Thursday, 24 October 2013

Announcement: All makt til bokbloggerne? - Debatt i Trondheim Folkebibliotek - 24.10.2013

Facebook-siden

Glad de har satt spørsmåls-tegn etter tema-tittel. Ser ut som vi bokbloggere etter noen få år på "media-markedet" har begynt å bli tatt på alvor. Jeg fikk i hvert fall denne forespørselen for en tid tilbake, først pr.telefon og senere på mail:

Ja, da er det dagen for denne - som en innledning til Trondheim Litteraturfest - vet ikke hva som kommer ut av paneldebatten, men interessant blir det uansett. Jeg kommer med mer etterpå-info.

All makt til bokbloggerne? Debatten

Her kommer en liten omtale av denne - Den var et innslag under  Trondheim Leitteraturfest 2013:
Selv om jeg er "part i saken" tillater jeg meg å si at dette ble et vellykket arrangement - en takk til biblioteket  ved Elin Berge, og til debatt-leder professor Sissel Furuseth. Begge gjorde en utmerket jobb. Det overrasket meg forresten at så mange hadde møtt til denne debatten, dekning fra Adresseavisen hadde vi også - og et engasjert publikum som kom med flere interessante innspill.
Det var kanskje ikke meningen, men her ble det en liten antydning til "to parter" - vi to bokbloggere (Siri og Randi) satt sammen på en side, og den profesjonelle litteraturkritikeren fra VG, Sindre Hovdenakk sammen bibliotekar Britt Karen Einang på motsatt side (Bokblogger RagnhildL tok bilder med mitt kamera):










Temaene som ble debattert var ulike typer bloggere, hvorfor man blogger, og den makt bloggere eventuelt måtte inneha. Videre om bloggere kunne sees på som en trussel for profesjonelle litteraturkritikere, eller være et supplement her.
Litteratur-kritiker S. Hovdenakk var nok i utgangspunktet den som var mest kritisk til alle bokbloggerne på "markedet" (jfr. skeptisk mine på bildet) - men det kom mange innspill fra salen som absolutt ikke virket negative til alle bokblogger som er ute og sier sitt om litteratur.
Jeg måtte si meg enig i at det har gått litt inflasjon i dette med bokblogging - men det kom også frem under debatten - ikke minst fra publikum, at lesere, og andre som klikker seg inn på bokblogger, eller benytter seg av dem, vet å vurdere disse kritisk selv. 

Og om bokbloggerne skal ha all makt? Tror ikke vi konkluderte med det - jeg konkluderte i hvert fall med at noe innflytelse kunne vi gjerne ha, og noe inspirasjon og påvirkning til lese-glede, og lese-lyst er vel bare av den positive siden ved bokblogging. 
Siri var ny for meg som bokblogger, det var interessant å høre hva hun blogget om - og etter all den responsen hun får i bloggen sin, er det tydelig at det er "behov for" den type bøker for unge som hun blogger om.
Vi var også inne på dette med å trå varsomt som bokblogger, følge "presse etiske normer" - Bokblogging som "demokratisering av litteratur-kritikk" ble også nevnt - det var en interessant innfallsvinkel synes jeg. 
(Jeg kommer med mer oppfølging og detajer i denne "reportasjen" senere)

Tilføyelse - subjektiv betraktning

Jeg følte ikke noe behov for å stå som en forsvarer av bokblogging - bokomtaler som meningsytring har nok sin fulle eksistens-berettigelse - men det skader ikke med noen kritiske røster. Litteraturkritiker Sindre Hovdenakk hadde nok forstått rollen sin i panelet riktig, en kritisk røst ble i hvert fall hevet i bokbloggerdebatten - egentlig fint at han satte det noe på spissen. Han satte et stort, rettmessig søkelys ved nødvendigheten av all denne bokbloggingen. Et slikt kritisk søkelys er etter min mening nødvendig, ikke for å sette en stopper for, eller begrense bokblogging (Slik kanskje Hovdenakk "pinpointed" det) - jeg ser gjerne at bokbloggingen - i hvert fall den "seriøse" delen av den - kommer inn i ordnede forhold - med det mener jeg saklighet, litt mer dybde, litt strengere krav til "synsingen" - og ikke minst det å følge "vær-varsom-plakaten" - men ellers? Det er fritt frem for et fritt ord i Norge - og det bør det nok være for bokbloggerne også..... 

