Tanker om film: Hyde Park on Hudson

Tittel: Hyde Park on Hudson
Produksjon: 2012 (USA)
Regissør: Roger Michell
Lengde: 95 minutter
Musikk komponert av: Jeremy Sams
Writer: Richard Nelson
Sjangere: Biografisk film, Komedie, Historisk drama, Drama
Hovedroller: Bill Murray og Laura Linney som h.h.v. Franklin D. Roosevelt og Margaret Suckley.

Mine tanker om Hyde Park on Hudson:

Hyde Park on Hudson er en fin liten film som utspilles med reelle begivenheter som bakgrunn - det meste av handlingen utspilles stort sett en weekend-end i 1939, rett før 2.verdenskrig bryter ut.To kulturer møtes, British English og American English - det er ikke helt knirkefritt i starten - de kongelige engelske må "krype" for "ukulturen" - det er viktig når man trenger allierte for å  bekjempe Hitler - og mye ordner seg etter en middag med litt forviklinger, litt piknik og noen cocktails.
De to statsoverhodene har begge hvert sitt handicap - Franklin D. Roosevelt sine lamme bein etter poliomyelitt, og den George VI, den engelske kongen, lider under sitt "stuttering" handicap - men disse to ser ut til å overvinne kulturbarrierene og ulikheter for øvrig - og vi får et fornøyelig samspill mellom dem.
Dessuten får vi et innblikk i alle kvinneaffærene til presidenten, og ikke minst litt av historien til Margaret Suckley (1891 -  1991), hans fjerne slektning som ble hans langvarige "partner" gjennom flere år - hun oppnådde å bli 100 år, og det er på hennes dagboknotater mye av denne filmen bygger. Filmen får også frem at F.D. Roosevelt, til tross for alle menneskene rundt seg, til tross for alle kvinnene, kanskje var en ensom mann - flere kvinner hadde en dominerende rolle i livet hans - litt for dominerende til tider. Det kommer også frem i filmen. - det var moren, det var hustruen Eleanor, det var sekretæren - når enda en kvinne kommer inn i livet hans, Margaret "Daisy" Suckley, så oppstår det en fin kontakt, en romantisk affære mellom henne og presidenten - og de andre kvinnene i hans liv lar dette skje, de skjønner det er til det beste for presidenten.Besøket av Englands konge, George VI (Samuel West) og dronning Elizabeth (Olivia Colman), er den sentrale begivenheten i filmen - de må gjøre et forsøk på å sikre seg en viktig alliert mot Hitler - og høydepunktet i disse "forhandlingene" blir mellom de to statsoverhodene, begge med et handicap å stri med, så finner de tonen og et fellesskap i respekt for hverandre.
Selvsagt er ikke dette en storpolitisk, alvorlig film, men den er varm og menneskelig og spiller på humor og "småting" - morsomt er det når de kongelige "høykultiverte" engelske gjestene må delta på en piknik hvor det blir servert noe så lav-kulturelt og "vulgært" som hot-dogs - men pikniken så ut til å bli et vellykket arrangement.
En "ufarlig", hyggelig film som ikke varte så lenge at den ble kjedelig - gode skuespillerprestasjoner og fin fotografering.
Terningkast - en god 4

Filmens WEB-site
Noen bilder fra filmen:

Det engelske kongeparet kommer på besøk - Roosevelt viste seg nødig offentlig i rullestolen

"Daisy" og Roosevelt

Eleanor - "Daisy" - Roosevelt

 
Det finnes også en bok på den samme begivenheten:

Hot Dogs and Cocktails
When FDR Met King George VI at Hyde Park on Hudson
av Peter Conradi (forfatter).
Alma Books 2013 Hardcover
Forlag Alma Books
Utgivelsesår 2013
Format Hardcover
EAN 9781846882944
Språk Engelsk
Sider 282

Om boken:

From the coauthor of The King's Speech, the story behind the historic meeting between FDR and King George VI on the eve of World War II, a meeting that is now the subject of a major Hollywood movie, Hyde Park on Hudson

Between June 9th and 12th 1939, King George VI and Queen Elizabeth were the guests of Franklin Delano Roosevelt at his country estate in Hyde Park, New York, during what was the first ever visit by a reigning British monarch to the United States. Coming at a time when Britain desperately needed U.S. help in the conflict that now seemed inevitable, the meeting was front page news on both sides of the Atlantic and imbued with huge political significance. This fascinating book recreates the backdrop to the royal visit, analyzing the political background and the media's reaction, and tells the back stories both of the King and of Roosevelt, whose colorful personal life became entwined with the visit.

Tanker om bok - Margery Bloomfield: Full Circle - A bittersweet true story of a love that endured

 

Tittel: Full Circle - A bittersweet true story of a love that endured
Forfatter: Margery Bloomfield
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 272
Forlag: Troubador Publishing
Språk: Engelsk
ISBN/EAN:9781784620417
Kategori: Memoarer og Familie og helse

Omtale fra Marge Bloomfields web-site:

Full Circle is a true-life story about a love that is lost - then found again over half a century later, in extraordinary circumstances.
He is Norwegian. She was born in Australia but leaves home in her early twenties in order to travel and experience life's many possibilities.
The love she finds with her Norwegian is overwhelming, but there are endless difficulties, obstacles and long periods of separation. Finally, after four years, they go their separate ways.
As the story unfolds, the reader discovers why they parted and how their eventful lives have worked out in the intervening 55 years.
When their paths cross again, they re-discover each other, this time with the wisdom and humour that only lives well lived can bring - and love is rekindled. There is however, a profound sadness: he has been diagnosed with inoperable cancer.
Appreciating that they have been given the gift of a second chance, they determine to make the most of every magical moment they have left.

