Tanker om bok - Tom Egeland: Den 13. disippel

Tittel: Den 13. disippel
Forfatter: Tom Egeland
Produsert av: LBF
Serie: Bjørn Beltø
Først utgitt: 28.04.2014
Spilletid: 14:10:33
Antall CDer: 11
ISBN CD: 9788242157911
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Erik Hivju

Boken er gitt ut på Aschehoug forlag. 2014. Antall sider:496. ISBN:9788203356223

Fra forlagets omtale:

Et gravkammer. Et mysterium. En historisk hemmelighet. En ny thriller med Bjørn Beltø i hovedrollen.
KAPERNAUM, 1978: En israelsk arkeolog avdekker en grav fra oldtiden. Samme dag forsvinner han sporløst. Det militære overtar utgravningen og forsegler gravkammeret.
OSLO, 2014: På dødsleiet trygler en kollega av Bjørn Beltø om hjelp. Samtidig blir hennes mann og sønn overfalt av ukjente gjerningsmenn.
LONDON, FIRENZE, JERUSALEM:
Sammen med datteren til den forsvunne arkeologen reiser Bjørn Beltø ut i verden for å komme til bunns i mysteriet. Løsningen er forbløffende - og rystende.

Tom Egeland - Foto: Raymond Mosken - fra forlagets side

Om forfatteren fra forlagets side:

Tom Egeland er født i Oslo i 1959. Han er ikke minst kjent for "Sirkelens ende" (2001) - "den norske Da Vinci-koden" - men har også skrevet thrillerne "Stien mot fortiden"/"Ragnarok" (1988), "Skyggelandet" (1993), "Trollspeilet" (1997), "Åndebrettet" (2004), "Ulvenatten" (2005) - som også er blitt film - og "Paktens voktere" (2007), der vi på ny møter hovedpersonen fra "Sirkelens ende", Bjørn Beltø. Også "Lucifers evangelium" (2009), vinner av Rivertonprisen, er en Bjørn Beltø-bok. "Fedrenes løgner" (2010) er Egelands første roman som ikke er krim, og boken ble nominert til Bokhandlerprisen. "Nostradamus' testamente" (2012) er fjerde bok med arkeologen Bjørn Beltø. "Katakombens hemmelighet" (2013) var hans første ungdomsbok. Den vant Arks barnebokpris 2013 og ble nominert til Uprisen. "Skatten fra Miklagard" (2014) er en frittstående fortsettelse. Egelands bøker trykkes i stadig nye opplag og er oversatt til 21 språk - deriblant engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk, koreansk, japansk og kinesisk. Forfatteren har også skrevet barneboken "Piken i speilet". Tom Egeland har arbeidet i Aftenposten, der han var nyhetsjournalist, vaktsjef i aftenutgaven og nattredaktør i morgenutgaven. I 1992 ble Egeland redaksjonssjef i TV 2-nyhetenes Oslo-redaksjon. Han ble nyhetssjef i TV 2 i 2000. Fra 2006 har han arbeidet som fulltidsforfatter. 

• Intervju med forfatteren
• Forfatterens web-site 

Mine tanker om Den 13. disippel:

Eventyr for voksne? Spennende? Ja, den var det - men egentlig ikke den genre jeg velger å lese. Det kan bli litt mye fantasy-verden, type Dan Brown roman - konspirasjons-teorier - elsket av Dan Brown fans -  men egentlig synes jeg Egeland er bedre og mer "troverdig" enn Dan Brown. Her får man repetert mye religionshistorie, noe er fakta, og noe er ganske fri fantasi - da gjelder det å skille klinten fra hveten - i hvert fall om man innbiller seg at her skal man få kunnskaper og lærdom som man ikke hadde fra før. Kanskje utgir ikke denne boken seg for annet enn å lage en veldig god story, ispedd en del tråder som skal nøstes opp, og i tillegg litt romantikk. Boken kjedet meg på ingen måte, og jeg kan godt lese en slik type roman innimellom og ha glede av det.
Å spinne myter, så man nesten tror det er virkeligheten, det kan Tom Egeland. Jeg har lest noe av han før, blant annet Sirkelens ende og Lucifers evangelium, men jeg likte denne bedre enn sistnevnte. Og viktig: Tror ikke Egeland støter noen verken når det gjelder religion, rase eller ideologi med bøkene sine - slik er de ufarlige og skaper en god lese-atmosfære.
Som forfatteren så også hovedpersonen: en ikke-troende kristen, så slik sett kan han skrive fra et nøytralt, objektivt ståsted om slike temaer - og tydeligvis har han satt seg godt inn i bibelen og religionshistorie. Mye er kjent stoff for meg (har undervist i religion og etikk i videregående skole) - mens en god del er Egelands egne fantasi-myter. Mange lesere, kanskje spesielt unge mennesker, elsker slike "mysterier" - Egeland er god på dette med å få oss til å føle at det han skriver ikke bare er useriøst oppspinn, han setter søkelyset på noe som til tider har vært mye diskutert, men som på langt nær er ferdigdiskutert: hvor mye i bibelen er etterrettelig, hvor mye i evangeliene kan etterprøves? Hvem var egentlig Jesus? Akkurat dette føler de fleste er viktige sider ved kristendommen å sette søkelyset på. Om Egeland er den rette til å svare på slike  spørsmål, skal være usagt. Men bøkene hans bærer preg av grundig research og kunnskaper - og det er så absolutt et pluss.

