Tanker om bok - Fredrik Backman: Mormor hilser og sier unnskyld

Forfatter:Fredrik Backman
Innbinding: CD 11
Utgivelsesår: 2014
Innleser: Grundvig, Kirsti
Spilletid: 13t. 25min.
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Norsk Bokmål
Originaltittel: Mormor hälsar och säger förlåt
Oversatt av: Einar Blomgren
ISBN/EAN: 9788202439040
Utgivelsesdato: 28.03.14

Boken er gitt ut i 2014 på Cappelen Damm.412 sider, oversatt av Einar Blomgren.ISBN/EAN:9788202414672

Fra forlagets side:

Elsa er snart åtte år og veldig veslevoksen. Mormor er Elsas beste venn. Og faktisk også hennes eneste venn. Mormor jobbet tidligere som kirurg, men nå kjører hun bil uten førerkort og står naken på balkongen og skyter på folk med paintballgevær. Folk sier at hun er gal. Men mormor har et hemmelig språk og et eget kongerike, Miamas, der alt er annerledes. Det er dit mormor tar med Elsa når Elsas foreldre blir skilt og når Elsa blir mobbet på skolen fordi hun er annerledes enn de andre. Miamas er deres fristed, helt til mormor en dag blir syk og får vite at hun skal dø.
Før hun dør, gir mormor Elsa en bunke med brev, der hun ber naboene sine om unnskyldning. Brevene fører Elsa til en leiegård bebodd av militante borettslagsmedlemmer, fanatiske kaffedrikkere, kamphunder, monstre, fylliker og helt vanlige sladrekjerringer. Men brevene blir samtidig opptakten til en historie der et barn forsøker å lære seg å akseptere at alle man er glad i en dag skal dø, og der hun gradvis får vite sannheten om både kongeriket Miamas og om mormor.
En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt.

Fredrik Backman fotografert av Kalle Assbring

Mine tanker om Mormor hilser og sier unnskyld:

Må si som sant er: Kan ikke huske sist jeg brukte så lang tid på en bok - lydbok her da. Men nå har jeg endelig  "gått ut" Mormor hilser og sier unnskyld. (Som tidligere nevnt: Lesetiden min er lytting til lydbøker når jeg går, trener, sykler osv) - det ble lange og dryge kilometer denne gangen, et par sykkelturer også. Og så har jeg den "uvanen" at jeg alltid fullfører en bok jeg har begynt på. - Men dette ble nok en skuffelse etter oppturen jeg hadde med Ove. Dette er nærmest en barnebok, eventyr og masse fantasi-fulle navn - og hvor mange ganger er navnet Else brukt i boken? Det må da være nesten tusenvis. Mange gode temaer kan man finne her - å leve i et "bo-felles-skap" og å respektere annerledeshet osv - men denne romanen  fikk ikke den godeste herr Backman til.....

Åtte år gamle, gløgge, tenksomme Elsa - hun er nok ganske spesiell sammenlignet med andre barn på samme alder, og mormoren er vel enda mer spesiell - og forholdet mellom disse to er betagende og rørende - men det kunne ha blitt så mye mer ut av dette forholdet mellom mormor og barnebarn - så fikk bare ikke Fredrik Backman helt dreisen på det denne gangen. Han greide ikke her, som i "Ove" å skape personer som når inn til en.... Her er det menge interessante temaer  - som barn og skilsmisse, steforeldre, nye søsken, spesielle naboer, og ikke minst barn og forhold til døden……det er jo noe som burde angå de fleste, men den barnslige måten dette er fortalt på, alt dette hemmelige språket, de rare fantasi-navnene, og eventyret om kongeriket Miamas virker så krampaktig - det blir bare ikke helt ekte…..

Greit nok å skrive om de som er annerledes, at ikke alle nødvendigvis bør være A4 mennesker i samfunnet vårt, men dette var unødig overdrevet - Mormor ble liksom ikke en virkelig person som fenget meg.
Språklig faller også denne romanen helt igjennom i forhold til hans Ove-roman - og så blir det hele også altfor LAAAAANGT og kjedelig.
Nei, jeg sier ikke mer om denne romanen - konklusjonen er i korthet at den ikke "varmet meg" slik Ove gjorde, litt synd det - får bare håpe at dette var en "glipp" av forfatteren, og at han i sin tredje roman vil nå Ove-høyder igjen......

Terningkast:3 

Forfatterens blogg
Metro intervju 
Wikipedia 
Aftenposten kultur 

Min omtale av En mann ved navn Ove 
 

Tanker om bok - Auður Ava Ólafsdóttir: Stiklingen

Tittel: Stiklingen
Originalens tittel: Afleggjarinn (Rosa candida), 2009
Forfatter: Auður Ava Ólafsdóttir
Forlag: Pax
ISBN: 9788253036410
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 266
Innbinding: ib
Oversatt av: Silje Beite Løken

Fra forlagets side (Pax):

Audur Ava Olafsdottir - Foto: Anton Brink

Audur Ava Olafsdottir
er en av Islands mest kjente og populære forfattere. Hun er lektor i estetikk ved Islands Universitet, har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Stiklingen er hennes tredje roman, og ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 2009. Olafsdottir fikk et voldsomt internasjonalt gjennombrudd da Stiklingen ble en leserfavoritt i Frankrike med flere prisnominasjoner og mer enn 230 000 solgte bøker. Boken er nå under utgivelse i over ti land, og er den første utgivelsen av hennes bøker på norsk.

Stiklingen
«Langsomt og lyrisk, steg for steg, skjærer boken helt inn til beinet i eksistensen: døden, naturen og kjærligheten, og viser hvordan ikke bare roser, men også mennesker, vokser og trives med den riktige pleien.»
Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

22 år gamle Lobbi vet ikke helt hva han vil i livet. Det eneste som er sikkert, er at han ikke vil studere, slik faren ønsker. Lobbi drømmer om å bli gartner og jobbe med roser – en lidenskap han delte med moren, som mot alle odds dyrket fram de mest fantastiske blomster i det karrige islandske klimaet. Med tre sjeldne rosestikling fra morens samling i bagasjen, setter han kursen mot et søreuropeisk kloster med en berømt, men forfallen rosehage. Etter en tid i klosterlandsbyen dukker plutselig Anna opp med lille Flóra Sól, datteren de fikk ved et uhell ni måneder tidligere, og Lobbi må brått forholde seg til sin nye rolle som far – og kanskje kjæreste.