Ragnhild sitt referat: All makt til meg! 
Referat i Kultur - adressa.no 
Referat: Norsk Bibliotekforening 

Wednesday, 23 October 2013

Tanker om bok - Henrik H. Langeland: Fyrsten - omtale kommer snart

Announcement på Facebook  Hva leser du akkurat nå? - Har nettopp begynt på Fyrsten - interessant lesing. Omtale kommer snart.

PS. Både Wonderboy og Fyrsten er lest, lyttet. Når jeg ikke blogger en bok med en gang den er lest, så glemmer jeg mange av tankene mine - men jeg har notater liggende, og skal prøve å få blogget denne om ikke så lenge. Jeg likte Fyrsten bedre enn Wonderboy, og vurderte den til terningkast 5. 

Mine andre omtaler av Henrik H. Langeland:

Monday, 21 October 2013

Announcement: Scott Kelby Worldwide Photowalk 2013 - Kort reportasje

Vandret hjem under høst-løvet - Foto:RandiAa©
Den sjette i rekken av Worlwide Photowalks har gått av stabelen. Jeg har deltatt i år også - som alle foregående år.
Ruten min ble på 14 km:
Runkeeper - dagens rute
Det er en kort billedreportasje i Året Rundt med RandiAa

Sunday, 20 October 2013

Tanker om bok - Jørn Lier Horst: Hulemannen


Tittel: Hulemannen
Forfatter: Jørn Lier Horst
Utgitt: 2013
Forlag:Gyldendal
Innb:Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 350
ISBN: 9788205455573

Tittel: Hulemannen
Forfatter: Jørn Lier Horst
Forlag: Lydbokforl.
Utgivelsesår: 2013
Format: CD, 8t. 42min.
ISBN: 13 9788242156549
Språk: Bokmål
Innleser: Ivar Nergaard
Forlag: LBF


(Jeg brukte både papirbok og lydbok)

Fra Forlagets side:

Denne gangen kommer døden til Wistings eget nabolag.
Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske.
Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.

Jørn Lier Horst - Foto: Jesper Magerøy

Mine tanker om Hulemannen:

Hulemannen beskriver og handler om et interessant "fenomen" - den velvalgte tittelen gikk etter hvert opp for meg - skal ikke røpe for mye - men her handler det om hvordan en person så å si kan forsvinne fra jordens overfalte, og likevel fortsette uforstyrret sine grusomme handlinger i lang, lang tid. Politietterforsker William Wisting og datteren Line blir sentrale personer i oppklaringen av en sak fra fortiden som strekker seg inn i nåtiden, og som også har internasjonal forgreining til både Sverige og USA.

I tillegg berører romanen et viktig tema: ensomhet. Line blir dratt inn i saken fordi hun har bestemt seg for å skrive om Viggo Hansen som levde og døde som et ensomt menneske - hun kommer til å spille en sentral rolle gjennom hele denne saken - fint skildret er også far-datter-forholdet i denne romanen. En tanke tammere kanskje, enn Jakthundene - men solid, velskrevet krim var også dette. Horst skriver på en meget engasjerende måte, det var ingen kjedelige sider ved denne romanen, samtidig som hans bøker preges av grundig, realistisk kunnskap om "krim-verdenen", og ikke bare det - språklig holder  Horst's krim-romaner et høyt nivå, så slipper man å irritere seg over kvaliteten slik mens man pirres av spenningen.

Positivt i Horst's bøker er også at man får tillit til politiets arbeid og at grundig, utrettelig etterforskning og samarbeid (her også over langdegrenser) fører til gode resultater - man liker jo helst at det ryddes opp og at verden blir tryggere å leve i - selv om man nyter spenningen underveis mens forbryterne og drapsmennene herjer, så puster man lettet ut når flinke politi-etterforskere gjør jobben sin.

En ekstra grunn  for meg til å like Jørn Lier Horst sine krim-bøker - foruten det at de er veldig spennende, velskrevet og realistiske - så vil jeg fremheve som positivt at forfatteren ikke dveler ved og utbroderer det voldelige og grusomme, slik visse andre av dagens populære krim-forfattere har en tendens til å gjøre.  


