Tanker om film: Himmelen over Havanna - Retour à Ithaque - Regi ved Laurent Cantet

Tittel: Himmelen over Havanna - DVD
Originaltittel: Retour à Ithaque
Regissør: Laurent Cantet
Hovedpersoner: Fernando Hechavarria, Jorge Perugorria, Isabel Santos, Néstor Jiménez, Pedro Julio Díaz Ferrán
Nasjonalitet: Frankrike
Språk: Spansk, flerspråklig
Utgitt: Star Media Entertainment, 2016 . - 1 DVD (1 t, 32 min)
Spilletid: 1time 32 minutter
Sjanger: Drama
Filmen ble laget i 2014

Mine tanker om Himmelen over Havanna

Dette er en film jeg ser raskt igjennom før turen til Cuba.
Vi er med på et gjensyn mellom fem venner - fire menn og en kvinne, festen er til ære for Amadeo som har kommet tilbake etter 16 års eksil i Spania.
Det meste av handlingen foregår på takterrassen i huset til en fra vennegjengen. På overflaten er dette et muntert selskap, men dette stikker dypere - vi blir med til det som skjer eller skjedde under overflaten på Cuba - her mimres det om kriser, og Sovjetstatens oppløsning og Cubas økonomiske isolasjon - det er mange gode minner, men det skurrer snart under idyllen - det er noe som mangler selvsagt når man vokser opp under "systemet" - stemningen er festlig og munter og "lykkelig" i starten - men her brettes det etter hvert ut for oss både personlige tragedier og Cubas tragiske "isolat-skjebne".
Festen og samtalen virker kanskje litt kunstig og krampaktig i starten, men etter hvert fenges man av de tragiske historiene som rulles opp - det er drømmer som ikke er oppfylt, det er forhold som har gått i oppløsning - etter hvert blir ansiktsuttrykkene mer og mer preget av sorg, savn, bitterhet og vemod.
De minnes forbud mot langt hår og trange bukser, forbud mot amerikansk musikk - å lytte til Beatles eller Stones ble kalt for "kulturell penetrasjon" - sommerferier på sukkerplantasjer blir det mimret over, de gjenskaper situasjoner og hendelser - "ler og morer seg" over minnene - men så var det kanskje "et sant helvete" - som en av dem sier.
Noen bilder fra filmen:

Det mimres over bilder

Amadeo, eksil-kubaneren

Fire av de fem vennene

Det mimres over bilder - slik var de "den-gang"

Det kommer frem mer og mer grums etter hvert, både fra livene deres og fra samfunnsforholdene. Det handler etter hvert mer og mer om de personlige livene, men vi ser også at disse skjebnene ble formet som et resultat av samfunnsforholdene.
Vemod og melankoli preger  hele settingen. Alle ser ut til å kompensert for sine brutte illusjoner - Han som eier takterrassen dyrker kaktuser som terapi for alt det leie, en annen har flyktet inn i alkoholisme, men er tørrlagt nå - men kan ikke male mer,  Amadeo er bosatt i Spania, men vurderer å prøve å komme tilbake for å bli i stand til å skrive. 
Filmen er tankevekkende - her sitter en gjeng med kubanere midt i livet, de er alle desillusjonert - hvor er fremtidshåpene?
Hvor går de videre? Hvor går Cuba videre?  - Hadde de tatt feil vei? De selv og landet….
Alle har en tristhet i sitt liv - det blir brettet ut nå i løpet av denne "festen". Festen slutter  ved morgengry, etter festen, etter alle bekjennelsene - og her slutter også filmen - og vi sitter igjen med en del spørsmål: Er det i det hele tatt noe håp, en ny fremtid? Det virket ikke slik - en ganske deprimerende film - eller var det to som fant frem til hverandre. (Tania som har "mistet" barna sine til "vesten" og Amadeo som vil vende tilbake etter 16 års eksil i Spania - for å kunne skrive, sier han)
Her er det snakk om å finne sin identitet, og spesielt nå når folk har begynt å stille spørsmålstegn ved valget Cuba tok - noen øyner kanskje håp for et "nytt Cuba" som vil åpne seg for omverdenen.
(Akkurat under vårt ferie-opphold på Cuba nå i mars 2016 kommer jo både den amerikanske presidenten Obama på besøk, og til og med Rockelegendene The Rolling Stones  - Er det nye tider og toner som er på vei?)
 