About the writer:

Originally born in Melbourne, Australia, Margery Bloomfield has led an eventful life that has encompassed worldwide travel, romance and adventure, including some dangerous moments and narrow escapes. After living in Paris for a time, she returned to London to embark on a career in Public Relations. Marriage to an osteopath followed and together they co-founded the European School of Osteopathy, of which she later became Principal. She discovered in Buddhism the spiritual path for which she searched.
Web-site - Books: Tree of Life

Om Odd Irtun 1925-2011. 

Født i Narvik. Studerte ved Universitetet i Oslo, og bodde i Trondheim fra 1958 til han døde i 2011

Han har også skrevet noe - det ble mange dikt i moden alder.
Spor (dikt) 2001
Kjærlighets krefter (dikt) 2008
Betenkningstid (dikt)2009

Mine tanker om Full Circle:

Kjærlighetshistorien til Margery Bloomfield (1930)  og Odd Irtun (1925-2011)
Dette lille, spesielle, personlige "eposet" til kjærligheten og til livet vekket min interesse av en artikkel jeg leste i Adresseavisen 13.januar 2015, det hadde vel en del å si at dette var et menneske jeg kjente, ikke så veldig godt, men som "skolemann"  - han gikk bort i 2011 - jeg hadde snakket med han ved flere anledninger, vært på noen felles kurs og møter med han - og han var alltid en interessant og hyggelig person å snakke med. 

Begynnelsen på artikkelen i Adresseavisen

Artikkelen, skrevet av Per Christiansen, forteller historien om den 25 år unge Odd som i 1951 møtte en 21 år gammel australsk pike  Margery Bloomfield - det var i London - Odd skulle være guide på et cruise fra London til Norge - noe spesielt oppstod den gang, men "the circle" ble ikke full da - det skjedde 55 år senere, etter at de hadde hatt et innholdsrikt liv hver for seg, på hver sin kant. Det var nesten skjebnen som førte dem sammen i 2010 - og de fikk et år sammen før Odd gikk bort - men kjærligheten varer evig i boken Margery har skrevet, Odd var 85 år sommeren 2010 og Margery lovet å skrive ned deres kjærlighetshistorie "For Odd  - as promised", står det på et av tittelbladene. Artikkelen forteller at kjærlighetsforholdet den gang varte i 4 år - men likevel, etter den lange adskillelsen kan man si at det egentlig aldri tok slutt. De pleide forholdet hovedsakelig gjennom brev, Marge slo seg ned i England og de besøkte hverandre både i London og i Oslo der Odd studerte og underviste.

Irtun - Bloomfield - Ung lykke - Privat foto

De ble gift på hver sin kant - men etter 55 år var det som om skjebnen førte dem sammen igjen, det var et nytt cruise, våren 2010 var Marge på en reise langs Norskekysten, da hun var i Narvik hadde hun Odd i tankene, det var jo fødebyen hans - men så var han i Trondheim, og der skulle jo skipet anløpe, og Marge grep sjansen.

Full Circle -s.7-8

s.9

Og så begynte en intens tid for Odd, på slutten av livet, tiden ble paradoksalt nok skrudd 50 år tilbake, og like "ung" og intens var kjærligheten. Det er rørende å lese om det første møtet etter 55 år, Odd vet han snart skal dø av magekreft, men han har krefter og lyst til å møte "Marge" igjen - og dette gir han en siste ekstra bonus i et forøvrig fint og vakkert liv. "Wouldn't it be funny if we ended up together?" (Odd, s.13), så legger han til:"It wouldn't have worked before, would it?" (s.13)

s.17-18

De er så lykkelige for å ha funnet igjen hverandre - og at de er samme personene som før, til tross for ar de er 50 år eldre - og livet har mye å gi dem sammen, på kort tid.
We were the same in a way, the openness, the nearness, the spontaneity of feelings nourished by the memories from the 1950s.(s.22)
Etter gjenforening i nåtid og skildring av deres forhold i Odd's siste år, tar Marge oss med tilbake i tid og vi ser hva som hendte 50 år tidligere - mange vakre brev og tanker tar vi del i.
Allerede før Odd døde i februar 2011 hadde Marge begynt med "kjærlighets-eposet" deres.
Boken veksler på en spennende måte mellom to tidsepoker - i nåtid er det mest "Marge" sin stemme vi hører, men fra 1950-tallet er det brevene fra Odd til Marge som forteller historien. Og i "nåtid" leser hun de gamle brevene høyt for Odd, og han har ikke noe imot at hun bruker dem i en bok. Jeg skal ikke gå i detaljer på innholdet i boken, men jeg anbefaler å lese denne litt melankolske, men vakre historien om "enduring love" - den ga i hvert fall meg en fin lese-opplevelse. Den ble på mange måter en solskinnshistorie - selv om de fikk kort tid sammen det siste året Odd levde - vi trenger slike gode historier i en verden som ofte fortoner seg voldelig og kald slik vi får mange "bilder" på gjennom Tv og pressen i disse dager -