Terningkast: 5

Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim: 


    Friday, 18 October 2013

    Tanker om film: Erik Poppe - Tusen ganger god natt - Juliette Binoche

    Tusen ganger god natt
    ‎Drama‎‎ - norsk‎
    Regissør: Erik Poppe - Rolleliste: Nikolaj Coster-Waldau, Juliette Binoche, Maria Doyle Kennedy


    Juliette Binoche til norsk film! Regissør Erik Poppe har vel gjort det store coup med denne filmen. Gleder meg til å se den. Filmen har kostet han mye sier han til Budstikka.no
    Og tittelen Erik Poppe har valgt for filmen? Det er jo fra Shakespeare's Romeo og Julie - avskjeden er vanskelig, de kan ikke rive seg løs fra hverandre - de sier God Natt tusenvis av ganger…..og vet at adskillelse er sorgfylt. Men her gir tittelen mer uttrykk for at man ikke kan være til stede i det hele tatt for å si god natt - Poppe får frem at det å være reporter-fotograf i konflikt-fylte deler av verden, går på bekostning av samværet med barn, ektefelle, venner - det skaper en lengsel  - han har uttalt i intervju at det er et savn ikke å kunne være nær barn eller de du er glad i og si god natt med nærhet og tilstedeværelse.

     

    Erik Poppe - Foto: Håkon Larsen
    Juliette Binoche i årets beste norske film?
    Tusen ganger god natt  -  Filmen er vel mer en internasjonal sak, enn norsk film. Handlingen foregår andre steder enn i Norge, og språket er ikke norsk.
    Ikke dessto mindre Juliette Binoche er en av mine favoritt-skuespillere. Jeg har sett henne om og om igjen i blant annet Krzysztof Kieślowski's "Three Colours Trilogy"
    - (Den har jeg omtalt her)
    I kveld (18.10.2013) er Juliette invitert til "Skavlan

    Jeg kommer med mer om denne filmen når jeg har sett den - her noen forhåndsomtaler:
    Rogalands avis
    VG net
    NRK Kultur
    Adressa Kultur
    Fint sammendrag og forhåndsomtale  - Montreal Film Review: A Thousand Times Goodnight

    Thursday, 17 October 2013

    Tanker om bok - Jon Håkon Aulie: Frekke Frida Flue feirer jul

    Tittel:Frekke Frida Flue feirer jul
    Forfatter: John Håkon Aulie
    Illustratør: Kari-Mette Astrup
    Forlag: Liv Forlag
    Format: Innbundet
    Nivå: Barn (6-9 år)
    Språk: Norsk (bokmål)
    Utgitt: 2013
    Antall sider:64
    ISBN10:9788293184362(8293184361)


    Så er hun her igjen da - Frekke Frida, og omslaget er julerødt denne gangen

    Fra forlagets side:

    Forfatter Jon Håkon Aulie er bosatt i Sandefjord, men har
    sitt daglige virke som lærer i Stokke. Han er nå aktuell med
    sin tredje barnebok i serien ”Frekke Frida Flue”: Frekke Frida
    Flue feirer jul.
    Jon Håkon Aulie debuterte i 2011 med sin første bok om den frekke og nysgjerrige fluen Frida. Allerede året etter kom oppfølgeren, ”Frekke Frida Flue forelsker seg”, og nå i
    oktober kommer altså ”Frekke Frida Flue feirer jul”. Faktisk er Jon Håkon Aulie så produktiv at det allerede våren 2014 kommer en fjerde bok i serien: ”Frekke Frida Flue
    på sirkus”. Jon Håkon Aulie mottok i 2012 Stokke kommunes kulturstipend for sine to første bøker om Frekke Frida, begge de to tidligere bøkene om har fått strålende kritikker og den
    første er allerede trykket i to opplag. Det er nesten unødvendig å si at barn elsker den elleville humoren og rampestrekene i bøkene, som er skrevet med en stor dose
    kjærlighet og humor!I ”Frekke Frida Flue feirer jul” møter vi nok en gang den elleville fluen og hennes spanske kjæreste, Frez. Julefeiringenfører til at det forelskede flueparet får mange overraskelser. Vi kan røpe så mye som å si at det dreier seg om både skrekkfluepepperkaker og grantre midt i stua. Det blir også en fluesprellende, fluestrekende julegudstjeneste, der de to fluene ifører seg bitte små nisseluer og går i kirken … En gudstjeneste utenom det vanlige der verken prest eller nisse skånes. Men kommer julenissen? Den som leser får se…
    Bøkene er beregnet på barn i alderen 4 til 10 år, barn som
    fremdeles liker å bli lest for og barn som nettopp har lært å lese selv.
    Alle bøkene i serien er morsomt illustrert av Kari-Mette
    Astrup, som debuterte som illustratør med den første boken
    om fluen Frida. Siden har hun illustrert flere barnebøker, men
    hun jobber til daglig som kunstmaler. Hun har sin utdannelse
    fra skoler i Oslo, Drammen, Firenze og Larvik, og har hatt en
    rekke separatutstillinger og deltatt på utstillinger i både inn og utland.