Stiklingen er en fengslende roman om en ung manns reise mot større innsikt, mot seg selv og verden rundt ham. En medrivende, klok og sjarmerende road trip av en bok, med likhetspunkter både til Marie-Sabine Rogers Å telle duer og Jan Wieses Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede – men med en ekte islandsk vri.

Mine tanker om Stiklingen:

Tilfeldigheter fikk meg til å sette meg ned og lese denne boken fra perm til perm i dag - jeg hadde lånt den på biblioteket, og det var like før innleveringsfrist. Grunnen til lånet var at den kom opp på forslagslisten i Litteratur-forumet vårt  denne måneden - og jeg prøver alltid å skaffe meg alle bøkene som blir foreslått - slik at jeg har den "valgte" klar, når avstemmingen er over. Nå ble ikke denne førstevalget, men jeg hadde lest noen få sider i begynnelsen - og så var det dette med roser, stiklinger og dyrking som fanget min interesse. Har vært rosedyrker selv siden først på 1980-tallet - og når tema roser dukker opp i litteraturen, er bare det god nok grunn til å lese en bok.
I denne romanen møter vi mennesker som på mange måter har respekt for hverandre - I korthet handler romanen, som så mange andre romaner, om livet, om menneskelige relasjoner og om kjærlighet - Historien blir fortalt gjennom Arnltjótur Thorir, også kalt Lobbi, han er 22 år gammel og bor med sin far og så har han en noe tilbakestående tvillingbror som bor på institusjon. Disse har hverandre etter at moren gikk bort i en trafikk-ulykke.
 

Når romanen starter, ser det ut til at Lobbi står overfor en ny fase i livet - han er "på vei". Han går litt imot sin fars ønske om å starte på studier, han er heller interessert i planter og spesielt i roser, vil gjerne bli gartner, vil reise langt bort til et opphold ved en klosterhage i sør-Europa - og så har han fått en datter med Anna som han bare har hatt sex med en tilfeldig gang.
Han har sett datteren, men det er ikke snakk om noe fast forhold og forpliktelser enda....
Reisen hans blir en geografisk reise, og samtidig en reise inn i en ny livs-fase. Han har med seg hjemmefra tre stiklinger  av en  spesiell rose, en hvit rosa candida  - den skal ha åtte sammenvokste kronblader og er tornefri. Dette blir hans tilskudd til den berømte kloster-rose hagen - (men et annet lite tilskudd dukker opp litt senere, hans lille Flóra Sól)
Ved klosteret møter vi også pater Thomas, som blir en slags veileder for Lobbi - en "fargerik" person, om det går an å si det om en munk - i hvert fall har han en fargerik og lidenskapelig interesse for film.
I klosteret gjør han seg visse tanker ved å se på bildet av Maria og barnet i kirken - tenker på sitt eget barn. Livet er liksom blitt fullstendig på en måte - meningsfullt.
Rosehagen møter vi ikke før i kapittel 35, side 127. I dette rosariet finnes alle de gamle historiske, botaniske rosene: Det er rosa gallica, rosa alba, rosa g.mundi, rosa centifolia, rosa multiflora  og mange flere, og så rosa candida da - som han bragte med seg..
"De himmelske rosers prakthage".(s.128)
Så dukker Anna opp med barnet hans og han blir bedt om å ha barnet en stund mens moren skal ta eksamen. Så får han lære datteren å kjenne. Selv om Anna blir boende en stund og gjør studiene sine fra hans leilighet så er det han som tar hoved-ansvaret. - Og så får han vise barnet rosene og hun lærer å lukte på dem. Og hun er jo del av dette - hun er blomsterbarnet - heter jo Flóra Sól.
Og så var det mannen som kledde seg naken for kvinnen. Han kaller henne elskerinne sin. - Og ting skjer på en harmonisk måte. En stund i hvert fall. Og stiklingen?  Det er vel barnet som har brakt dem sammen.
Kvinnen (Anna) er ikke helt klar for dette, ikke enda i hvert fall. Men Lobbi tar livet på alvor - han steller hagen, han vasker tøy, han lager mat, han skifter bleier, han oppdrar barnet  - og  ja, han vokser selv som menneske på dette.
Selv om Anna plutselig "må" dra igjen så er livet på en måte blitt fullkomment for Lobbi - og avslutningen: det er stiklingen som har vokst og står der og lyser i kirkens korvindu. Og lyset fra korvinduet faller over stiklingen og lander på barnets kinn.
Dette er jo fullkomment - uansett hva som skjer videre.
Rosen og symbolikken her er vel hentet fra  Divina Commedia (Den guddommelige komedie)  hvor vi følger Dantes visjonære reise gjennom Skjærsilden, Helvete, og Paradiset. En stor rose visualiseres som symbol på guddommelig kjærlighet, en himmelsk enhet og fullkommenhet. Slik kan man dra symbolikken til "Stiklingen" dit hen at dette illuderer kjærlighet, og et fullkomment eller meningsfullt liv.

Illustrasjon til Dantes Guddommelige komedie - Paradiso Canto 31 av Gustave Doré

En riktig så god og søt og ufarlig roman var dette, enkel og varm - med et innebakt kjærlighetsbudskap. Den er faktisk gjennomsyret av kjærlighet på ulike måter, ikke bare kjærligheten til roser, men også kjærlighet mellom mennesker - for eksempel mellom Lobbi og datteren. Arnltjótur Thorir og datteren får nok et godt liv sammen og Flóras mor er der nok et sted i periferien. 
Nå kan vel dette helle mot vel mye "solskinns-historie" og harmonisk liv - kanskje har man behov for en slik fin liten historie av og til også - men "real life" er nok gjerne litt tøffere og mer problematisk for en alene-far enn dette.  Eller finnes det mange slike Lobbi-storier der ute?
Språklig er denne romanen på det jevne, men jeg vil nok si at den har et stemningsfullt poetisk drag over seg, det blir litt eventyraktig - men jeg finner den ikke klisje-befengt - den er absolutt "behagelig" å lese.
Terningkast: 4+

Og den handlet litt om roser  - og de symboliserer jo som oftest kjærlighet. Her er en samling av mine roser:

Foto:RandiAa©

Announcement : Året rundt med RandiAa - Noen glimt fra 17.mai 2014 i Trondheim

God utsikt på 17.mai - Foto:RandiAa©

Årets 17.mai - En historisk begivenhet - 200-års-feiring av Grunnloven vår - Program for dagen i Trondheim:

Se Noen Glimt fra 17.mai 2014 i Trondheim i bloggen Året rundt med RandiAa

Tanker om bok - Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time - Den merkelige hendelsen med hunden den natten

Tittel: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time
Forfatter: Haddon,Mark, Engelsk 1962-
Medvirkende: Tibber,Ben (innl.)
Språk: engelsk
Utgitt [London] : Random House Audio , 2003 . - 6 CDer (6 t)
ISBN:    978-1-85686-788-7

Fra forlagets side: 

(Gyldendal har gitt den ut på norsk i 2012, oversatt av Ove Steen)

Den merkelige hendelsen med hunden den natten
Mark Haddon
Den internasjonalt elskede bestselgeren om femten år gamle Christopher, som finner naboens hund drept
Christopher er femten år gammel og har Aspergers syndrom. Han kan veldig mye om matematikk og veldig lite om mennesker. Han elsker systemer, mønstre og sannheten. Han hater å bli berørt, og han hater fargene gul og brun. Han har aldri gått alene lenger enn til enden av sin egen vei, men da han finner naboens hund drept, blir verdenen hans snudd på hodet.
«Eksepsjonell på alle måter»
Sunday Telegraph
«En morsom, så vel som trist bok. Briljant»
Guardian
«Boken ga meg den sjeldne, grådige følelsen av at dette er så godt at jeg ønsker å lese hele med en gang, uten å kunne gjøre det, for da ville den bli ferdig for tidlig.»
Observer
«En bemerkelsesverdig bok … imponerende prestasjon og berikende lesning»
Time Out

Mark Haddon - Foto: Rory Carnige fra Gyldendal forlags side

Mine tanker om The Curious Incident of the Dog in the Night-Time:

Jeg lyttet denne på engelsk, den norske tittelen er: Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Tidligere har jeg lyttet til Noe til besvær (A Spot of Bother - 2006) Christopher er hovedpersonen i denne romanen og det er hans stemme vi hører i lydboken, denne lydboken er litt spesiell fordi vi hører stemmene til flere andre personer også, i tillegg til en del bakgrunnslyder - dette gjør historien ganske levende og engasjerende.
Som Christopher forundres over omverdenen som ofte føles fremmed og skremmende for han, forundres vi også over dette merkelige barnet - Mark Haddon levendegjør Aspergers syndrom for oss i denne historien. Skildringene lar oss leve med i denne forunderlige "tilværelsen".
Christopher kan ikke forestille seg andre menneskers tanker eller følelser, han mangler empati, og derfor er det mye som forvirrer og skremmer han i samvær med andre. Men han har måter å trygge "sin verden" på - han må ha orden og ryddighet, mønster og timeplaner og klokkeslett osv. Han er uvanlig begavet når det gjelder for eksempel  matematikk, naturfag og dataspill  - men sosialt er han temmelig hjelpeløs. Han misforstår andre menneskers intensjoner og handlinger, og derfor kommer han opp i mange vanskelige situasjoner som skaper enda mer utrygghet og frykt.
På mange måter har Christopher en merkelig innsikt i sin egen annerledeshet - han finner chatting med andre som meningsløst og bortkastet, men forstår at det er det folk vanligvis gjør - hans mangel på sosiale evner og det at han ikke stoler på fremmede, gjør at han ikke har venner
Samtidig som vi får et innblikk i Aspergers syndrom, viser Mark Haddon oss også en ung gutt som prøver å lære seg ting, til å greie ting på egen hånd - så det handler også om å vokse opp og finne sin identitet. Han har drømmer om en universitets-utdannelse, å kunne bo for seg selv. 
Et høydepunkt i historien er hans STORE reise på egen hånd til London, for å finne moren, som han trodde var død. (Skal ikke røpe for mye av handlingen her) - Men hans reise blir en slags "manndomsprøve" - her må han "bestå" den ene testen etter den andre, han må overstige grenser som han ikke har krysset tidligere - det er spennende å følge Christophers utrolige ferd her.
Christophers far er vel også en ensom person, han er på mange måter lik Christopher uten eksakt å lide av Aspergers. Han ser også ut til å streve med sine følelser og temperament, han takler ikke at ekteskapet gikk i stykker, men på samme tid er han en kjærlig og omsorgsfull far som gjør så godt han kan overfor Christopher - selv om sønnen gir han mange frustrasjoner. Han prøver å ordne hverdagen, måltidene og alt slik Christopher vil ha det - han beskytter Christopher og tror det er til det beste for han at han ikke vet at moren har dratt, det er enklere å si hun er død. Når Christopher oppdager løgnen, blir dette et stort vendepunkt for han - faren var jo det mennesket han kunne stole mest på.
Når tillit brytes ned, må den bygges opp igjen -
Mark Haddon evner å la oss se omgivelsene gjennom Christophers øyne - vi besnæres av guttens hang til å skape ryddighet i tilværelsen - når ustabilitet og uorden oppstår, setter han alt inn på å opprette "lov og orden" i sin tilværelse igjen - utrolig hvor mange metoder han har til dette - og skildringene her er i Mark Haddon stil: mye humor tross alvorlig tema.
Boken startet med mysteriet om hunden Wellington som var drept - og mye spinnes rundt denne "incident"
Og i slutten av boken er det også noen som dør, et lite kryp, men det kommer også en ny hund inn i bildet…..
For Christopher er dyr viktige, de er lettere å forstå, eller heller kanskje enklere å forstå enn mennesker - de "spiller ikke roller" slik mennesker i hans omgivelse gjør - hunder for eksempel knurrer tydelig når de er sinte, eller logrer med halen og viser glede, eller bjeffer når de vil ha mat, eller vil gå ut osv
Og dyr kan ikke lyve som mennesker kan -
Denne boken er en lærerik og givende roman som man ikke glemmer så lett. Både Christopher og hans far er skildret på en inntagende måte - man blir glad i slike karakterer.....
Og jeg slutter meg til Christopher's optimistiske "statement" til slutt:

I can do anything......