Leseopplevelsen ble et terningkast:5

Short Summary in English - My Thoughts on Full Circle

The Love story about Margery Bloomfield (1930-) and Odd Irtun (1925-2011)
My interest in this "epos" to love and to life was brought to me by an article I read in Adresseavisen 13th January 2015, also I had known Odd, not so well but as a "school man" - I had talked with him on several occasions, been to some courses and meetings where he was present - and I remember him as an interesting and nice person to talk with.The article, written by Per Christiansen, tells the story of the 25 year Odd that in 1951 met a 21 year old Australian girl Margery Bloomfield - it was in London - Odd should be the guide on a cruise from London to Norway - for a few years they had a relationship, but after 50 years apart  it was perhaps fate that brought them together again in 2010 - and they got a year together before Odd died - but their love "lasts forever" in the book Margery has written
"For Odd - as promised " - she says in the beginning of the book
……...
It is touching to read about the first meeting after 55 years, Odd knows he will soon die of stomach cancer - but life gave him one more rich, but short year with Marge, the love of his life.


Video - Marge reading from the book:

Video  - Odd reading one of his poems:

Tanker om bok - Lars Kepler: Stalker

Stalker - Foto:RandiAa©

Originaltittel: Stalker
Forfatter: Lars Kepler
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 556
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Oversatt av: Gundersen, Henning J.
ISBN/EAN: 9788202381905
Kategori: Krim

Lesereksemplar fått fra Cappelen Damm, jeg brukte også lydbok-utgaven, lånt på biblioteket:
Innleser: Ivar Nergaard
Spilletid: 14:16
Antall CD: 11
Forlag:  Cappelen Damm
ISBN/EAN: 9788202454210

Forlagets omtale:

For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til psykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv husker han ingenting av hendelsen. Etter en alvorlig bilulykke lider han av regelmessige blackouter.

Sommeren han skal tilbakeføres til samfunnet mottar politiet en filmsekvens av en kvinne i et vindu. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem. Det er ikke bare voldsnivået som får politiet til å tenke på Kyrklunds gamle mord. Så dukker en ny film opp hos politiet.
Politiet kommer ikke til å løse saken uten Joona Linna. Problemet er at Joona har vært forsvunnet i over et år. Nesten alle tror han er død. Nesten alle.

"Lars Kepler"- Alexandra og Alexander Ahndoril
Foto:Anna-Lena Ahlstrom

Mine tanker om Stalker:

"Forfatteren" Lars Kepler er ikke en "Lars" men et ektepar, da de begynte å skrive krimbøker for "moro skyld" ville de distansere seg fra annet skriftlig materiale de arbeidet med - de valgte derfor å skrive under et pseuvdonym.
Ekteparet heter Alexandra og Alexander Ahndoril. De har nå solgt mer enn 5 mil. bøker til mange land. De bor i Stockholm og har to barn. Det virker som konseptet har vært at to om samme bok kan fremskaffe dobbelt så mye spenning som en....
Til å begynne med holdt de identiteten sin skjult bak "Lars'n", og media spekulerte i hvem disse var - de avslørte sin identitet i 2009. De skriver stort sett etter prinsippet å ta for seg det som dukker opp under arbeidsprosessen. Og hele skrivingen foregår med stor interaktivitet dem i mellom. Helten er valgt med omhu, en traust finlandssvenske - Joona Linna.
Jeg har lest bøkene deres i kronologisk rekkefølge etter hvert som de kom ut:
Hypnotisøren (2009), Paganinikontrakten (2010), Ildvitnet (2011), Sandmannen (2012) og nå denne femte boken Stalker (2014).(Tilføyelse:Playground kom i 2015)
Min vurdering - i kronologisk rekkefølge:
Hypnotisøren-5, Paganinikontrakten-4, Ildvitnet-4, Sandmannen-4, Stalker-3/4
Romanen starter med fokus på en video som sendes til kriminalpolitiet - det virker som fotografen står i en hage og filmer inn gjennom at stort vindu, en kvinne opptrer som om hun er alene og aner ingen ting - neste dag blir en kvinne funnet bestialsk drept og knivstikk har maltraktert hele ansiktet - det fortsetter i samme sporet - en ny film kommer inn, politiet har ingen mulighet til å identifisere og redde kvinnen - ektemannen kommer hjem rett etter drapet har skjedd, og i sjokk rydder han alt etter det blodige drapet.
"Hypnotisøren",  psykiater Erik Maria Bark, blir også tilkalt i denne saken - og så kommer Joona Linna på banen igjen, han ble satt ut av spill av flere grunner i forrige bok, Sandmannen.
Tittelen på boken kommer av det engelske Stalker - et fenomen som sikkert har eksistert lenge - men det er først i senere år denne stalkingen har akselerert - og forfatterne har trolig sett det som en viktig og farlig "handling" i vår tid, og i romanen Stalker setter de virkelig søkelyset på fenomenet og demonstrerer hva det på sitt mest ekstreme kan lede til.
Av alle Lars Kepler-bøkene jeg har lest - var denne så absolutt den "verste" - jeg syntes Sandmannen var grusom, men denne var langt verre.
De fleste av Kepler-bøkene er nokså voldelige, det er som om de greier å skape en dobbel-dose av det mest grusomme når de er to om jobben. Idéen om et slikt skrive-fellesskap fikk de i 2008 - de hadde skrevet skjønnlitterære tekster hver for seg før det. Som en avveksling til mer "seriøse" litterære tekster leste de mye krim og så spennende action-filmer sammen - en inspirason til å skape krim-litteratur med et sterkt visuelt preg. Samarbeidet har fungert veldig bra har de uttalt, både i skriveprosessen og i mer huslige sysler.
Etter hvert ser det også ut til at krim-romanene deres blir filmatisert. Først ute var Hypnotisøren - den fikk udelt kritikk - jeg så Hypnotisøren, og jeg likte den ikke så godt som boken - synes ikke rollefigurene var slik jeg oppfattet dem da jeg leste bøkene. (Hypnotisøren Erik Maria Bark ble spilt av Mikael Persbrandt, og etterforsker Joona Linna ble spilt av av Tobias Zilliacus)
Det sentrale spennings-momentet i Stalker er morderens detaljrike, sadistiske og brutale videoer som han legger ut  på YouTube samtidig som han sender dem til politiet. Og leserne har god tid på seg til å spekulere i om politiet greier å finne morderen før neste drap - og vi tviler vel litt på at det er denne skakk-kjørte presten Rocky Kyrklund som er morderen. Han har sittet flere år i fengsel for ett brutalt mord, men hukommelsen er nokså dårlig - Joona hører vi ikke så mye om i starten av denne boken - han kunne jo være død, etter alt det som skjedde i Sandmannen - men heldigvis dukker han opp - om enn i nokså dårlig forfatning.
Spennende, og bra opplegg - men etter min mening skjærer det hele seg, det går inflasjon i mord, tilfeldigheter, voldshandlinger, usannsynligheter m.m. Det mister troverdigheten.
Som leser får vi ikke rom eller tid til å spekulere og lure på hvordan det henger sammen, hvem som er den egentlige morderen - det kjøres på med så mange utrolige hendelser - (dette slår Jo Nesbø også i action). Det er lurt å lese Kepler-bøkene i kronologisk rekkefølge, for det kommer ofte opp saker og ting fra tidligere bøker - når Joona endelig er på banen igjen i denne, så er det greit å vite hva som skjedde med han og familien i forrige bok, Sandmannen. Likeså bør vi se psykiater og hypnotisør Erik sin opptreden ut i fra tidligere bøker. Han mistet en del av troverdigheten sin som fagperson i denne boken synes jeg - han er nesten like mye "ut på kjøret" selv, som de pasientene han skal hjelpe.
Nå gjentar jeg meg selv, men min konklusjon på denne siste Kepler-romanen er at her går det meste "over stokk og stein" - i stedet for sitrende spenning, blir man heller litt oppgitt, og rister på hodet, eller ler litt av dette ganske burleske og usannsynlige - men Joona ordner i hvert fall opp på et vis,  måten han handler på mot slutten er da bare helt utrolig, at det går an, sier jeg - og det gjør vel heller ikke det….
"Over-kill" er en karakteristikk jeg gir denne - da med tanke på "inflasjon" i antall mord, voldshandlinger, detaljer og usannsynligheter.  En "opphopning" av alt - riktig rotete. Terningkast:3 fra meg (men jeg er klar over at mange vil bifalle slik fart og action og voldelig krim og vurdere denne til terningkast 5 eller 6.)
 
Mer informasjon her:

• NRK Kultur
• Kepler-paret i Dagsnytt 18
• Web-siden til ekteparet

Tanker om bok - Kjell Erling Bardal: Et blått sjal av bly

 

Tittel: Et blått sjal av bly
Forfatter: Kjell Erling Bardal
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 344
Forlag: Fair forlag
Språk: Bokmål
ISBN/EAN:788282970112
Kategori:rim og spenning

Takker for tilsendt eksemplar fra forfatteren, det skal innrømmes at det tar jeg sjelden imot - fordi jeg er nokså "kresen" med de bøkene jeg velger å omtale - men nå var jeg inne i en krim-lesings periode, og denne med setting fra Helegeland ble fristende å se litt nærmere på - og da selvsagt på et nøytralt, objektivt grunnlag. Den hadde også et annet pluss, som jeg så umiddelbart - den spinner rundt en dramatisk hendelse fra krigen - og historie er et av fagene mine, - en fin "unnskyldning" for å lese krim - om jeg skulle behøve det.....

Forlagets omtale:

Et blått sjal av bly
Erling vender tilbake til det idylliske barndomshjemmet i Nordland. Det som skulle være et hyggelig sommerbesøk, blir imidlertid ikke som forventet. For i det lille lokalsamfunnet er hensynsløse krefter i sving, og Erling tvinges motvillig til å ta kampen opp mot dem.
I Helgelandskystens storslåtte kulisser blir han deltaker i et drama fylt med ondskap og vold, men også med lengsel og kjærlighet. Og mens livet hans snus på hodet, er det én motstander han ikke oppdager. En som helst vil se ham død.

