Forfatter: Patrick Modiano
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Dimanches d' août 1986
Oversatt av: Tom Lotherington
Antall sider: 143
ISBN/EAN: 9788202479718
Noen steder ser jeg den norske oversettelsen av tittel er "Søndagene i august"? Rart.
Fra forlagets omtale:
PATRICK MODIANO BLE TILDELT NOBELPRISEN I LITTERATUR I 2014.
Nice i regn. En stor diamant. Et ungt par. En forsvinning. Det er dette som danner utgangspunktet for fortellingen i Patrick Modianos Søndager i august. Det er høst, snart vinter, i Nice. Jean bor i et nedslitt hybelhus, og er i ferd med å miste jobben i et bilverksted. Gjennom hans refleksjoner, minner og erindringer får vi innblikk i en dramatisk historie etter hvert som han forsøker å få klarhet i hva som har skjedd, hvorfor han er der han er og hvor han er på vei.
"Den vemodige, mystiske parisertåkens dikter", har Patrick Modiano blitt omtalt som. Det er en treffende karakteristikk. Modianos personer er lett gjennomsiktige, nesten uhåndgripelige. Det er mer steminger enn handlinger som skildres. Allikevel ligger det en dramatisk historie skjult under overflaten.
"I den både lettleste, elegante og spennende boken ... trekker han leseren med, kritt for skritt gjennom gatene, fra fortellingens overflate innover mot kjernen … Modiano er en mesterlig skildrer av stemninger." Sissel Lange-Nielsen, Aftenposten
"Et foruroligende isfjell av en roman - denne lille bok - der de ni tiendeler som ligger under som en mørk anelse blir viktigere enn det som blir fortalt." John Stanghelle, Vårt Land
"En roman om Kjærligheten og Livet." jos, Dagen
"Modiano makter å skape en særegen, fortettet atmosfære som gjør bøkene hans svært fascinerende å lese." Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen
"Et nytt, neddempet mareritt signert Modiano. En skinnende hvit prosa, med en fallgruve i hver eneste setning!" Le Nouvel Observateur
 |
| Foto av Patrick Modiano fra forlagets side - fotograf: Patrick Messina |
- Les litt fra boken
- Patrick Modiano og den gåtefulle fortiden- Cappelen Damm blogg
- Nobel-foredraget
Mine tanker om Søndager i august
Spenning og stemning fra idylliske Nice, ikke Middelhavsbyen i sommeridyll - men litt grå, regnfull og høstlig - en setting som passer handlingen bedre enn den solvarme badebyen.
Og mannen som selger skinnklær, Frédéric Villecourt, har hatt et forhold til Sylvia, (Jeg er den eneste hun noensinne har elsket, sier han - s.13).Og hovedpersonen Jean er fotograf - det hele er litt mystisk i starten - det handler om en leting her også, slik som i Gater i mørke. De går hver til sitt, men Villecourt starter utallige plagsomme oppringinger til Jean - han vil snakke om Sylvia - den vakre og mystiske. Jean velger å ta av røret - men er likevel ikke ferdig med han, det er noe som trekker han mot denne mannen. Han oppsøker han på salgsplassen hans - men han er forsvunnet.
Og så er det det mystiske ekteparet han blir kjent med, og Sylvia og diamanten - denne lille romanen syder av mystikk og underliggende hendelser som man bare aner konturene av. Det er som med isfjellet i havet ja - det er en liten del man kan beskue, resten fornemmer man bare. Her går det litt frem og tilbake i tid, glimtevis får vi mer og mer mot slutten vite noe om forhistorien - men blottlagt helt blir ikke isfjellet, så langt derifra. Og Sydkorset er diamanten, og Villecourt er virkelig Sylvias mann, men Jean og Villecourt blir rivaler - kanskje en av dem må dø på grunn av diamanten?
Akkurat denne romanen er ikke fra okkupasjonstiden i Frankrike, heller ikke fra Paris, men altså fra den franske riviera, fra Nice. Fra nåtid hvor leseren opplever at her kommer vi rett inn i noe som tydeligvis har skjedd i fortiden - og mot slutten av romanen skjønner vi i hvert fall litt mer - her er det rivalisering, sjalusi, en vakker kvinne, en vakker diamant. Jean er hovedpersonen og vi får etter hvert vite litt mer om hans forhold til Sylvia og mannen hun var/hadde vært gift med: Frédéric Villecourt. Jean og Sylvia får også å gjøre med et mystisk ektepar som fatter stor interesse for diamanten Sydkorset som Sylvia bærer. - For meg endte denne romanen opp i mange løse tråder - jeg fikk ikke helt taket på den - men mystikken krøp på en måte under huden mens jeg leste den - atmosfæren var nesten suggererende - og tankene spinner litt rundt hva skjer videre med Jean og Sylvia - de har liksom gått i dekning i Nice - noen vil dem kanskje vondt?
Jeg klipper noen linjer fra nest siste side, s.142 - jeg velger også å se denne som en roman med sterke eksistensielle drag:
Terningkast:4
Andre romaner av Patrick Modiano jeg har omtalt:
Nobelprisvinnere i litteratur
Posts
.png)
Takk for interessant omtale. Jeg ble inspirert til å lese Modiano - forstår at det er noe spesielt med stemningen.
ReplyDeleteHan har en særegen stil ja - spent på hva du synes. Jeg prøver å få med meg de fleste nobelpris-vinnerne i litteratur etter hvert. Det var en av disse tre jromanene eg leste som jeg likte spesielt godt.
Delete