Tanker om vise: Julekveldsvisa - Arnljot Høyland og Alf Prøysen

Arnljot Høyland - Foto:Scanpix

Julekveldsvisa forbindes selvsagt med Alf Prøysen, men jeg forbinder den kanskje mer med melodien og Arnljot Høyland -  født 19. februar 1924 i Bærum, død 21. desember 2002. En mann jeg møtte og satt til bords med, en hyggelig stund med litt beretning fra gamle dager. Jeg fikk historien fra han selv.

Til bords med Arnljot Høyland noen år før han døde
- Foto privat eie RandiAa©

Det hele startet med "Sem-revyene" der Alf Prøysen skrev tekstene og Arnljot Høyland skrev melodiene - så det vi kjenner som Julekveldsvisa startet som en revy-vise som Prøysen skrev til revyen i 1944, da het den Lærlingens avskjedssang. Høyland var venn av Alf Prøysen og på det tidspunktet lå han i dekning på Sem da tyskerne aksjonerte mot studenter i Oslo. Etter krigen ga Prøysen den ny tekst og nytt liv og den var å finne i et julehefte i 1952 (Julehelg, som forfatterforeningen stod bak -1912–1959) - den ble innspilt av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar.

 Arnjot Høyland og Julekveldsvisa - NRK
Intervju med Høyland om faget hans 

Artikkel i Adresseavisen desember 2002:

Teksten som Alf Prøysen (1914-1970) laget i 1952, med hans dialekt:
Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få.

Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r
og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land,
og såmmå å som hende er stjerna like stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. 

Melodien som Arnljot Høyland skrev i 1944:

For meg er Julekveldsvise noe mer enn Alf Prøysen, jeg har et fint minne om den hyggelige komponisten av melodien til den.