Og Mark Haddon er en forfatter jeg har sans for, både denne romanen og hans Noe til besvær kan jeg godt anbefale og merke med et terningkast: 6
 

Tanker om bok - Jo Nesbø: Sønnen

Tittel: Sønnen
Forfatter: Jo Nesbø
Produsert av: LBF
Først utgitt: 19.03.2014
Spilletid: 15:06:45
Antall CD-er: 12
ISBN CD: 9788242157935
Målform: Bokmål
Oppleser: Nils Ole Oftebro

 

Jeg brukte også papirutgaven:
Tittel: Sønnen
Forfatter: Jo Nesbø
Forlag: Aschehoug
Sider: 512
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
Salgsdato: 19.03.2014
ISBN: 9788203355936  

Fra forlagets side (Aschehoug):

Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene bak de store dramaene, enten de utspiller seg på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva. Dette er en skandinavisk "The Wire" i et forstørret hyperrealistisk Sin City-Oslo.

Sonny er en idealfange. I det moderne, fluktsikre fengselet Staten lytter han til de andre innsattes skriftemål og gir dem forlatelse for deres synder. Noen hvisker om at Sonny soner for andres forbrytelser.
Førstebetjent Simon Kefas er en politimann av den gamle skolen. Han har på samme dag fått en ny drapssak og en ny partner.
Sonnys far stod sin sønn og Simon svært nær. For Sonny var faren idolet, for Simon ungdomsvennen og kollegaen. Begges verden ble snudd opp ned da Sonnys far ble avslørt som korrupt og tok sitt eget liv.
Men en dag endrer et skriftemål alt.

Jo Nesbø - foto fra Aschehougs side - av Paal Audestad

Jo Nesbø, forfatter, musiker, siviløkonom, fotballspiller  - skrevet barnebøker, voksen-krim-bøker, mottatt mange priser, skaperen av politihelten Harry Hole, internasjonalt kjent med sine krim-bøker oversatt til 40 språk - og ja, hvem kjenner ikke han.
Mer info her, og på hans egen web-side.

Mine tanker om Sønnen:

Jeg har  lest alle tidligere utkommet "voksen-krim"-bøkene til Jo Nesbø, tror det blir ti bøker fra den første i 1997 (Flaggermusmannen) til den siste i 2013 - Politi - alle disse med hovedperson Harry Hole - den siste (Politi) så fylt av spenning at det nesten ble for mye i enkelte episoder - Nesbø er en oppfinnsom forfatter, dreier plottet hit og dit, forvirrer leseren skikkelig - i den siste med Harry Hole ble man veldig usikker på om forfatteren ønsket Harry levende eller død - jeg ble litt ambivalent til slutten, den var både positiv og negativ på samme tid - uten at jeg skal røpe for mye for den som enda ikke har lest Politi.Men her altså Sønnen -

En Nesbø-krim uten Harry Hole - noen vil nok savne han. Sønnen er  Sonny som da han var 15 år gammel fikk lagt sitt liv og fremtid i grus fordi den faren han beundret og var glad i, ble politimannen som "tok sitt eget liv" fordi han var en korrupt muldvarp - her skriver Nesbø ut noe av sin egen historie, han har fortalt at han som 15-åring fikk vite at hans egen far hadde stått på "den gale siden" i krigen - (Avsløringer og betroelser som Nesbø kom med blant annet i et Skavlan talk-show):

For å trekke frem det positive ved romanen først: Spenning så det holder, fart og action - og så er det Oslo da - kulissene trer klart frem, vi beveger oss på kjente steder, settingen blir dokumentarisk - for de som trives i Oslo og er kjent der - så vil man også ha glede av Nesbøs skildringer her - det hadde jeg. (Bor ikke i Oslo, men besøker byen ganske jevnlig)

En av hovedpersonene, tittelinnehaveren i Sønnen - Sonny - er også en tiltrekkende figur, liksom ikke helt av denne verden - sitter inne etter at livet falt i grus med farens "selvmord" - han soner for andres drap og ugjerninger, så er belønningen at han holdes med det dopet han "trenger". En overjordisk mytisk person - full av kjærlighet og rettskaffenhet, men også full av rettferdig harme, det er bibelens gamle pakt - øye for øye - som gjelder like mye som den nye pakts - "vende det andre kinnet til"….

Vi får også sympati for den trauste, tilsynelatende rettskafne politimannen Simon Kefas som hadde vært nær venn av Sonnys far.

Positivt er vel også Nesbøs grundige kjennskap til våpen, "underverdenen", rusmisbruker-miljøet, politietaten og etterforskningsmetoder - men mye går vel i tråd med amerikanske action-krim serier og storby-krim-fenomener - og noen vil se det positivt at dette er en krimroman som varer en stund den er laaang, positivt er det store spekter i persongalleriet, og skildringen av ulike miljøer.

Som tittelen allerede gir oss et hint om - så beveger Nesbø seg på "bibelsk grunn" så å si i denne romanen, både positivt og spennende det -  det er navnesymbolikk, og det er mye i handlingene som man kan dra bibelske paralleller til - Sønnen  - Guds sønn, en Kristus figur, en frelser - Sonny er utenomjordisk, faktisk også i stemmen på lydboken. Sonny - Sønnen - skal rydde ondskapen av veien, og ja - han soner til og med andres synder slik bibelens Jesus skal gjøre. Men fungerer dette godt i denne romanen? På en måte gjør det det - ideen, tanken med Guds Sønn - en Kristus-figur, soning, osv er jo velbrukt av mange forfattere - men her virker det til tider noe søkt og vel ambisiøst - spennende er romanen, men spenningen oppveier ikke at den er for voldelig og fantasifull etter min smak.

Og til tider går det etter min mening "over stokk og stein" som vanlig i Nesbøs romaner - kanskje enda mer i denne.

Og når man tror man nærmer seg løsningen, dukker det stadig opp nye spor, og nye retninger. Ustrukturert og svært rotete til tider - Det virker for meg som at Nesbø har skrevet i den hensikt rett og slett bare for å komme ut med en ny bok. Romanen kunne vært ryddigere, bedre gjennomarbeidet og komprimert - til tider spriker den i flere retninger, man får følelsen av kaos - kanskje dette er tilsiktet, for det er jo gjerne fullt kaos i den kriminelle underverden - Nesbø kan skrive så det fenger, denne hadde mye positivt iboende, men resultatet stod i hvert fal ikke til mine forventninger.
 