Fra bokens cover

Mine tanker om Et blått sjal av bly:

Dette er debut-romanen til Kjell Erling Bardal, sprekt gjort - å bli pensjonist og så starte forfatter-karriere.
De siste månedene har jeg lest en del krim, og så sier jeg at det ikke er min genre .. vel, vel, jeg tåler en til.
 Tittelen sa meg ikke så mye til å begynne med, annet enn at dette signaliserte noe kaldt, hardt...noe?
Selv har visst forfatteren betegnet debuten sin som "poetisk krim" - er jeg enig i dette? Kan vold, mord og bloddryppende skildringer være poetisk? -
Jeg tenker på Edgar Allan Poe - den "første" krim-forfatteren jeg kjenner til. - han behersket jo egentlig å skrive poetisk om det grusomme. Og jeg medgir at denne debut-romanen har mye av det vake og poetiske i seg - til tross for mord og vold, og begjær etter "Skatten"
Omgivelsene, naturen kan jo også stå i kontrast til det voldelige - i bunnen av historien ligger en 70 år gammel "sak" fra krigen - og forfatteren innleder romanen med noen bakgrunnsopplysninger om Rigel (s.7-9)

Rigel - bilde fra Wikipedia

Litt bakgrunns-informasjon om Rigel:

• Wikipedia
• NRK-Nordland

Fangetransportskipet Rigel ble bombet - og ryktet fulgte skipet, det fraktet ikke bare fanger, men også en skatt av rav fra tsarfamilien - tyskerne skulle ha annektert denne. Det er forståelig at slike store hendelser under krigen blir flettet inn i en fartsfylt, moderne spennings-roman.
Men bare så langt er dette "dokumentarisk" - her spinnes en spennende historie i "vår tid" - det gjelder å få tak i denne skatten - her er både tyskere og russere og nordmenn involvert. Og at tyskerne som oppholder seg i området og driver en camping-plass, har noe annet fore enn drift av denne, det forstår vi raskt. Og at historien utspinnes i dagens samfunn tilkjennegis av at i Alstadhaug kirke er det lagt inn en konsert med Kristin Asbjørnsen - vakkert.Og når vi først er i disse trakter, må vi jo ha med Petter Dass, her er det journalisten Erling Bære kommer inn, han besøker sin bror mens han er deltar i et arrangement med Petter Dass i fokus. (Jeg har forøvrig en omtale av Petter Dass og Nordlands Trompet)
Erling, hovedpersonen vikles inn i "eventyret" -  jakten på skatten. Og det er også tre jenter med i spillet, og ulykker skjer - men er det egentlig ulykker - og hunder og katt blir drept - men verre er det selvsagt at mange menneskeliv ofres. Jeg skal ikke gå i detaljer på handlings-forløpet her, men kan nevne at det er spennende og lett å følge....
Hovedpersonen er en sympatisk kar, med interesser jeg kan bifalle - litteratur, fysisk aktivitet, naturen - her kommer fine naturskildringer inn - og så liker han Tom Waits -  (og det gjør også jeg)
Boken har mye spenning, en god del action - og som i de fleste gode spenningsbøker er kanskje ikke alt akkurat slik det fortoner seg i begynnelsen.
Denne romanen fengsler faktisk på en eventyraktig måte - selv om den i visse partier er litt lang og detaljert og har et persongalleri som det er viktig å holde litt styr på - så var den på ingen måte kjedelig. Språket fløt lett og godt også - og troverdigheten når det gjaldt personskildringen var akseptabel, skjønt jeg savnet litt dette å komme litt mer nær innpå hovedpersonene - spesielt da Erling. At det er vold og drap i en krim-roman, det må man akseptere, men jeg setter pris på at det ikke dvelses ved volden og grusomhetene - slik var også denne OK å lese. (Jeg har nettopp lest Lars Kepler's Stalker som ble i meste laget for meg,  "over-kill" - Det gikk skikkelig inflasjon i antall mord, voldshandlinger, detaljer og usannsynligheter. En "opphopning" av alt - riktig rotete - slik ble Et blått sjal av bly mer "behagelig" å lese)
Som helhet når det gjelder handling og tema, og hvordan Rigel "saken" er utnyttet kunne det vært litt mer å hente her - vurderer den delen til en god 4-er - når det gjelder stemning, atmosfære, fart og flyt fortjener den et terningkast nærmere 5

Alt i alt - en høyst lesverdig krim-debut-roman - med sin helt personlige egenart - en god lese-opplevelse

Andre bloggere som har omtalt boken:

• Anita
• Tine
• Bokbloggeir

Tanker om bok - Vincent van Gogh: Å skrive livet

Tittel: Å skrive livet - 265 brev og 110 originale skisser 1872-1890
Forfatter: Vincent van Gogh
Sider: 1040
Vekt: 2320
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203219467
Oversetter: Eve-Marie Lund
Redaktører: Leo Jansen - Hans Luijten - Nienke Bakker

Jeg lånte boken på biblioteket: 

Forlagets omtale:

Allerede i 1908 utkom den første boken med Vincent van Goghs utvalgte brev, og siden er de blitt lest fra Tyrkia til England og fra Portugal til Russland. Bare i Norge er de hittil ikke utgitt. Det er ikke mindre enn en sensasjon at dette nye utvalget nå endelig foreligger på norsk.