Filmens originaltittel antyder vel en slags tilbakevending for eksil-kubaneren Amadeo men kanskje også et håp om et gjensyn med et solfylt og lykkelig Cuba - tittelen henspeiler også til Odyssevs hjemreise til hjemstedet øya  Ithaka

Filmen var vakker på mange måter, man følte en nærhet til følelsene hos denne venne-gjengen, og man sitter med et sterkt ønske om at livet igjen må fylles av håp og mening og litt mer velstand for et folk og et land som forhåpentligvis går inn i en ny og bedre epoke.
 Terningkast: 4 

Noen glimt fra filmen:

Tanker om bok - Yrsa Sigurðardóttir: DNA

Tittel: DNA
Forfatter: Yrsa Sigurðardóttir
Produsert av: LBF
Først utgitt: 18.01.2016
Spilletid: 14:19:26
ISBN Lydfil: 9788242163288
Målform: Bokmål
Oversetter: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Hedda Munthe

Jeg hadde Lydfil fra Lydbokforlaget og papirutgaven fra Kagge Forlag, utgitt 2016 i Norge, 2014 på Island, 472 sider, ISBN 9788248917946

Om boken DNA fra forlagets side:

Ny serie fra krimdronningen Yrsa.
En ung kvinne blir funnet brutalt myrdet i sitt eget hjem i Reykjavik. Det eneste vitnet er hennes sju år gamle datter. Når enda en kvinne blir drept på bestialsk vis kort tid etterpå, står politiet uten andre spor enn mistanken om at det er samme gjerningsmann. 
En radioamatør fanger inn skremmende meldinger som knytter ham til begge de drepte kvinnene, selv om han ikke kjente noen av dem. Nysgjerrigheten får ham til å sette i gang farlige undersøkelser på egen hånd.
Huldar har ansvaret for etterforskningen av drapene. Han mangler konkrete spor og dette skaper frustrasjon og konflikter internt i politiet. Saken kompliseres ytterligere ved at han har løyet om seg selv for psykologen Frøya, som bistår jenta som var til stede da moren ble drept.
DNA er nok en nervepirrende pageturner fra bestselgerforfatteren Yrsa Sigurðardóttir. Igjen viser hun hvor dyktig hun er til å skape intelligente plott og effektivt fortalte historier med et rikt og spennende persongalleri.


Se forlagets side om forfatteren.

Yrsa Sigurðardóttir - Foto:RandiAa©

Kriminalromanene til Yrsa Sigurðardóttir:

• Þriðja táknið (2005), norsk oversettelse av Tone Myklebost i 2006-  Det tredje tegnet
• Sér grefur gröf (2006), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2008 - Den som graver en grav
• Aska (2007), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2009 - Aske
• Auðnin (2008)
• Horfðu á mig (2009)
• Ég man þig (2010), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2012 -  Jeg vet hvem du er
• Brakið (2011), norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost i 2013 -  Dødsskipet
• Lygi (2013), norsk oversettelse av Ine Camilla Bjørnsten og Silje Beite Løken i 2015 -  Løgnen
• Kuldi (2014), norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost i 2014 -  De uønskede
• DNA (2014), norsk oversettelse av Silje Beite Løken i 2016 -  DNA

Mine tanker om DNA:

Islandsk krim er nytt for meg - skjønt jeg hadde mitt første møte med denne forfatteren i 2014, så er det nå først jeg har begynt å lese hennes kriminalromaner. (Og så ser jeg en islandsk serie på TV også - Innesperret - spennende og litt uvant.)
Som i de fleste krim-romaner er det grusomme mord som skildres - heldigvis er det ikke for lange og inngående skildringer av det bestialske - men drapsmåtene og "mordvåpnene" er usedvanlig originale….
Romanen åpner med en ganske gripende skildring av tre små barn, søsken, som blir splittet og adoptert bort - denne scenen fulgte meg gjennom hele romanen, jeg skjønte den hadde betydning for "saken" - og jeg prøvde hele tiden å finne løsningen på mysteriet eller se sammenhengen, men forfatteren holdt kortene tett her - og det gjorde det hele utrolig spennende, dette var en kriminalroman man bare måtte "sluke" i ett - fra første til siste side.
Politietterforsker Huldar som får denne saken - er en interessant mannsperson som vi faktisk blir litt nysgjerrig på - og det er godt at det skal komme flere bøker fra Yrsa hvor hun lar han ta saken.
Samtidig med Huldar og mordsaken, presenteres vi for den sympatiske radio-amatøren Karl som ser ut til å ha et problematisk forhold til sin bror - og vi øyner at her er det hemmeligheter som må avsløres etter hvert. Men hvordan radio-sendings-hobbyen og den bestialske mordsaken hører sammen, se det er ikke lett å oppdage……
DNA var spennende fra første stund, og forfatteren greier å holde denne spenningen gjennom hele romanen - og her blir vi i tillegg ledet gjennom en uvanlig spennende etterforskning - Yrsa Sigurðardóttir gir oss visse ledetråder, men hvordan det hele henger sammen, er utrolig godt skjult helt til siste slutt.
Dette er kriminal-litteratur av ypperste kvalitet. Her var det lett å "satse på" feil morder, og bli grundig lurt - intelligent og genial krim. Og så flott tittelen passet da. 
Det er lett å forstå at DNA ble kåret til Islands beste krim da den kom  ut.
Romanens setting så vel som etterforskningen er helt "up-to-date" etter dagens standart med datateknikk og modernisering av metoder og tekniske hjelpemidler - det later til å være mye forfatteren har satt seg godt inn i, alt virker ganske troverdig....
Denne anbefales med et terningkast: 5+