    Jon Håkon Aulie og Kari-Mette Astrup (foto fra forlaget)

    Mine tanker om Frekke Frida Flue feirer jul:  

    Flue-fan er jeg over hode ikke, men den Frekke Frida Flue faller jeg for hver gang. Akkurat i disse dager - når høst-fukt og kjølighet setter inn, har jeg da faktisk merket "den frekke" trekke innomhus hos meg også. Og når Frekke Frida Flue ankommer i postkassen og annonserer allerede jul, ja, så må man bare ta den frekke med godt humør.
    Som i foregående bøker om Frekke Frida så er layout riktig innbydende, bokstavene er store og tydelige, lett å lese for nybegynnere, og passe med tekst på hver side. Illustrasjonene er fargerike og tydelige og danner en fin fortelling også for de som bare vil bla i boken og ikke kan lese.
    Her møter vi Frekke Frida Flue som giftet seg i forrige bok med sin Fernado, og har nå etternavnet Frez. "Husker du meg?", spør hun - og slikt liker jo barn alltid - å gjenkjenne noe fra tidligere - seriebøker for barn er like spennende som "serie-krim" for voksne.
    Vi er i den kalde årstiden og det er jo ikke så enkelt for husbond Fernando som kommer fra varmere klima.
    Og så forstår vi bedre hvorfor fluene har en tendens til å surre rundt lamper på denne tiden:

    Frekke Frida Flue feirer jul s.9
    Og så følger vi menneske-familien og flue-familien inn i Adventstiden og all famile-kos som følger med den. Egne flue-pepperkaker kommer opp i vinduet også, og juletreet er en fin erstatning for flue-familien som ikke kan være ute nå i vinterkulden - og Fernando får en julenisselue i førjuls-presang.
    Men drama skaper fluene denne gangen også - verst går det ut over pappaen og juletreet - men menneske-familien synes nok også det blir litt liv, røre og moro med disse fluene. Og det tror jeg nok barn vil synes også - her er det mange situasjoner som er gjenkjennelige.
    Fluefamilien får sitt eget lille flue-hus som kan taes med til julegudstjeneste. Og her blir det nok en litt annerledes julegudstjeneste - kanskje populært det for de som synes kirke og gudstjeneste har godt av å fornye seg litt. Og har man prøvd å lære barn og barnebarn at man skal vise litt respekt i kirken under julegudstjenesten, så kan man jo benytte anledningen til å moralisere litt her - ellers synes jeg presten taklet det hele fint med å ha frekke fluer som kirkegjengere.
    Og når julaften kommer - blir det noen julegaver på frekke Frida og Fernando tro? Se det kan leses på side 58 - det må da være smarte saker på kjedelige, vinterkalde dager.
    Joda, frekke var nok fluene i denne boken også - og mye moro laget de. Dette vil nok de fleste barn like.

    Terningkast:5 på denne også

    Frekke Frida (eller Brachycera) - Foto:RandiAa©
    Se også: Frekke Frida Flue forelsker seg

    Wednesday, 16 October 2013

    Tanker om bok - Gunn Marit Nisja: Naken i hijab


    Tittel: Naken i hijab
    Forfatter: Gunn Marit Nisja
    Sidetall: 298
    Språk: Bokmål
    Innbinding: Innbundet
    Forlag:Juritzen forlag
    Utgivelsesår: 2011


    Fra forlagets side:

    Gunn Marit Nisja 
    Gunn Marit er bosatt i Modum hvor hun er avdelingsleder på Blaafarveværket. Gunn Marit debuterte med diktsamlingen "Giljotin" i 2008, og skrev senere tre diktsamlinger, to av dem på eget forlag. Hennes debutroman "Naken i hijab" bygger på hennes egne erfaringer og observasjoner fra flere år i Egypt. Hun ble nominert til Bokhandlerprisen 2011 for boken. 

