. Han stjeler det han trenger for å overleve, og holder klokkene på stasjonen ved like. Det har han lært av sin far, som var urmaker. Hugo har to ting etter faren: en høyt skattet notisbok og en gammel, ødelagt robot som faren prøvde å reparere mens han levde. Roboten sitter med en penn i hånden, klar til å skrive noe.
Det blir en besettelse for Hugo å finne ut hva robotens budskap er, og for å reparere den, stjeler han mekaniske leker fra en lekebutikk inne på stasjonen. Så blir Hugo oppdaget av innehaveren – en mann som viser seg å ha sine egne hemmeligheter.
Med sine 284 sider med originaltegninger, hvor han kombinerer elementer fra bildebøker, grafiske romaner og film, bryter Brian Selznick opp den gamle romanformen og skaper en helt ny leseopplevelse. Boka er en imponerende, filmatisk styrkeoppvisning fra en dristig og oppfinnsom historieforteller, tegner og bokdesigner.
Om forfatteren:
Brian Selznick (født 1966) er en prisvinnende amerikansk forfatter og illustratør av barnebøker. Han debuterte som forfatter med The Houdini Box i 1991 og har senere skrevet ytterligere fire bøker, i tillegg til at han har illustrert en lang rekke utgivelser av andre forfattere. For Oppfinnelsen av Hugo Cabret mottok han i 2008 Caldecott-prisen, USAs mest prestisjefylte utmerkelse for barnebøker. Boka har også blitt filmatisert av Martin Scorsese".
 

Mine tanker om Oppfinnelsen av Hugo Cabret:

Romanen starter med:
"En kort introduksjon
Historien du nå skal få høre, foregår under takene i Paris, i 1931. I den vil du bli kjent med en gutt som heter Hugo Cabret. En gang for lenge siden oppdaget han en mystisk tegning, og den forandret livet hans for alltid.
Men før du blar videre, vil jeg at du forestiller deg selv sittende i mørket, som når du er på kino. Sola stiger på lerretet, og du retter blikket mot en jernbanestasjon midt i byen. Du skynder deg gjennom dørene og inn i en ventehall som er full av mennesker. Etter en stund får du øye på en gutt i folkemengden. Han begynner å bevege seg gjennom jernbanestasjonen. Følg han, for det er Hugo Cabret. Han har hodet fullt av hemmeligheter, og han venter på at fortellingen hans skal begynne.
- Professor H. Alcofrisbas"
Etter en slik innledning - er det noe rart at man får lyst til å bla videre….?
En spennende og annerledes roman, fantastisk å bla i fordi den har praktfulle tegninger på 284 av sidene. Denne romanen kunne jeg ikke ha lyttet til i lydbok som jeg vanligvis gjør - det egner den seg ikke til - den er mer visuell enn auditiv.
Brian Selznik har gitt romanen en "ny giv" gjennom denne boken som ble en stor leseropplevelse. Og nå er den også filmatisert. Jeg har aldri vært noen leser eller tilhenger av "fantacy-litteraturen", men denne gikk rett inn som en riktig "hjerte-knuser" hos meg. Det er en av disse romanene som gir deg følelsen av at du blir løftet opp til et høyere plan - et plan hvor det er godt å være en stund - kall det en virkelighets-flukt, men det er en flukt som ikke er bortkastet, den etterlater seg en glede som varer lenge etter at siste blad er vendt i boken - og det er så absolutt en bok man vil ta frem igjen og repetere etter en stund…
Oppfinnelsen av Hugo Cabret (fra 2007) kan altså beskrives som mange ulike typer bøker i en - og da nesten halvparten av sidene er bilder, blir den en riktig flott billedbok også.
Selznik selv har sagt om den "not exactly a novel, not quite a picture book, not really a graphic novel, or a flip book or a movie, but a combination of all these things."
Inspirasjons-kilden for Selznik har vært Georges Méliès, og interessen for "automata", mekaniske dokkefigurer og maskiner. Romanen bygger på Méliès liv og virke.
På bokens innside-cover kan man lese:

Vi møter den litt mystiske 12 år gamle Hugo, han er foreldreløs og "hjemmet" hans er veggene av Paris jernbanestasjon og jobben hans er å passe klokkene. Han overlever ved å ta det han kommer over. Hugos far døde på en tragisk måte i en brann i en bygning hvor han uheldigvis var låst inne. Onkel Claude overtar Hugo, men også han dør på en tragisk måte. Hugo må greie seg alene og setter seg som mål å reparere en sak som faren hadde funnet. En autmaton som hadde tilhørt Georges Méliès.