Andre som har omtalt denne:
Tine 
Anita

Se også Bokbad - Krim fra Kagge Forlag
 

Tanker om bok - Bokbad: Krim fra Kagge Forlag II

Yrsa Sigurðardóttir - Foto:RandiAa©

Anita og jeg var på "Krim-kveld"  på Bær & Bar med Kagge Forlag igjen. Nordisk krim - norsk, svensk og islandsk er i vinden for tiden. Omtrent på samme tid i 2014 var vi også på en spennende Kagge-forlag krim-kveld. Og vi ville heller ikke gå glipp av årets Kagge-bokbad. - Dette passet fint nå som en opplading til "påske-krimmen".
Her var det interessant bokbad med tre ganske ulike kriminal-forfattere - Marie Aubert kom med de rette spørsmålene og de tre bokbadene var svært motiverende for å ta fatt på lesingen av disse tre romanene: Ingen vei tilbake av Tove Alsterdal, Everest av Odd Harald Hauge  og DNA av Yrsa Sigurðardóttir
Invitasjonen fra forlaget så slik ut:

DNA har jeg allerede rukket å lese, og denne var overraskende god. Jeg fikk også en hyggelig samtale med forfatteren i etterkant - og det var godt å høre at DNA er den første romanen i en serie med samme interessante "etterforsker-teamet" - psykologen Freyja og politimannen Huldar. (Min omtale av DNA)

Om forfatterne og bøkene skriver forlaget i sin invitasjon:  

Yrsa Sigurðardóttir er Islands ubestridte krimdronning, og en mester i å skape isnende uhygge i sine romaner! Islands mestselgende forfatter har i DNA skapt to nye helter: psykologen Freyja og politimannen Huldar. DNA er første bok i en ny serie med samme navn, og boka sikret henne den islandske Rivertonprisen, Bloddråpen. Vi anbefaler å lese denne uhyggelige boka med låst dør!
 «Skandinavias ypperste krimforfatter holder fortsatt overlegent nivå» (Adresseavisen, terningkast 5)
«Mot slutten knytter Sigurðardóttir trådene sammen og strammer til, men spenningen bevares i det lengste. Og på underlig vis er løsningen med på å dempe angsten man pådro seg under mordenes gang. Kløktig gjort.» (Oppland Arbeiderblad, terningkast 5)
Tove Alsterdal kalles «den neste store krimstjernen» av Liza Marklund, som hun selv er redaktør for. Nå er endelig Ingen vei tilbake ute på norsk – boka som brakte henne Svenska Deckarakademins pris for årets beste krimroman, og fikk anmelderne til å ta fram superlativene. Ingen vei tilbake er både en bred internasjonalt anlagt thriller og et mørkt familiedrama om to søstre, som på hvert sitt vis må hanskes med at en mor forlot dem og siden forsvant.
«Helstøpt fortelling forkledd som spenningsroman» (Adresseavisen, terningkast 5)
 «Liker du å lese thrillere som er spennende uten å bli alt for grotesk, så kan jeg anbefale denne. Historien trollbandt og engasjerte meg, plottet var genialt og spenningen holdt til siste side.» (Tine Sundal, bokblogger)
 Forfatter og eventyrer Odd Harald Hauge har selv klatret Mount Everest – men var bittert nok tvunget til å snu kun noen meter unna toppen. I thrilleren Everest følger vi fem mennesker på en nervepirrende ekspedisjon opp verdens høyeste fjell – i kamp for livet, mot det dødbringende fjellet og mot hverandre, og med høyst ulike motiver for å nå toppen. Boka forteller om hva som driver folk til ekstreme handlinger, hvor ære og berømmelse blir viktigere enn å overleve.
«Ein skikkeleg page turner (…) Ein litterær handverkar i eliteklassen» (Fædrelandsvennen)
Her er noen glimt fra Bokbadet:

Tove Alsterdal og Marie Aubert - Foto:RandiAa©

Tove Alsterdal  - Foto:RandiAa©

Odd Harald Hauge og Marie Aubert - Foto:RandiAa©

Yrsa Sigurðardóttir og Marie Aubert - Foto:RandiAa©

ARK Bruns hadde bøkene - Foto:RandiAa©

Etter Bokbadet ble det anledning til hyggelig samtale med forfatterne:

Tove Alsterdal, Odd Harald Hauge og Anita - Foto:RandiAa©

Odd Harald Hauge og Anita - Foto:RandiAa©

Hyggelig kveld med hyggelige forlagsfolk og interessante forfattere - spennende lesing i vente.....


Anita har et fyldig referat fra Bokmøtet
Og i Bergen var det også krim-Bokbad. Tine har referatet.