Van Goghs brev er som en usensurert selvbiografi - de tar for seg livet, kunsten, drømmene og nederlagene. De er visuelle og poetiske, kunnskapsrike og litterære. Maleren viser seg som en intelligent og følsom forfatter.
Van Gogh er blant de kunstnerne som skriver aller best om sitt liv og virke. Brevene viser hvordan han over en periode på under ti år klarer å utvikle seg som kunstner, og hvordan han på under fem år maler alle de bildene som vi kjenner og verdsetter så høyt i dag.
Men det skjedde ikke uten kamp. Han slet med å finne sin vei som ung og var gjennom dype religiøse grublerier før broren Theo, som skulle bli hans viktigste støtte, penset ham inn mot malingen. Deretter slet han med alt fra økonomi til alvorlige psykiske problemer. Samtidig malte han det som skulle erobre verden først etter at han hadde tatt livet av seg 37 år gammel i Auvers-sur Oise i 1890.
Boken "Å skrive livet" inneholder hans fineste brev og 110 originale skisser 1872-1890.

Mine tanker om Å skrive livet:

Dette er litt av et bokverk - man trenger tid på det -  lang tid. Noen vil kanskje hevde at dette er en så spesiell bok at den krever spesielt kjennskap til Vincent van Gogh (1853-1890), og ikke minst interesse for hans privatliv - men hans liv er jo et liv som mange har vært/er nysgjerrige på. Og det var vel først og fremst "nysgjerrighet" som fikk meg til å kaste meg over denne kolossen - ikke for det, van Goghs bilder har også alltid fascinert meg. Og denne "mektige" boken er faktisk ikke en vanskelig tilgjengelig bok.
Nå har jeg selvsagt ikke rukket  å lese denne fra perm til perm - det vil ta sin tid. Jeg lånte den på biblioteket for i første omgang å gjøre meg litt kjent med den, bla i den, se på bilder, lese litt her og der - og så bestemme om jeg har lyst til å anskaffe meg denne "kuriositeten" selv - og nå har jeg lest og sett så mye at faktisk beslutningen er tatt: denne har jeg lyst på! Tung av vekt er den, men ikke tung å lese:

Imponerende størrelse på boken - Foto:RandiAa©

Innholdslisten er enkel, og viser stort sett hvor brevene er skrevet fra, og tidfesting av dem:

De første 72 sidene av boken gir en fin bakgrunns-portal til van Gogh, hans familie, liv og kunst. Ellers består boken av brever og en del illustrasjoner - Det er brev til søsteren Willemien og moren og noen venner også - det er ikke så mange -  det er først og fremst brevene til Theo, broren, som gir oss mest her - tankevekkende brev,  man lærer noe om kunstneren, man lærer noe om søskenkjærlighet, om samfunnet, om tiden. Van Gogh var et "tenkende" menneske - utrolig hva vi lærer om han gjennom brevene. Han hadde nok flere talenter enn de han viste gjennom malerpenselen og skisseblyanten.
Tittelen på boken er også god - det er livet han uttrykker gjennom disse brevene - et liv som inneholdt mye, til tross for at det var kort - han gjorde slutt på det bare 37 år gammel. En stor kunstner, men et lidende menneske på mange måter. I brevene kommer det også frem at selvtillit og høye tanker om seg selv det hadde han ikke, og led under det gjorde han - han var ikke noe i andres øyne, skriver han. Men kunsten og arbeidet ble ofte hans terapi ut av de verste depresjoner.
Han var nok ikke den enkleste å være venn med, men behovet for relasjon til andre mennesker var der hos han også, se bare hva han skriver til broren 14.august 1879 (brev på s.192-195):

Klipp fra brevet s. 193 - Foto:RandiAa©

"....for at du skal vite hvilken velgjørende effekt besøket ditt hadde på meg."   - Her ser vi det fine, nære forholdet han hadde til sin bror. Det var også broren, kunsthandleren, som oppmuntret han til å gå inn for kunstneryrket. Her fikk han støtte og hjelp fra en av de få - kanskje den eneste - som holdt ut med hans vanskelige personlighet. På meg virker det som om van Goghs reelle liv var gjennom kunsten hans, og brevene - der det ikke fungerte i det "virkelige" livet, så fungerte det på en måte gjennom kunst-arbeidet og skrivingen hans. Der han kom til kort i "real-life", kompenserte han slik på en fascinerende måte i alt han skrev og i alt han produserte av kunst. Hvor han ikke lyktes ellers i livet eller i arbeid - han hadde mange lite vellykkede forsøk på å skaffe seg et yrke - så bestemte han seg endelig i 1880 for å bli maler, da var han 27 år gammel. 

Boken s.4

Og gjennom sin kunst kom han også i kontakt med mennesker - modellene han valgte kom fra de enkle menneskene, bønder, arbeidsfolk, fattige og en av favoritt-modellen hans var tillikemed en prostituert. Og han malte også for å formidle noe vakkert til alminnelige mennesker "… mitt store ønske å male for dem som ikke kjenner den kunstneriske siden av et maleri." Sier han i et brev. De fleste kjenner vel til "arbeids-folks"-bildene hans - potetopptakere og såmenn og gravere, som her, en blyant-tegning:

Boken s. 286

Da har jeg bare fått et raskt, lite innblikk i denne - og ser at dette er en bok jeg vil bruke mye tid på fremover.
Høyst anbefalelsesverdig er den. Terningkast:6  

Her fra web-siden til Van Gogh museet i Amsterdam hvor brevene kan leses på engelsk  
Bakgrunsstoff på Wikipedia  