 Min vurdering ender på et knapt terningkast: 4


Mine omtaler av andre Jo Nesbø-bøker:

• Sønnen
• Blod på snø
• Mere blod
• Tørst 
• Macbeth  

Tanker om bok - Herbjørg Wassmo: Disse øyeblikk

Lydbok	Papirutgave
Tittel: Disse øyeblikk Forfatter: Herbjørg Wassmo Produsert av: LBF Først utgitt: 02.09.2013 Spilletid: 10:57:26 Antall CD-er: 9 ISBN CD: 9788242156525 Oppleser: Gjertrud Jynge	Tittel: Disse øyeblikk Forfatter: Herbjørg Wassmo Format: Innbundet Utgivelsesår: 2013 Forlag: Gyldendal Språk: Bokmål ISBN/EAN: 9788205456860  Antall sider: 384

Fra forlagets side:

Disse øyeblikk
Herbjørg Wassmo
Sterk selvbiografisk beretning fra Herbjørg Wassmo.
Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Herbjørg Wassmo - Foto:Rolf M. Aagaard

Mine tanker om Disse øyeblikk:

 Wassmo har jeg fulgt som forfatter helt siden "Tora-bøkene" kom på 1980-tallet.(Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet, Hudløs himmel). Jeg har lest det meste av det hun har skrevet med høydepunkter som Dinas bok, Lykkens sønn og Hundre år (Det var først i boken Hundre år - 2009 at hun avslørte overgrepene fra sin far) - skriver godt det gjør hun, men noe lystelig lesing er det ikke.
I etterkant av Disse øyeblikk ble hun også intervjuet hos Skavlan  (Skavlan 29.11.2013)
Jeg lyttet til lydboken, og brukte papirutgaven innimellom - denne romanen er en av de som vi nominerte til Bokbloggerprisen.
Herbjørg Wassmo fremstår alltid som ganske vemodig synes jeg, så absolutt ikke munter og lykkelig - og slik har hun vel også beskrevet seg selv i den svært selvbiografiske Disse øyeblikk - alle øyeblikkene fra hennes livshistorie som vi følger gjennom denne romanen er vemodige - selv ikke øyeblikket hun beskriver som sin vielse er skildret som en "lykkerus" for å si det slik.
Det som ikke kom frem da hun skrev om den incest utsatte Tora, har hun senere avslørt som noe som har preget henne for livet - forholdet til faren, en mann som aldri forstod hva han hadde gjort mot henne  - en bitterhet og et hat som grenset til morderiske tanker  - det er sterkt når hun forteller om dette i intervjuer, og det er sterkt å lese det i hennes selvbiografiske roman. - Men hevnen tok hun vel ut ved å skrive Disse øyeblikk - og hun hadde også tidligere "skremt han med skrivingen" - sier hun selv. Hun fortalte også hos Skavlan at hun skånet moren bevisst, ville ikke at moren skulle vite - da ville hun jo også miste moren, mente hun.
Det er ganske rystende å høre henne si at hun flagget da hun fikk vite at faren var død - hele romanen er nok preget av hennes bitterhet, mot menn generelt og mot faren spesielt - hun "skriver av seg primal-skriket" sier hun.
Det som fascinerer ved denne romanen, er også den geniale konstruksjonen - det er jo alltid slik at når man prøver å se på sitt liv retrospektivt, så er det aldri en sammenhengende "historie" vi ser for oss - nei, det er øyeblikksbilder av livet som passerer revy - i tillegg har forfatteren lagt inn visuelle drømmer, hun bruker Hamsun og hans kone Marie som inspirasjonskilde gjennom skriveprosessen og romanen, hun "kommuniserer" med disse og føler seg beslektet med dem, både åndelig og kanskje også geografisk i den storslåtte nord-norske naturen - ja, faktisk - naturbeskrivelser så jeg som lyspunkter i denne romanen - for jeg må innrømme - jeg blir aldri "oppstemt" av å lese Herbjørg Wassmo - det er for mye tungsinn og bitterhet som ligger der - men leser henne det gjør jeg like fullt, for hun er en betydningsfull og fengslende forfatter.
Som selverkjennende litteratur-forfatter står ikke Wassmo tilbake for norske mannlige kolleger som i senere år har utlevert seg. (F.eks Knausgård og Renberg)
Modig, ærlig og sterk føles hennes forfatterstemme her - det har også preget henne tidligere som forfatter, men her synes jeg modenheten og selvsikkerheten står sterkere enn i tidligere romaner - også språklig synes jeg denne er noe av det beste jeg har lest av henne - selv om hun i mange av "øyeblikkene" fremstår nokså "bitchy" av seg - til dels aggressiv, en traust, gammeldags "rødstrømpe" - kanskje reagerte jeg litt negativt på det jeg føler er hennes forakt for menn - menn som hun tydeligvis føler seg overlegen over - og som hun også vet å få frem tydelig i Disse øyeblikk. (Lurer på om dette er en bok mange menn vil lese?)
Hun gir  i denne romanen en gripende skildring av en kvinne som strever, studerer, jobber, sliter, mestrer, lider,lenter  - en kvinne i stadig kamp for å vise/bevise at hun kan - at hun kan være mor, yrkeskvinne, forfatter  - at hun kan ha meninger om både politikk og litteratur og samfunns-spørsmål - hun gir oss øyeblikk fra oppvekst, fra kvinnekamp, fra utvikling mot et selvbevisst, selvrealisert menneske - hun skåner ikke seg selv - det er en nokså avslørende og ikke alltid positivt fremstilling hun gir av seg selv, men hun er heller ikke skånsom mot eksmann, og andre menn hun har møtt i ulike sammenhenger eller  foreldre - vel er ikke disse personene navngitt, og boken er betegnet "roman" og ikke selvbiografi…..
Disse øyeblikk handler om å bli et fullverdig og stolt menneske til tross for en skambefengt barndom, til tross for å være "bare kvinne" - romanen handler også om å finne sin egen nisje som kvinne og som forfatter, om det å realisere seg selv, det å kjempe seg ut av mørket og inn i en bedre tilværelse, det å kjempe seg ut av fordommer, skrive seg ut av skam og hat.
"De siste øyeblikk" som er skildret i romanen var spesielt fine og tankevekkende synes jeg - En vakker slutt - et vakkert farvel med den som hadde stått henne nærmest i livet:moren. Og på en måte virket slutten, begravelsen som et befriende lyspunkt - rart å si det slik, men her er det håp - ved sin død gir moren "fri", altså datteren behøver ikke lengre bære inne med skammen og det som skjedde henne i barndommen - og i tillegg ligger håpet i den nye relasjonen og samhørigheten til et annet menneske, en ny livsledsager......
Det gjenstår å se om Disse øyeblikk er en roman som fører forfatteren inn i en ny periode - kanskje den avslutter et kapittel, en fortid, slik at kommende romaner får en lysere tone?......
Denne leseopplevelsen vurderer jeg til terningkast:5
 