    Naken i hijab er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn.

    Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjonsbundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by.

    En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familiehjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin sønn forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen.

    Mine tanker om romanen Naken i hijab:

    Da fikk også jeg lest denne, to år på etterskudd - men tenkte jeg skulle ha lest forfatterens debut-roman før jeg eventuelt leste hennes siste - Porselenspiken.
    Mine første tanker eller spørsmål etter lesingen ble umiddelbart: Er dette noe å ta lærdom av? Til skrekk og advarsel for unge jenter som er nysgjerrige på det fremmede og eksotiske, som er på leting etter drømmeprinsen - Har de ikke hørt utallige slike historier nå? Og har tatt advarslene til følge? Eller lever naiviteten fortsatt i beste velgående?
    Jeg tror kanskje at det aldri kan bli for mange av slike "advarsler" som denne romanen bærer et sterkt preg av. Så slik sett er den nok både opplysende og lærerik, faktisk litt moraliserende....
    Å være nysgjerrig på andre kulturer, på det "eksotiske" burde være en positiv egenskap, men når dømmekraften blir satt til side, kan det ta galt av sted, slik det virkelig gjorde i denne romanen.

    Drømmer og illusjoner samsvarer ikke alltid med virkeligheten. Dette et vel noe som ikke er et enestående fenomen i våre dager. Fremtiden vil kanskje vise en endring og utvikling her?  Eller blir "East is East, and West is West, and never the twain shall meet"... stående i uoverskuelig fremtid?
    Fra å være en tilfeldig, nysgjerrig turist, blir Line dratt inn i en realistisk virkelighet som man ikke har i tankene når man er forelsket. 

    Nisja forteller dette på en engasjerende og interessant måte, språket flyter lett - faktisk uten klisje-preg - kanskje mer muntlig-fortellende enn lyrisk vakkert. Man blir uvilkårlig fengslet av selve temaet og historien og glemmer å være så altfor språklig  kritisk.
    Skal man peke på klisjeer, må det rett og slett være "ordtaket": Forelskelse gjør blind - en velbrukt klisje. Men like fullt inneholder den en sannhet. Enten lokaliteten er Norge eller Egypt. 

    " I min romantiske rus tenkte jeg meg at han var min sjelevenn, den ene jeg hadde ventet å møte. "(s.62)
    Hovedpersonen Live var så beruset av forelskelsen at hun ikke så det venninnen Maren så. 
    Mine innsigelser til handlingen her er nok at realismen i romanen har sine svakheter - det virker noe usannsynlig naivt  å la seg sløve inn i en slik kontrakt som Live gjorde.
    En røverhistorie virker dette å være. Men noe rot i virkeligheten har den nok...Line begynner å se ting først på bryllupsnatten da ektemannen brutalt kaster en valp ut fra taket, og morgenen etter begynner en virkelighet å tre frem
    "Sjelden hadde jeg følt meg så alene som akkurat da, den første morgenen som gift kvinne i Egypt". (s.103)