Mye interessant å finne på museums-web-siden

Tanker om bok - Tomas Espedal: Mitt privatliv

Tittel: Mitt privatliv
Forfatter: Tomas Espedal
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 136
Språk: Norsk, bokmål
1. utgave
ISBN/EAN: 9788205473164

Fra forlagets omtale:

Mitt privatliv er en fotobok, og en roman. Fotografen er Tomas Espedal, og bildene dokumenterer hans liv og omgivelser de siste femten årene: Her er bilder av Tomas Espedals venner og familie, av husene han har bodd i, skrivebordene han har skrevet ved, hotellsengene han har sovet i. I samspillet mellom fotografiene og teksten som ledsager dem, skisseres en utvikling av et kunstnerliv, av hvordan liv og skrivekunst i Espedals tilfelle uløselig er knyttet til hverandre, ja nærmest hvordan liv og kunst blir ett, slik det er framstilt gjennom bøkene han har skrevet siden årtusenskiftet.
Boken er basert på forfatterens omfattende bildemateriale. Tomas Espedal viser seg å være en eminent fotograf, med et skarpt blikk for å se motiver der de fleste av oss ikke ville finne på å lete etter dem.

Tomas Espedal - Bilde tatt på Kapittel 10 - Foto:RandiAa©

Om forfatteren

Mine tanker om Mitt privatliv:

En bok om ensomhet, om lengsel og savn - og en bok om skriving.

Nå et vel jeg mer fotograf enn forfatter og kan så avgjort si at en slik bok kunne jeg aldri ha laget - Modig gjort med disse dagligdagse og når sant skal sies, "middelmådige" fotografiene.
Jeg var meget skeptisk til dette konseptet da jeg tok fatt på denne "billedboken" - men det tok ikke lang tid før jeg fattet interesse og forstod intensjonen. Etter hvert som jeg leste og studerte bilder, ble jeg mer og mer overbevist om at dette var en god idé - men jeg tror ikke hvem som helst kan kopiere idéen på en vellykket måte.
Tekstene fungerer ikke bare som tittel til bilder - tilsammen blir de til en  dramatisk roman. Dramatisk og alvorlig - men merkelig nok en humørfylt bok på samme tid. Humørfylt fordi bildene er morsomme i sin enkelthet, og de forteller tydelig en historie og oppfyller sin intensjon.
Den minner litt om konseptet til Lars Saabye Christensen i Mitt danske album, men bare litt.
Dette fremstår nærmest som en biografisk dokumentar-roman i tekst og bilder - ikke over hele Espedals liv, men over de siste femten viktige årene av det. (Andre perioder av forfatterens liv er også ganske behørig dokumentert i hans foregående romaner.)
Noen fotograferer for å minnes og mimre, andre gjør det for å glemme øyeblikkene, gjøre seg ferdig med dem - Espedal er vel av den siste kategorien. Selv om tekstene ikke er så lange, så gir de et godt innblikk i disse femten årene av forfatterens liv - samtidig som de ofte peker tilbake på noe vi hører om i tidligere romaner. Og selv om man ikke vet hvem alle de avfotograferte og navngitte personene er, så skjønner man de har betydning for forfatteren - de er fra hans nære krets.
Hvor fikk han idéen fra? Moren? Hun skapte på en måte bilder av "verden" slik hun ville ha den gjennom å forme, klippe til fotografier, og gjennom syingen sin:

Mitt privatliv - siste avsnitt s.9

Men han fremhever at det fortsatt er forfatter han er - han fotograferer her for å "tjene" sitt forfatterskap først og fremst.
Selv om fotografiene er ganske akseptable, vil jeg ikke helt berømme han for disse - men sammen med tekstene er de helt perfekte.
Og de gir et inntrykk av begivenheter, flyttinger, arbeidssteder i forfatterens liv, og litt om det han liker å ha rundt seg, lamper og blomster for eksempel.
Vi "flytter med" til flere steder - og skrivebordet er der også, på flere steder - ganske ryddig og velordnet. Og om flyttingene sier forfatteren: "Jeg liker ikke å flytte, og likevel flytter jeg", (s.12) - og om han ikke likte det, så det ut til å bli en naturlig del av livet hans etter hvert.
Som aleneforsørger får vi høre at han måtte jo finne tid til å skrive for å kunne forsørge barna - men på den annen side ga barnebråket også inspirasjon til skrivingen
Og mennesker han har kjær eller hadde kjær - og om tap og sorg. Det er spesielt to tap som står sentralt, det er moren til datteren Harriet, og det er kjærlighetssorg etter Silje som dro.
Mange av bildene rører nok ved leserne - for eksempel bildet av lille Harriet som var blitt morløs - og teksten sier at hun finner ingen grunn til å skynde seg hjem fra barnehagen.(s.23)
Den første vinteren med barna var kald, mørk og sorgtung - men en ny vår med fuglesang og blomster gjør kanskje tilværelsen etter tap noe lysere, og sommeren skildres med roser og liv og røre i hagen, livet går tross alt sin gang - og man lever utelivet i pakt med naturen.
Forfatteren skriver om de vanskelige årene på Askøy - om seks år i huset på Ask - som likevel kunne kalles "de beste årene i livet mitt (s.38).
Han sier : "jeg savner ikke det som har vært, jeg savner det som ikke lenger er mulig." (s.40)

I ensomheten og sorgen skildrer forfatteren dagene som likevel blir meningsfylte med husarbeid, vask, matlaging og omsorg, og skriving, skriving, skriving.