Tanker om bok - Jussi Adler-Olsen: Alfabethuset

Tittel: Alfabethuset
Produsert av: LBF
Først utgitt: 03.02.2014
Originaltittel: Alfabethuset
Spilletid: 18:17:44
Antall CDer: 15
ISBN CD: 9788242157744
Målform: Bokmål
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Lest av: Ola G. Furuseth

Jeg brukte også papirutgaven:
Tittel: Alfabethuset
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Sider: 544
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Aschehoug
Målform: Bokmål
Salgsdato: 06.01.2014
ISBN: 9788203219740
Oversetter: Kirsti Øvergaard
 

Forlagets omtale:

"Alfabethuset" er Jussi Adler-Olsens debutbok - en krigsroman og en nervepirrende psykologisk thriller.

Det er annen verdenskrig, og de engelske jagerflygerne James og Bryan blir under et oppdrag skutt ned over Tyskland. De vet at de vil bli henrettet som spioner hvis de blir tatt til fange. I flukten fra tyske forfølgere sniker de seg om bord på et tog som er på vei hjem fra Østfronten med høyt rangerte SS-folk, som lider av granatsjokk. James og Bryan tar plassen til to døde soldater. Det de ikke vet, er at de er på vei til Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus som ligger langt bak frontlinjene. Deres eneste redning er å simulere sinnssyke. Men klarer de det, i måned etter måned, uten selv å bli det? Og er det bare James og Bryan som simulerer? Fluktplanene blir vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet av medikamenter og i tillegg deler sykesal med andre som kanskje har mistanke om at de ikke er hva de utgir seg for.

Jussi Adler-Olsen - Foto:Phillip Drago Jørgensen (Aschehougs side)

Mine tanker om Alfabethuset:

Rart å lese Jussi Adler Olsens første bok Alfabethuset fra 1997, som hans siste her i Norge, for den kom ut i år, 2014.
Carl Valdemar Jussi Henry Adler-Olsen er født i København 1950, han er forlagsredaktør, forfatter og oversetter. Krim serien han ble først kjent for i Norge startet han med i 2007, Kvinnen i buret var den første boken i den serien - nå også filmet - og det skal komme flere filmer etter hvert.. Jeg har lest alle i "Avdeling Q-serien", slik som disse:

De skal være de mest leste krim-bøkene i Danmark, solgt i mer enn 1,5millioner eksemplarer - og internasjonalt mer enn 10 millioner bøker, i over 40 land. Flere priser har det blitt for bøkene i denne Avdeling Q-serien. 
Da jeg startet på Alfabethuset (lydbok), trodde jeg det skulle være en "vanlig" krim-bok. Men den var nok noe langt mer. Jeg må si jeg hadde en del problemer med lyttingen av denne - ikke fordi den ikke engasjerte, snarere tvert i mot. Men den ble så grusom og sterk til tider, at jeg måtte "skru den av" og ta lange pauser for å restituere meg….(er nok litt pysete på slike tøffe saker.) Men etter hvert som jeg kom inn i problemstillingen, og skjønte mer og mer, så ble dette noe langt mer enn en krim-roman. De to engelske pilotene ble skutt ned og havnet i Alfabethuset, et sinnsykehus nærmest for tyske nazi-offiserer, med den gruoppvekkende opplevelsen det ble og den eksperimenteringen som foregikk der, med medisinering, elektrosjokk og umenneskelig behandling og eksperimentering med menneskeliv - i tillegg fikk de å gjøre med tre andre simulanter, rene djevler som pønsket ut grusomheter mot Bryan og James. (Årsaken til at "de tre simulantene" opptrådde på denne måten, skal ikke røpes her.)
I Alfabethuset må Bryan og James kjempe for livet, de må simulere sinnssyke for å leve. Den første delen av romanen foregår på dette sinnsykehuset - hvor den ene omsider greier å unnslippe og blir tatt hånd om av de allierte, mens den andre blir igjen til en skjebne verre enn døden. Bryan som flykter får et tilnærmet "normalt" liv, James som ble, fikk 30 år i helvete.
Del to av romanen utspiller seg 30 år senere, hvor Bryan får anledning til å dra til Tyskland igjen, det er OL i München som er foranledningen, og nå er tiden kommet til å oppspore og konfronteres med "djevlene" fra Alfabethuset - og ikke minst prøve å finne ut hva som skjedde med kameraten da de ble adskilt - Jeg må innrømme at jeg holdt på å gi opp mange ganger med denne - den var så vanvittig sterk på mange måter, men jeg er glad fordi jeg fortsatte. Her er det nok mange dypere lag i denne "krim"-boken. Forfatteren selv kommer med en epilog, som bekreftet det jeg hadde kommet frem til etter hvert - her er det ikke krigen og dens historie som er det vesentligste, men her er det sviket som står i sentrum. Det er vennskapet mellom to unge engelske gutter, og det er det store sviket som Bryan etter hvert skjønner at han gjør mot sin venn. (Jeg skal ikke avsløre for mye av handlings-innholdet her) - Dette sviket får livslang konsekvens for begge - det er noe Bryan skjønner han aldri kan bli kvitt. I tillegg er temaet behandlingen av psykiatriske pasienter - her får vi den mørke, umenneskelige siden av det som har skjedd (skjer?) innen denne siden av medisinsk behandling. Men altså: først og fremst SVIK - et svik som får følger for størstedelen av livet for de to hovedpersonene. Det er nå en gang slik at man kan ikke gå tilbake i tid og omgjøre handlinger - handlinger som får slike konsekvenser at man heller ikke kan reparere noe i ettertid. 