Referat fra 2014-Bokmøtet: "Krim fra Kagge Forlag" 

Kagge Forlag - Album på Flickr:

Album på Flickr

 

Tanker om bok - Tom Erik Sørensen og Trine Søraa: Historiske Trondheim. Fra midtbyen til Lademoen

Tittel: Historiske Trondheim. Fra midtbyen til Lademoen
Forfattere: Tom Erik Sørensen og Trine Søraa
Utgitt: Oktober 2015
ISBN: 9788283050288
Antall sider: 135
Format: 16,4 x 21,5 cm
Innbinding: Mykbind m/klaffer
Forlag: Museumsforlaget
Bilder tatt i nåtid i boken er tatt av Pål Otto Sørensen

Omtale fra forlagets side:

Fra midtbyen til Lademoen er riktignok denne bokas tittel, men hvor ligger egentlig Lademoen? Finn svaret og lær mer om Trondheims østlige strøk i den tredje boka basert på radioprogrammet Historiske Trondheim. Først beveger vi oss langs Kjøpmannsgata og ser på den innholdsrike historien som ikke bare inneholder brygger og branner. Via Bakke bru og «bæste tomta i by’n» klatrer vi opp bakkene på Rosenborg og ned igjen. Langs Innherredsveien sitter historiene løst før turen går ned til strandlinja. Lademoens mangfoldige historie er vel verdt et studium, bli med til steder som Sing Sing, Kolonien, Dora og Ramphålet – og kanskje finner du spor etter sjørøvere på Ladehammeren?

I boka finner du QR-koder ved mange av de omtalte stedene langs ruta. Skann koden og hør det aktuelle radioprogrammet.

Om forfatterne fra forlagets side:

Tom Erik Sørensen er født og oppvokst i Trondheim. Han har siden 1991 vært reporter og programleder i NRK Trøndelag, og er i tillegg kjent fra Norge Rundt og Sommerbåten. Sørensen fikk ideen til radioprogrammet Historiske Trondheim og til bokserien med sammen navn. Med et vell av kunnskap og fengende fortellerglede gir han, sammen med Trine Søraa, et muntert blikk på nytt og gammelt i Trondheim.
Trine Søraa er født og oppvokst i Trondheim og fikk lokalhistorie inn med morsmelken. Hun studerte musikkpedagogikk i Østerrike, og jobber i dag som lærer i Trondheim kommune. Søraa har vært autorisert trondheimsguide siden 1994. Med et vell av kunnskap og fengende fortellerglede gir hun, sammen med Tom Erik Sørensen, et muntert blikk på nytt og gammelt i Trondheim.

Mine tanker om Historiske Trondheim:

Trondheim er en by som er verd å dokumentere - både i fortid og nåtid. Vi får nesten ikke nok av slike spennende, historiske og lærerike bøker som nettopp denne er en flott representant for. Det er tydelig at her ligger det fagkunnskap bak av folk som kjenner byen sin og som vet å fokusere på spennende steder og interessante personer og begivenheter. Boken er den tredje i serien Historiske Trondheim, og i denne er det den sentrale delen av Trondheim og områdene rundt Lademoen vi får høre om og se bilder og karter av.
Boken er rikt illustrer med foto og kart og andre relevante illustrasjoner. Billedmaterialet er faktisk veldig spennende. Kapitlene et oversiktlige og tekstene holder seg til det mest essensielle. Bak i boken finner man en Bildeliste - et register over bilder brukt med sidehenvisning. 

Kart-oversikt med steder som er omtalt - boken s.2-3

I bokens begynnelse får vi et flott kart med alle "vandrings-punktene" avmerket. Jeg kunne også tenkt meg et stikkord-register bak i boken, med navn på steder, personer osv som er omtalt og sidetallet vi finner det på. (Noe lignende som det som er gjort for Bildeliste s.134-135)
I forordet får vi vite at boken er laget på grunnlag av en radioserie i NRK som ble kalt Historiske Trondheim - denne gangen "vandrer" vi i Trondheims sentrale og østlige deler - dette er kanskje områder vi ikke regner for de "fineste" turist-stedene, men sannelig er det mye idyllisk å finne i disse områdene.
Radioprogrammene ble populære, og boken starter med et flott panorama-bilde av Nidarosdomen  -   (s.6-7)  her takkes også lyttere og lesere som har fulgt med i tidligere "Trondheims-skildringer", NRK Trøndelag får også behørig takk. Og så begynner den fine vandringen fra Nidarosdomen, langs Kjøpmannsgaten over Bakke og Rosenborg til Lademoen - og samme rute tilbake.Mens vi er ved "Domen" (s.9-13) nevnes tårnstriden, og litt om arkitektene - det er hele veien fine, kortfattede ekstra opplysninger og illustrasjoner i den grønne "boksen" - ofte plassert i margen - jeg dvelte ved dette kapitlet om vår ærverdige nasjonalhelligdom fordi både min far og farfar og svigerfar hadde sitt virke ved kirken.
Så beveger vi oss til staselige Thomas Angells hus og får en grundig gjennomgang av denne byens velgjører. 

Thomas Angells hus - Foto:RandiAa©

Jeg kan ikke gå i detalj med alt det spennende vi passerer på vår vei - men nevner bare ett og annet. Veitene i Trondheim er mange og idylliske - her nevnes blant annet Kannikestredet og vi får høre at på 1600-tallet var Trondhjemmerne flinke til å bygge Bastioner - svenskene var stadig ute etter oss.