Skrivebordet i Dreggen. 2001 - illustrasjon s.18

Flere av bildene i boken er "skrivebordet" (tror jeg telte 18 bilder av skrivebord, arbeidsbord) - og "oppdekkingen" er gjerne noe som er knyttet til skrivingen. Her for eksempel er det "Ronda-skrivingen" (s.58-59):

 

Og Ronda kan jeg godt forstå er et inspirerende sted for skriving. (Et sted i Andalucia som også har fascinert meg. Omtalt i en av bloggene mine.)
Lamper, blomster, bøker, møbler er med i billedserien - de "konstruerer ensomhet" sier han. (s.61)

Ved siden av ensomheten, er lengsel og savn gjennomgående temaer: "Lenge pleide jeg å gå til sengs som om du fremdeles var her. Jeg formet dynen etter kroppen din, puten etter hodet, og holdt rundt deg til jeg sovnet" (s.65)

"Jeg skriver romaner. Jeg er en romantiker" slår han fast (s.87)

I siste delen av boken skildrer han reiser og hotellrom og senger - han leser i sengen. (s.90)

"Etter tre år på reise, på flukt, vet jeg at det ikke er mulig å legge kjærlighetssorgen bak seg." (s.123)

Ikke alle lesere liker å fråtse i forfatteres privatliv som blir offentlig-gjort gjennom diktningen deres, jeg var redd for at dette ble for intimt og nært - men utrolig nok fungerte det veldig bra - jeg synes Tomas Espedal har vært en balansekunstner her - dette ble varmt og nært, men ikke pinlig og avslørende. Bilder og tekst ga meg noe å tenke på,  jeg ble berørt av det jeg leste og av bildene jeg så, men samtidig følte jeg behørig avstand til og respekt for det private her. Og så ble det faktisk kunst av dette - det er det mest fascinerende.

Det er kanskje ikke et eksepsjonelt liv han skriver om, men det er en forfatters liv i femten år, og ikke alle kan skrive så poetisk og vakkert om det dagligdagse…..

Og hvordan det går videre med forfatterens liv - ja, det kommer vel i en ny roman om ikke altfor lenge…….

En ganske annerledes "roman" dette - Terningkast:5

Andre bloggere som har omtalt denne:

• ellikkens bokhylle

Et videopptak (nokså dårlig kvalitet jeg gjorde ved en tidligere anledning) - det viser at forfatteren ikke bare er alvorsfylt - Video:RandiAa©:

Intervju og video fra Bokprogrammet, her ser vi "hjemme hos"

Tanker om bok: Bokbloggerprisen for 2014 - Nomineringer - "Longlist" - Del 1

Bokbloggerpris 2014 - nominering romaner - langliste - Collage:RandiAa©

Da er vi i gang med arbeidet "Bokbloggerprisen 2014" - dvs. en del forarbeid er allerede gjort. Involverte Bokbloggere har i løpet av hele 2014-året lest bøker i flere kategorier utgitt i året 2014 av norske forfattere. En del har jeg rukket,  noen står igjen. Men jeg har nominert mine foretrukne bøker i to kategorier: Romaner og Åpen klasse - fristen for dette var innenfor tidsrommet 1.-7.januar 2015
Etter at alle har innsendt sine forslag, kom offentliggjøringen av resultatet for "langlisten" i dag 12.01.2015 kl.12.00 - og det ble som følger:

I  Årets roman: 

• Ida Hegazi Høyer: Unnskyld (Tiden)
• Carl Frode Tiller: Innsirkling 3 (Aschehoug) - Min omtale
•  Aina Basso: Finne ly (Samlaget)
•  Ann Kyong Sook Øfsti: Si at vi har hele dagen (Gyldendal)
•  Lars Mytting: Svøm med dem som drukner (Gyldendal) - Min omtale
•  Marit Kaldhol: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz (Samlaget)

Bokbloggerpris 2014 - nominering åpen klasse - langliste - Collage:RandiAa©

II  Åpen klasse:

• Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug) - Min omtale
• Siri Pettersen: Råta (Ungdomsroman, Gyldendal)
• Lise Grimnes: Kaoshjerte (Ungdomsroman, Aschehoug)
• Elin Fossdal Vaage: Hekla myter (Lyrikk, Cappelen Damm)
• Simon Stranger: De som ikke finnes (Ungdomsroman, Cappelen Damm)
• Ingvild Rishøi: Vinternoveller (Noveller, Gyldendal) - Min omtale

Kortlistene for de to kategoriene vil komme mandag 26.januar. Da ender vi opp med tre bøker i hver kategori. En "samlesing" av disse seks bøkene starter 1.februar til 1.august - og deretter kommer en avstemning fra 1. til 15.august.
Vinnerne av Bokbloggerprisen for 2014 blir offentliggjort og "hedret" under Bokbloggertreff 12.september 2015.
Jeg har hatt fire av disse bøkene i tankene, men har lest en god del andre 2014-norske-bøker. Nå skaffer jeg meg de bøkene jeg mangler, og går inn for å lese alle de nominerte (6x2=12) bøker på langlisten, det er greit å ha lest alle før man er med og nominerer til kort-listen.
Jeg regner med det blir en interessant og hektisk leseperiode fremover nå.

Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3