Denne romanen anbefales om man er klar for en tankevekkende og utrolig sterk lese-opplevelse, terningkast fra meg blir:5  

• Forfatterens hjemmeside
• Intervju med forfatteren

Tanker om bok - Jamie Ford: Sanger til Willow Frost - Litterær salong i Trondheim med Jamie Ford 28.01.2014

Tittel: Sanger til Willow Frost
Original tittel: Songs of Willow Frost
 Forfatter: Jamie Ford 
Forlag: Gyldendal 
Oversetter: Monica Carlsen  
Utgivelsesår: 2014
384 sider
1. utgave
ISBN/EAN:9788205457720

Biblioteket  har mye spennende å by på, ikke bare utlån av bøker.
I kveld var det Litterær salong med Siv Gøril Brandtzæg som skulle intervjue forfatter Jamie Ford, han er på Norges turne med lansering av sin siste roman Sanger til Willow Frost.
Vi benket oss på første rad (Britt, Anita og jeg - tre veldig bokglade damer), sammen med en ganske stor forsamling av (Jamie Ford)-bokinteresserte.

Forfatteren visste på forhånd at hans første roman - Hotellet på hjørnet av bitter og søt  - ble veldig populær i Norge - så han presiserte at han følte seg velkommen. (Innbydelsen så slik ut)

Siv Gøril Brandtzæg gjennomførte et meget inspirerende intervju, og fikk forfatteren til å lese flere spennende utdrag fra romanen.
Det inspirerte veldig til å ta fatt på lesingen/lyttingen av denne.

Siv Gøril Brandtzæg og Jamie Ford - Foto:RandiAa©

Jamie Ford leser fra sin siste roman - Foto:RandiAa©

Dette inspirerte veldig til å ta fatt på lesingen/lyttingen av Sanger til Willow Frost

Under intervjuet fikk vi vite en del om forfatterens etniske erfaringsbakgrunn, hans syn på sterke, interessante kvinner i sitt persongalleri, hans bruk av den mystiske, sentrale fortid som dukker opp i "nåtiden" - (dette gjelder både debut romanen og "Willow Frost")

Det er dette som interesserer forfatteren - de "intime" menneskelige historiene, kjærlighetshistorier - dette er noe forfatteren greier å skildre uten sentimentalitet, men med nærhet og varme - I intervjuet avslører han en del om båndet mellom mor og sønn, sanger og skuespiller Willow Frost og hennes sønn William som vokste opp på barnehjem - William vil så gjerne vite - "hvem er moren", "hvorfor forlot hun han?"
Vi skjønner gjennom intervjuet at 1920-30 årene er ikke tiden hvor kinesiske kvinner hadde høy status i USA, heller ikke kinesiske aktører. Og Siv Gøril vil ha forfatteren til å "innrømme" at han er feminist av seg - og han går med på det, en respekt og beundring for sterke kvinner er ikke av veien. Også i denne romanen skjønner jeg at noen må handle slik de gjør, det er tiden, det er kulturen, det er miljøet.

Også i denne romanen spiller musikk og sanger en rolle (Slik det gjorde i "Hotellet")
(Litt om sangene som inspirerte forfatteren, og noen lytte-klipp.) 

Willow Frost, i tillegg til å være kvinne, er kineser, og ikke nok med det, hun er sanger og skuespiller - ikke noe godt utgangspunkt på den tiden, og i det miljøet. I kinesisk kultur var det heller ikke anerkjent at kvinner skulle stå frem slik - menn spilte alltid kvinnerollene.

I intervjuet fikk jeg også forståelse for at romanen handler om fordommer, forlatthet, lengsel og behov for kjærlighet.

Er ikke det noe som opptar de fleste da - så dette vil nok være en roman som treffer en "i hjertet" for å si det slik.

Vi liker den gode, litt triste historien - vi liker å lese om mennesker som er på leting, mennesker som lengter og håper…..

Og så har Jamie Ford selvsagt en ny roman i tankene, det kom frem i intervjuet……men det arbeidet må hvile litt mens han er på Norges-turneen, han innrømmet at han ikke er som mange andre forfattere som kan skrive hvor som helst de befinner seg - han må sitte i trygge omgivelser på sitt eget kontor - men flere bøker fra den forfatteren kommer det helt sikkert.

Produsert av:LBF
Først utgitt:08.01.2014
Originaltittel:Songs of Willow Frost
Spilletid:12:01:27
Antall CDer:10
ISBN CD:9788242157843
ISBN Lydfil:9788242160928
ISBN Digikort:9788242157850
Målform:Bokmål
Oversetter:Monica Carlsen
Oppleser:Duc Mai-The
Jeg kommer til å bruke lydboken av romanen, jeg tror den vil bli utmerket "å gå til".

Fra Forlagets side:

Sanger til Willow Frost
Jamie Ford
Endelig! Ny roman fra forfatteren av Hotellet på hjørnet av bitter og søt.
Seattle, 1934: Tolv år gamle, kinesisk-amerikanske William Eng har bodd på barnehjemmet Sacred Heart siden moren ble båret bevisstløs ut av den trange leiligheten deres fem år tidligere. På septemberdagen som barnehjemmet har bestemt skal være alle gutters bursdag, blir William og de andre tatt med på kino. Da bildene av en orientalsk sangerinne glir over lerretet, får William hjertet i halsen: Tross hennes glamorøse ytre er William overbevist om at filmstjernen Willow Frost er moren hans.
Bestemt på å finne Willow og bevise at moren er i live, rømmer William fra Sacred Heart sammen med venninnen Charlotte. Mens de leter seg frem i Seattles nedslitte gater, blir de nødt til å konfrontere mysteriene rundt Williams fortid og hans forbindelse til den eksotiske filmstjernen.
Men Willow Frosts historie er mye mer komplisert enn Hollywood-fantasiene som William har sett på lerretet.
I Sanger til Willow Frost tar Jamie Ford leserne med på en følelsesmessig oppdagelsesreise til 20- og 30-tallets USA, til Seattles Chinatown og til Hollywoods magiske barndom. Det er en besettende historie som alle som noen gang har savnet en familie og et sted å kalle hjemme, vil kjenne seg igjen i. 