Dette er på en måte en bok som med fordel kan sees i sammenheng med Sirkelens ende som berørte de samme temaene. Faktisk følte jeg, da jeg leste Dan Browns Da Vinci kode som kom ut etter Sirkelens ende, at her hadde Dan Brown gått i Egelands fotspor - (men den naturlige forklaringen er vel en generell trend i litteraturen som førte dem på samme vei)

At settingen bringer han til en "betent" del av verden, til Israel, for å løse et forsvinningsnummer fra 1978 og et arkeologisk mysterium, gjør historien ekstra spennende. Selv om den sympatiske hovedpersonen, arkeologen Bjørn Beltø begir seg til Israel 30 år etter dette forsvinningsmysteriet, (som en kollega var vitne til, Veronica, som han har fått oppdraget fra rett før hennes død) - så må vi gå enda lengre tilbake i tiden for å komme til kjernen av mysteriet - faktisk et par tusen år tilbake i tid. Beltø skal løse forsvinnings-mysteriet sammen med den vakre Rebecca, datter av arkeologen som plutselig ble borte etter å ha oppdaget noe i en grav……

Egeland skriver en spesiell type spenningsbøker med mening - et annet pluss er at de ikke inneholder spekulativ vold og grusomheter (ikke Jo Nesbø stil altså) - Forfatteren har skapt seg en egen nisje innen denne genren, det er helhet over hans forfatterskap, "stilrent" på en måte vil jeg kalle det. Og bøkene hans pirrer vår nysgjerrighet - tror det er medfødt dette at vi søker opp mysterier som vi prøver å løse, eller spinne teorier rundt - egentlig er det vel ikke så nødvendig at de blir løst heller - det viktigste er "veien man går", altså: tankespinnet de setter i gang mens man leser - i tillegg så skriver Tom Egeland med sikker språksans i velformulerte, klare vendinger - det er ikke noe å si på den språklige kvaliteten - og dessuten, til tross for at temaene kan legge opp til det: han unngår klisje-befengt uttrykksform - det er godt.

En del sannheter, mye myte-spinneri og fri fantasi, men Egeland har satt seg godt inn i religions-historie og eksisterende skrifter - også de apokryfe. Besnærende med denne 13. disippel og dette evangeliet skrevet av denne  - forteller ikke mer. Morsomt om det var sant - Hvem vet? - Og så litt vekt på likestilling da. Takk for det

Det "hoper seg opp" ekstra mye spenning mot slutten - det kan jo virke både positivt og negativt det, det ble kanskje litt langdrygt på enkelte partier mot slutten - men romanen gir leseren en god del å tenke på, og fantasere over, interessant er det også at Egeland trekker inn storpolitiske affærer, Nobelpris og annet samfunns-aktuelt som er vevd naturlig inn i handlingen. I tillegg innebærer handlingen en del reising til sentrale steder - joda, her er det mye spennende og man beveger seg på flere plan - og dette som ikke er min favoritt genre da - og så likte jeg faktisk denne - all litteratur bør møtes med et åpent sinn. Jeg kommer sikkert til å lese flere av Egelands bøker, for denne likte jeg bedre enn den forrige jeg leste. (Lucifers evangelium)

Terningkast:5  
Ikke les denne før du har lest boken, den røper for mye: Pinsepastor henter inspirasjon fra Tom Egeland

Noen andre bloggere som har omtalt boken:

• Anita i Artemisias verden
• Tine 
• Forfatterens egen blogg