Boken s.24-25

Så følger vi den fargerike Kjøpmannsgaten med bryggene langs elven og vakre gårder på bysiden - her ligger den flotte Huitfeldtgården (s.29-30)- og den elsker jeg å besøke og lese om - selv om det er tannlegen min som holder til i den i dag - min farfar hadde sitt kontor her, som nygift og først på 1900-tallet.
(Her er noen av mine bilder fra gården, og "Kontorskiltet"). Vi hører også om alle de fæle bybrannene som ruinerte mange av de flotte trebygningene våre (s.33-35) - så etter hvert ble mange av tregårdene erstattet av murbygninger. Men noen har vi heldigvis beholdt.
Og tenk at byborgere gikk i Hungersmarsj i 1813 - under Napoleonskrigene - en marsj som endte her ved bryggene i Kjøpmannsgaten. Spennende lesing s. 36-37 - (Og Meråker historielag har teaterspill om marsjen)
Og hvem var Thora Storm - ja det finner man på s.43 - sannelig ble ikke navnet på mitt bysentrale gymnas byttet ut med hennes navn for noen år siden.
Krigshistorie, bryggebranner og nye monumentale bygg hører vi om (Adresseavisens nybygg s. 54)- boken er utrolig innholdsrik.
Når vi er i Bakke-området hører vi både om den lille røde kirken der, om Bakke gård og kloster - før turen går til Rosenborg og den flotte Bispehaugen skole. (Der gikk min mor for lenge, lenge siden) - Rosenborg og Møllenberg får vi med oss før vi går til Eli plass, Lademoen Park, kirke og skole. Gamle bilder fra Innherredsveien og Strandveien er også interessant å få med seg.
På Rosendal var det kino og en utrolig flott herregård (foto s.85)
Og så er vi på Voldsminde - moderne blokkleiligheter fra 1938 - med balkonger og innlagt bad, det var moderne det - den gang.
Og så visste jeg faktisk gjennom slektsforskning at dette er "Volds minde" - skipper Jørgen Lorentzen Vold eide gården Voldsminde i 1806 - og nye blokker i neste århundrede måtte jo få navn etter gård og mann.

Den flotte trikken med trikke-førerne - Boken s.88

Fra 1913 til 1988 hadde området trikkelinje - synd at den ble borte - de gamle trikkene var staselige.
Fra side 90 til side 115 er vi på La'mon - Lademoen. Og bokens coverside er fra Svartlamon- Biskop Darres gate - kunstnerne Bleken og Gullvåg var med i beboernes kamp om å bevare området - dette var deres bidrag rundt 1990.

Kunstveggen på La'mon - bilde tatt i snøvær 03.01.2015 - Foto:RandiAa©

Dora og krigshistorie har også fått plass i boken s.109-115
Ja, her er det så mye å se og lese om at det holder ikke bare å  ramse opp navn og årstall - konklusjonen er at denne boken er utrolig spennende og lesverdig. Selv har jeg lest gjennom den et par ganger, og  ser at dette er en av disse små bok-klenodiene som jeg vil ta frem titt og ofte - og etter å ha lest denne, er det ekstra morsomt å vandre rundt i den fine byen vår og vite litt mer om det som omgir oss. For meg blir denne boken terningkast:6 
 
NRK Trøndelag - Historiske Trondheim
Bilder fra noen av mine vandringer på Lademoen
Referat fra en av mine fotovandringer - Lademoen

 

Tanker om bok - Carl-Johan Vallgren: Svin

Tittel: Svin
Original tittel: Svinen
Forfatter: Carl Johan Vallgren
Produsert av: LBF
Først utgitt: 12.01.2016
Spilletid: 08:13:58
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242162946
ISBN Lydfil: 9788242163356
Målform: Bokmål
Oversetter: Bjørn Alex Herrman
Sjanger: Krim og spenning
Oppleser: Christoffer Staib

Papirutgaven er gitt ut på Gyldendal Forlag i 2016, 384 sider, ISBN/EAN: 9788205477919

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget,spilletid 08.13.58, innleser Christoffer Staib, ISBN: 9788242163356

Fra forlagets omtale:

Bok 2 i Danny Katz-serien
Ett siste ran, men alt går fryktelig galt. Carl-Johan Vallgren fører oss igjen inn i Stockholms underverden.
Jorma Hedlund har egentlig trukket seg tilbake. Det er slutt på det kriminelle livet. Men tipset om verditransporten er for godt. Ett siste ran, så får det være nok. Men snart er Jorma en jaget mann.
Samtidig forsøker Danny Katz å finne ut hva som har skjedd med sin tidligere venn, narkodealeren Ramón, og hans kjæreste Jenny. Katz er selv tidligere misbruker, og suget etter heroin river og sliter i ham. Hvordan fikk Ramón plutselig tilgang til så mye stoff? Og hvem er egentlig Jenny? Sporene fører Danny Katz til Stockholms pornobransje og deretter i en retning han aldri kunne forutse. Bare én ting er sikkert: Noen vil hindre ham i å finne sannheten.
Svin er den andre boken om Danny Katz og en frittstående fortsettelse av den kritikerroste Skyggegutten (2014).