Jamie Ford - Foto: Laurence Kim

Om forfatteren  - Fra Forlagets side:

Forfatteren av kjempesuksessen Hotellet på hjørnet av bitter og søt følger opp med en mektig mor-sønn-historie fra Seattle under den store depresjonen.
Jamie Ford (f. 1969) debuterte i 2009 med Hotellet på hjørnet av bitter og søt, som solgte i mer enn 1,3 millioner eksemplarer i USA og nærmere 140 000 eksemplarer i Norge. Romanen ble solgt til 34 land, og ga Ford Asian/Pacific American Award for Literature.
Når Ford i januar 2014 er tilbake med Sanger til Willow Frost, er det en roman alle de som elsket Hotellet på hjørnet av bitter og søt, vil kjenne seg igjen i. Sanger til Willow Frost gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut i USA i september 2013.
To av Fords besteforeldre var av kinesisk avstamning, og familiehistorien er en viktig inspirasjonskilde. Heltinnen Willow Frost er ifølge Ford sterkt inspirert av hans mor, hans kinesiske bestemor («en alfahunn i en tid da kvinner flest var uvillige til å betale prisen for en slik uavhengighet») - og av skuespillerinnen Anna May Wong.
Jamie Ford vokste opp i Ashland, Oregon, og i Seattle, men bor i dag i Montana med kone og barn, eller som han sier det selv: «Flere tenåringer enn jeg greier å holde oversikten over».
Jamie Ford kommer til Norge i januar 2014, i forbindelse med lanseringen av Sanger til Willow Frost.

 

Mine tanker om Sanger til Willow Frost:

28.03.2014 - da er boken lest og lyttet til - så her kommer en liten oppdatering
Etter å ha lest suksess-romanen til Jamie Ford - Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt, var det et opplagt valg å lese og lytte til denne. Spesielt etter et hyggelig møte med forfatteren i Litterær Salong på biblioteket for to måneder siden var inspirasjon og motivasjon til å ta fatt på denne på topp.
Lydboken ble som vanlig "konsumert" på gåturer, og det passet denne utmerket til - fin opplesing av Duc Mai-The, et høyst overkommelig persongalleri, enkel handling med "snilt" innhold - (sammenlignet med mange voldelige, opprivende krim-bøker)
Handlingen varierte mellom nåtid og retrospektiv fortid, og dette gjorde historien interessant - vi fikk vite mer og mer etter som handlingen skred frem.

"Heartbreaking", har forfatteren selv kalt sin roman - og det bar den vel kanskje preg av, men for meg var den absolutt ingen "tåreperse" som enkelte har benevnt den.

Melodramatisk var den nok, men så absolutt ikke klisje-betont; kjedelig var den heller ikke  - en tanke langdryg mot slutten kanskje - men hyggelig lytting hele veien. Realismen fungerte mer i en Dickensk ånd for meg - fikk litt assosiasjoner til Oliver Twist faktisk.

Romanen var også en påminner om fattigdom, og de vanskelige valg kvinner i harde tider har måttet ta i forhold til å sikre seg et livsopphold - Til å begynne med i romanen fikk jeg kanskje inntrykk av at hovedpersonen med kunstnernavnet Willow Frost har plassert sitt barn William på barnehjemmet Sacred Heart for å skape en lettvint kunstnerkarriere for seg selv. Men etter hvert kommer det frem hva hun har ofret, hvorfor hun har måttet handle som hun gjorde, hvorfor hun har tatt disse triste valgene - fordi det var det "beste" av flere onder - og ikke minst er det rørende å se at William forstår morens valg, og klandrer henne ikke for det - og når han blir klar over den "vemmelige" herkomsten sin, er han også klok nok til ikke å hate eller bli bitter på grunn av sitt faderlige opphav - en riktig klok liten gutt - nesten ikke helt trovedig kanskje.

Når jeg har nevnt assosiasjoner til Dickens, holder ikke sammenligningen helt med hensyn til barnehjemmet - det var egentlig forholdsvis positivt fremstilt - barnas familie var mer samholdet dem i mellom enn forholdet til de voksne - så skildringen her var vel kanskje i meste laget idyllisk.
Positiv lærdom man kan trekke av denne romanen, er også tidsbildet av USA's vestkyst på 1920-30 tallet, en tøff tid for mange, og ikke minst for etniske minoriteter. I hotellet på hjørnet av Bitter og Søt var det spesielt interessant å lese om de japanske og kinesiske "lokalsamfunnene", slik var det i denne boken også - da med all vekt på det kinesiske samfunnet, rasediskriminering og klassesamfunn - kvinners likestilling med menn var mangelfull på den tiden, og spesielt belastende var det å være en "Kina-kvinne" med et yrke som i seg selv var diskriminerende.
Film-historie var også et spennende tema som ble berørt - her virket det som kinoer og forlystelses-steder florerte og tiltrakk seg folk nettopp fordi livet ellers var spesielt tøft etter børskrakk, arbeidsledighet og depresjonstid..Jamie Ford har førstehånds kjennskap til forholdene i Seattle, USA's nordvest-kyst på den tiden - og på mange måter gjenskaper han sin egen families historie - selv om dette er mest fiksjon og fantasi, enn biografiske fakta-opptegnelser - men han har fortalt i intervjuer at mye fra egen familie-historie er benyttet i romanen - spesielt gjelder dette livet til hans bestemor. Noe av det som gjorde også denne romanen spesielt lesverdig er dette med et innblikk i asiatisk-amerikansk miljø og historie.
 Mot slutten av romanen fikk jeg en god følelse - William har møtt moren sin og fått hele hennes historie på godt og vondt, mest vondt, han har fått et innblikk i sin egen herkomst og bakgrunn - og så er han fornøyd med det, og drar tilbake til barnehjemmet, for han har jo fått returbilletten til trikken med seg da han dro for å oppsøke moren - han finner seg igjen til rette med vennene sine ("familien" sin) der, han er ikke bitter fordi moren igjen har forlatt han - nå VET han - historien kunne egentlig  ha sluttet her - en slags Happy Ending det også - men så skjer det noe mens han sitter ved sin kjære venninne Charlottes grav - ja, det overlater jeg til andre lesere å finne ut av selv - slutten får i hvert fall en slags "forsterkning"
Jamie Fords første roman var nok bedre enn denne, men "Willow Frost" hadde også en fin historie, og mye lærdom og innsikt å gi leserne, så jeg gir den en "vippe-terning": 4 - 5

Videoklipp med forfatteren:

   

Her Rose-Maries fyldige omtale av romanen 
Her Anita's referat fra Jamie Ford's besøk 
Min omtale av Hotellet på hjørnet av bitter og søt. 

Etter intervjuet spurte Jamie Ford om å få ta bilde av fans'n, og her er bildet han tok:

Jamie Ford i Litterær Salong (Anita tok bildet)