Hugo alene og foreldreløs (s.88-89)

Han møter Isabelle i Bokhandelen (s.148-149)

Isabelle Méliès er også foreldreløs og bor sammen sin gudfar Georges Méliès. Faren hadde arbeidet med film for Georges. Nå blir hun Hugos venninne og tar del i hans eventyr. - Man får litt assosiasjoner til Dickens og Oliver Twist med denne historien.
Hugo har aldri vært i bokhandelen før. "Et behagelig glimt av det gamle livet hans dukket opp i tankene."(s.146).."Hugo husket også at faren leste for han iblant om kveldene, forunderlige eventyrfortellinger av Jules Verne, og en samling av H.C.Andersens eventyr. De var hugos favoritter. Han savnet at noen leste for ham"(s.146-147)
Foruten å være tiltrukket av bøker, automatonen og film er Hugo også fascinert av kortkunster og tryllekunster….han stjeler en bok i bokhandelen, (som han er så heldig å ende opp med å tilegne seg på lovlig vis fordi Isabelles venn Etienne oppdager det og betaler for den): Praktisk håndbok for kortkunster og illusjoner:

I bokhandelen (s.182-183)

I utgangspunktet er kanskje denne boken en barnebok, men den fenger nok like mye hos voksne. Samtidig med historien rundt konstruksjonen av den automatiske figuren, den mekaniske mannen, seiler filmhistorien og gamle filmer inn i historien…det er også tatt med illustrasjoner fra Georges Méliès filmer.
Og om opphavet til automatonen opplyser forfatteren at den finnes her.
Isabelles venn Etienne jobber i en kino og slik kommer Hugo og Isabelle inn i den spennende film-tilværelsen også.
Og nå har Martin Scorsese laget en storslått film av det hele.
Her er et par film-klipp:

Bilder fra filmen - som sies "hyller filmhistorien":

Jeg har ikke sett filmen enda, men skal se den, enten på kino eller på DVD.

Boken var i hvert fall høyst lesverdig, og ikke minst severdig:

Jeg gir den terningkast: 5

Etter-notat: Da er filmen også sett. 06.07.2015
Min omtale

 

Tanker om bok - Hugh Hollinghurst: Classical Liverpool - an inside story

Tittel: Classical Liverpool - an inside story
Utgitt:2011
Forlag:Liverpool History Society
Innb:Paperback
Språk:Engelsk
Sider:134
Format:21 x 15 cm
ISBN:9780955942822
Emne:Lokalhistorie,Kunst
Illustrated
Cover illustrations: St George's Great Hall window (top picture). Meleager and Atalanta (detail) from the studio of Paul Peter Rubens in the Walker Art Gallery. (in the middle, left) and hydria  with Dionysus, Athene, Apollo and Artemis in the World Museum. (Hydria is the vase or container used for wine or water)

From the back cover of the book:
Classical Liverpool: an inside story
"Classical Liverpool: an inside story explains and illustrates the glories of the Classical tradition inside Liverpool’s buildings. Like its predecessor, Classical Liverpool: language,sculpture and architecture, it includes Latin and Greek inscriptions, sculptural relief and architectural design. But an interior can afford to be more colourful and detailed than the exterior: St George’s Great Hall for example contains a wealth of Classical symbolism and allusion that expresses the aspirations and ideals of theVictorian era. Coloured illustrations and a detailed explanation are given of this, including the tiled floor, not often open to view.
In addition, the paintings of the Walker Art Gallery and the Greek vases in the World Museum add an extra dimension to Liverpool’s Classical scene, and these bring to life the
myths, legends and history of the Greco-Roman world. Most of the interiors are accessible and well known like the Port of Liverpool, India and Cunard Buildings, the Victoria Gallery,
Martins Bank, and the Picton Library; some are hidden gems like the Vines and Philharmonic Hotels; others have restricted access such as the Philharmonic Hall and the Hornby Library; a few are not open to the public like the Athenaeum, the Medical Institution and the Oratory. However, each chosen interior is illustrated in colour so that the riches of Liverpool’s Classical inside story can be fully understood and appreciated."

"Pantheon" dome  - Port of Liverpool Building - Photo:RandiAa©

Today I got this very nice little book that I had ordered. I have not read everything in detail yet, but it was so appealing that I had to take my time to a first browse through. I see that I must return to Liverpool and learn more about these places that I did not have time to seek out the last time I was there.
This is a kind of successor to Classical Liverpool - language sculpture and architecture. But here we go inside the magnificent buildings and museums. This little gem of an "art book" focuses on the details of architecture and decorations,  sculptures and paintings.
Incredible how much it covers just on 134 pages, the illustrations are good and descriptive. Some of the places the book deals with and gives us an interesting picture of: St George's Hall, Walker Art Gallery, World Museum, Mersey Docks and Harbour Board Building (Port of Liverpool Building), Cunard Building, Liver Building - and a lot more. The last 4-5 pages is a smart index of key words for a quick look-up of places and "items".

One of the buildings we "go inside" is Mersey Docks and Harbour Board Building (Port of Liverpool Building), described on pp.102-105. My photo above is from the dome inside this glorious building. On p. 102 is described some of the magnificent stained glass windows with symbols representing different countries "belonging" to the British Empire.:

Inside Port of Liverpool Building - Photo:RandiAa©

Port of Liverpool Building - stained glass windows - Photo:RandiAa©

Stained glass windows -  coat of arms - Photo:RandiAa©

"Colonies and protectorates have a standard design and may have a Latin motto" (p.102), then some of the mottoes are mentioned.

Port of Liverpool Building - inside the hall - Photo:RandiAa©

Port of Liverpool Building - "colonies in all directions" - Photo:RandiAa©

The dome from the outside:

Port of Liverpool Building -  Photo:RandiAa©

The Cunard Building, which I also visited is mentioned in the book, focusing on the classical and Egyptian decoration in The Board Room:

The Cunard Building -  Photo:RandiAa©

The Cunard Building -  Photo:RandiAa©

I highly recommend this interesting book for those who go for something special when visiting Liverpool - there is more to go for than football-matches.