Carl-Johan Vallgren fra forlagets side - Foto ved Caroline Andersson

Om forfatteren fra forlagets side:

Kritikerrost og prisbelønnet svensk forfatter
Carl-Johan Vallgren er født i Linköping, Sverige, i 1964. Han debuterte som forfatter i 1987 med romanen Nomaderna. Siden har han gitt ut novellesamlinger, flere romaner og en reiseguide om sin andre hjemby, Berlin. I 1998 ga Vallgren ut den mye omtalte För herr Bachmanns broschyr, et rasende nidbrev i romanens form om forfatterens hjemland Sverige. I 2002 ble han tildelt Augustpriset for romanen Den vidunderlige kjærlighetens historie. Boken ble en internasjonal suksess og er oversatt til 25 språk. Skyggegutten (2014) er hans kritikerroste krimdebut, den første boken i en serie om hovedpersonen Danny Katz. Boken er til nå solgt til 15 land. Den andre boken om Danny Katz, Svin, utgis januar 2016.I tillegg til forfattervirksomheten er Vallgren også plateartist.
Fødselssted: Linköping, Sverige

Mer info i wikipedia og på forfatterens hjemmeside. 

Mine tanker om Svin:

Svin er en frittstående fortsettelse av Skyggegutten.
Denne boken valgte jeg å lese/lytte fordi jeg hadde lest en annen merkelig og interessant roman av denne forfatteren som gjorde sterkt inntrykk på meg - Den vidunderlige kjærlighetens historie.  (Se min omtale av denne)
De romanene jeg har lest av Vallgren er disse:

• Den vidunderliga kärlekens historia (2002) -  Utgitt på norsk som Den vidunderlige kjærlighetens historie i 2004
• Kunzelmann och Kunzelmann (2009) - Utgitt på norsk som Kunzelmann & Kunzelmann i 2009
• Havsmannen (2012) - Utgitt på norsk som Havmannen i 2013
• Skuggpojken (2013) - Utgitt på norsk som Skyggegutten i 2014
• Svinen (2015) - Utgitt på norsk som Svin i 2016

Og den som gjorde mest inntrykk på meg var Den vidunderlige kjærlighetens historie - I krim-genren startet Vallgren ut under pseudonymet Lucifer.
Da Svin ble lansert som en frittstående roman i kjølvannet av Skyggegutten, ble jeg veldig nysgjerrig på denne - jeg fant fort ut at den var ganske forskjellig fra "kjærlighetens historie" - dyster og forstemmende lesing, fra livets virkelige skyggeside - ingen feel-good roman dette. Jeg brukte stort sett lydbok-utgaven, og mine vandringer ble litt skrekkpreget i vintermørket. Dette var vel i overkant voldsomt for meg - nokså pornografisk også (romslig bruk av ordet) - spennende var den, og velskrevet, men samtidig litt rotete, ustrukturert og løs i konstruksjonen.
Bakgrunnsteppet er Stockholm "på sitt verste" - et kriminelt miljø som var fremmedartet for meg, temaer som trafficking, prostitusjon og narkotikamisbruk er ikke akkurat favoritt-temaer hos meg - men kanskje bør jeg vite litt om slikt (?) - Det er fart og driv i hele romanen - og de tre personene som vi veksler mellom, har vært knyttet sammen i et belastet miljø tidligere.
- Det er Danny Katz som fortsatt strever med suget etter heroin, men har holdt seg på matta i flere år - nå blir han opptatt av å lete etter kjæresten til en venn som døde plutselig, og det er Jorma Hedlund  som egentlig har bestemt seg for den smale, ærlige veien, men fristes til et siste "nødvendig" kupp med rask avkastning, og så er det Eva Westin som  har distansert seg fra narkobakgrunnen sin og funnet mening i sitt arbeid og det å rydde opp i kriminelle miljøer, hun har profilert seg som statsadvokat, og begynner å hjelpe Danny med å finne ut av ting - slik veves disse tre personenes skjebne sammen igjen etter mange år, de hadde en bakgrunn sammen på et ungdomshjem tidligere.
Det er hovedsakelig ondskapen, de mørke kreftene og noir-genren som preger Vallgren i denne "Danny Katz"-verdenen - i "kjærlighetens historie" var det lys, håp og noe vakkert som kom ut av det stygge.
I Svin blir vi med på opprulling av tragiske kvinneskjebner, menneskehandel og nedverdigelse av menneskeverdet.
Narkotikamisbruk og avhengighet er vel det viktigste temaet i denne kriminalromanen - i hvert fall er det dette som blir drivkraften inn i fornedrelsen, volden, sexmisbruket og forbrytelsene…..
Samtidig følger vi Danny Katz sin leting etter opphav og identitet - det er i grunnen det mest positive i denne romanen.  Han har jødisk tilhørighet, og vi blir kjent med hans fars bakgrunn - den innsikten han får, vil vel få betydning for hans videre livsløp - og her er det stort rom for flere romaner om denne Danny - som egentlig er en person man får sympati for, og blir nysgjerrig på - og så er det den dystre slutten på denne romanen - her må det nesten en oppfølger til - hva skjer videre???
Terningkast: 4

Bok-trailer:   

 
Se også min omtale av denne vakre romanen:
Carl-Johan Vallgren - Den vidunderlige kjærlighetens historie
 
Andre som har blogget om Svin:
Tine

 

Tanker om bok - Innvielse av "Døgnåpent" Moholt Bibliotek - 03.02.2016

Kulturbegivenhet ved mitt "nærbibliotek" Moholt  i kveld
Slik stod notisen på Bibliotekets nettside:
"Det meråpne biblioteket på Moholt åpnes kl 19:00 av Ola By Rise (kommunaldirektør, kultur og næring), Berit Skillingsaas Nygård (biblioteksjef) og Lars Danielsen (avdelingsleder Moholt og Risvollan bibliotek). Det blir også fanfare og kake!"
 - Kommunaldirektøren for kultur, Ola By Rise åpnet dørene, jeg var med og innviet "døgnåpent" bibliotek. (Dvs. åpningstid fra 7 til 23 hver eneste dag, året rundt - vel og merke når du registrerer deg og har din egen "kodenøkkel")
Lys og varme vil være på, trådløst nett er tilgjengelig og kaffe-maskinen fungerer som vanlig.

Ved innvielsen ble vi møtt med fanfare av unge musikere fra Åsvang - biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård holdt inspirerende velkomst-tale og blomst ble delt ut til de som fortjente det - det har vært jobbet i kulissene for å få til dette.
Ola By Rise holdt en "litterær" tale om sitt møte med biblioteket og bøker i barndommen - noe har forandret seg med dagens biblioteker - men atmosfæren er der fortsatt og bokglade mennesker  møter opp i dag som før i tiden.
Så ble det kake og kaffe og festlig samling på denne første "Meråpne" kvelden.
Et flott kultur-tiltak

"Meråpen"-kake - iPhone foto:RandiAa©

Tanker om bok - Edvard Hoem: Bror din på prærien

Tittel: Bror din på prærien
Forfatter: Edvard Hoem
Produsert av: LBF
Først utgitt: 12.11.2015
Spilletid: 11:56:25
ISBN Lydfil: 9788242162618
Målform: Nynorsk
Innleser: Edvard Hoem

Papirutgaven er gitt ut på Oktober forlag, 2015, Innbundet, 461 sider, nynorsk, ISBN 9788249515639

Forlagets omtale:

Eilert Knutsen er berre seksten og eit halvt år gammal da han går om bord i dampskipet S/S Juno i Kristiansund, med kurs for Amerika. På kaia står far hans, slåttekaren Knut Hansen Nesje, sterkt prega av stunda. Seks veker seinare bankar Eilert på døra hos tante Gjertine i Day County, Sør-Dakota.
Eilert er ein vakker ung mann, godt over seks fot høg, og jentene i det nye landet set blikket rett på han. Da han kysser den romantiske Rosa Edelblad, er det med både sterk lyst og frykt for å bli bunden. Eilert forsøker å la arbeidet styre han.
Det skal kome ei stor og gjennomgripande vending i Eilerts liv, som om han har vore på feil spor. Etter tolv år som fri arbeidshand i Sør-Dakota, Minnesota og Wisconsin bryt han opp – slik 50 000 andre nordmenn i si tid gjorde – og startar på den lange reisa til prærien i Canada. Hausten 1905 tar han land ved Eidswold (Donalda), Alberta.
Heime i Norge ser Nesje at åra går, og han uroar seg for om han skal få sjå sonen sin att i dette livet.
Bror din på prærien er ein slektsroman og ein westernroman, fortalt på same sanselege vis og i same poetiske språk som Hoems roman frå 2014, den lovpriste Slåttekar i himmelen.

Edvard Hoem - Foto: Paal Audestad

Om forfatteren - se forlagets side
Om norsk emigrasjon til Amerika

 

Mine tanker om Bror din på prærien:

Etter å ha lest Slåttekar i himmelen, må jeg si at jeg ventet spent på oppfølgeren - Og for å konkludere først som sist: Bror din på prærien ble en verdig fortsettelse av historien om "Slåttekaren"- Knut Hansen Nesje, født i 1838 som var Edvard Hoems oldefar.
Som så mange norske familier på slutten av 1800-tallet, ble også Edvard Hoems slekt rammet av Amerika-feberen. Slåttekar Nesje ble igjen, men sønnen Eilert dro da han var 16 år gammel, og mange andre av slektningene også.
I denne "fortsettelses-romanen" følger vi noen av slektens folk som dro - og det er Eilert som er hovedpersonen. Det meste foregår i Nord-Amerika og Canada, men vi får hyppige glimt av de der hjemme også - Edvard Hoem har hatt brevene å forholde seg til, ellers er det mye relevant utvandrer/innvandrer historie som er grunnlaget for denne romanen - den blir slik litt "saksprosa" også - vi lærer mye om denne tiden, om settlement og nybyggere, om harde tider til å begynne med, om samhold og utholdenhet og selvsagt også hjemlengselen, og tankene på de som fortsatt bodde der hjemme.
Edvard Hoem har med sin diktning skapt en realistisk roman om sin slekt - samtidig som det er en epoke i norsk historie - om nordmenn som dro og om slektninger som ble igjen hjemme. 
Med disse to romanene som henger så fint sammen, gir Edvard Hoem oss et levende bilde av det som skjedde da nordmenn dro og slo seg ned i Sør-Dakota, Nord-Amerika. Han sier selv på slutten av boken at selvsagt kan han ikke vite akkurat hva de tenkte og følte - men han har brever å forholde seg til, og det er lett å tenke seg til den lengselen og det savnet som både de som dro og de som ble igjen hjemme måtte føle.
Edvard Hoems slektskrønike blir også en verdig representant for "vår" historie.
Den personen som trår tydeligst frem i denne siste romanen er Eilert - Knut Nesjes sønn - en dristig ung mann som var modig nok til å dra alene allerede da han var 16 år gammel - prøvelser, slit og fristelser ble han utsatt for, men han greide seg bra - han var blant mange som dro videre etter noen år i USA - Canada var mulighetenes land rundt 1900 - på slutten av 1920-tallet var det kommet over 21000 nordmenn til Alberta - der Eilert slo seg ned. 
Det var ikke bare dette med å komme i gang med språk, arbeid, gårdsdrift og utstyr han slet med de første årene - han var også på leting etter livsledsagerske, og han lyktes omsider med dette - i tillegg hadde han sin personlige søken og leting når det gjaldt troen - det tok noen år før han fant sin "indre fred"  - men alt ordnet seg til en brukbar tilværelse for han og de andre slektningene etter hvert - men tankene gikk ofte til de der hjemme - det var et savn de måtte leve med resten av livet. For Eilert var det ekstra tungt å tenke på faren og moren som hadde "mistet" de fire sønnene sine av ulike grunner (blant annet Anton Edvard , forfatterens bestefar som ble satt bort til en slektning av økonomiske grunner) - Knut Nesje måtte leve resten av sitt liv med savnet etter sønnene.
Edvard Hoem skildrer veldig realistisk og visuelt ikke bare slit, hardt arbeid og problemer, han skildrer også landskap, flora, dyreliv og de "innfødte" (indianerne) på en varm og positiv måte - vi lærer mye om husholdningen, redskaper, arbeidsformer, penger og priser og byggeprosesser - ja, nesten så det blir litt for mye detaljer og oppramsing til tider……men det var ikke kjedelig et øyeblikk å lytte til forfatterens fine opplesing.
I tillegg til hovedpersonen Eilert, har forfatteren også en del fine karakteristikker av kvinner, det er Martha, Eilerts kone som viste seg å være et klokt valg, og ikke minst er det skildringen av den frimodige Gjertine (vi møtte henne i "Slåttekaren") - hun startet den første tiden sin der borte med vantrivsel,  lengsel og depresjoner, men da Eilert kom over, fikk hun litt støtte for ønsket sitt om å komme seg ut i naturen, jakte og føle at hun mestret tilværelsen - skildringen av Gjertine alene på jakttur i møte med vinterstorm og en ung indianer som søker ly, ble nesten en slags hyllest til nybyggerkvinnen… i hvertfall var disse jakt-turene noe som ga Gjertine livsgleden tilbake.
Samtidig med historien om hvordan disse nordmennene er med på å bygge ut landet "over there", greier forfatteren å ha blikket på den utviklingen som foregår i Norge på samme tid - at en del av "befolkningsoverskuddet" på de små gårdene dro bort, gjorde det romsligere for de som ble igjen, kanskje - og etter hvert kom fremskrittet til hjemlandet også - vi får høre om husmenn som blir selveiende bønder, unionsoppløsning, begynnende industri og fremgang
 
Konklusjon:  en vakker slektshistorie om de som valgte å dra i Hoem sin slekt, og fint var det å følge slåttekaren Nesje til det siste - men trist var det å føle sorgen til sønnen Eilert som "valgte bort" å dra hjem på besøk før det var for sent.
En fin og varm slekts-roman som gir leserne kunnskaper som har relevans for de fleste norske familier  - for det er  historien til mange norske familier som fortelles her - de som dro og de som ble hjemme. Vi kan identifisere oss med dette.
For de som tror de har deler av sin familie utvandret til ett eller annet sted i verden, så er dette et interessant sted å starte letingen: Norway Emigration and Immigration. (Jeg har drevet slektsgransking i en del år - og trodde i starten at jeg hadde hatt alle medlemmer av mine aner "bofast" i Norge - men der tok jeg feil - det har nok dukket opp mange ledd etter hvert både i Amerika, Australia, England og New Zealand - og i dag er jeg faktisk "venner" med mange etterkommere på Facebook.)

Lydboken var ekstra fin å lytte til når det var forfatteren selv som leste....
Men jeg synes Slåttekar i himmelen var den beste av disse to romanene,  - et knapt terningkast 5 på denne


Her litt opplesing av forfatteren selv:
 

Mine omtaler av Hoems slektskrønike:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd 
5. Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren
6. Felemakaren
 

Andre bloggere som har omtalt Bror din på prærien:

• Tine sin blogg
• Rose-Marie sin blogg