    Når et barn er på vei og en jente blir født, kommer den grelle virkelighet og kulturkollisjon virkelig for en dag  - omskjæring av jenter og kvinneundertrykkelse blir da plutselig en realitet for Line - er det ikke litt rart at slikt ikke har vært i tankene på en velutdannet, vestlig ung kvinne allerede før turen til Egypt?
    Kultur-forskjellene blir etter hvert virkeligheten som overskygger forelskelsen for Line også - at det er mannen som bestemmer over og kontrollerer kvinnen går opp for henne. Hun begynner å stille de spørsmålene hun burde ha stilt før hun slo seg sammen med Kareem. Forsent selvsagt.
    Man har vel kanskje hørt mange lignende historier, en bekreftelse på kultur-kollisjoner, en opplagt historie - men å bli så grundig lurt går noe på bekostning av troverdigheten her. En "oppegående" norsk ung kvinne med god utdanning, hvor er dømmekraften? Kan man bli så blindet av kjærligheten?
    Tittelen på romanen fant jeg i hvert fall veldig god, det fikk meg til å tenke: Antyder den at en kvinne fra en vestlig kultur hvor mannen ikke er spesielt undertrykkende, vil føle seg ribbet og naken i hijab - ribbet for rettigheter og selvstendighet, mens en kvinne som er vokst opp i denne kulturen kanskje (velger å bruke kanskje) vil føle seg mer beskyttet og kledd ved å bruke hijab?
    Alt i alt må jeg innrømme at jeg ble noe revet med av denne spennende historien - og man gripes i å tenke at slikt skjer jo, slike tragiske kjærlighets-historier på tvers av nærmest uforenelige kulturer vil nok fortsette å gjenta seg- godt og fengslende skrevet var den også - en spennende debut-roman, og jeg ser ikke bort i fra at jeg vil lese mer fra denne forfatteren.
    Terningkast:4
     

    Gunn Marit Nisja's Blogg

    Dagbladet kultur
    NRK video:
     
    Oppdatert 17.10.2013 - Hyggelig å kommunisere litt med forfatteren på Facebook:


    Thursday, 10 October 2013

    Tanker om bok: Bokbloggerprisen for 2013 - (Utdeles på Bokbloggertreffet 2014) - Del 1

    Foto:RandiAa© 
    Bokbloggerprisen 2013
    Norske Bokbloggere som offisielt ble "stiftet" i 2012  har et "prosjekt" gående i året 2013, nemlig å lese og å nominere norske romaner til en Bokbloggerpris for roman utgitt i året 2013. Lesing av romaner og nominering og avstemming vil foregå frem til utdeligg av prisen på Bokbloggertreffet 2014. Intensjonen er å fremme norsk litteratur og kanskje bringe frem flere forfattere og romaner som ikke umiddelbart har blitt "bestselgere".

    Styret for Bokbloggertreff stiftet 2012
    Mer informasjon om prisen på Bokelskerinnens blogg, og hos Line.
    Her vil jeg sette opp de norske bøkene fra 2013 jeg har lest eller skal lese etter hvert - listen blir kontinuerlig oppdatert.
     

    Gaute Heivoll: Over det kinesiske hav - Min omtale

    Ketil Bjørnstad: Ensomheten - Min omtale

    Geir Lippestad: Det vi kan stå for - Min omtale


    Antologi: Døden ved verdens ende - Min omtale

    Hanne Mari Førland: Langs linjene - Omtale kommer
    Lars Saabye Christensen: Stedsans (noveller) - Omtale kommer
    Trude Lorentzen: Mysteriet mamma - Omtale kommer
    Herbjørg Wassmo: Disse Øyeblikk - Omtale kommer
    Tore Renberg: Vi ses i morgen - Omtale kommer
    Jørn Lier Horst: Hulemannen
    - Min omtale
    Erlend Loe: Vareopptelling - Omtale kommer
    Henrik H.Langeland: Fyrsten - Omtale kommer

    Jo Nesbø: Politi - Omtale kommer
    Flere bøker blir lagt til etter hvert

    Utgivelser i 2013:
    Norske romaner
    Norsk krim
    Norsk sakprosa
    Norske noveller og essay 
    Norske dikt




    Bokbloggerprisen for 2013 Del 1
    Bokbloggerprisen for 2013 Del 2

    Bokbloggerprisen for 2013 Del 3
     
    Min reportasje fra det første Bokbloggertreff 2012

    Oppdateringer:14.10.2013 

    Wednesday, 9 October 2013

    Tanker om bok - Paul Johnson: Churchill


    Tittel: Churchill 
    Forfatter: Paul Johnson 
    Oversettere: Eirik Ringen og Einar Blomgren 
    ISBN: 9788253036601 
    Utgivelsesår: 2013 
    Sideantall: 181 
    Innbinding: h 
    Forlag: Pax Forlag A/S 
    Fra forlagets side:
    «Folkeboken om Churchill … Alt det vesentligste, dertil i en ledig og underholdende form, et vell av anekdoter og egne personlige innfallsvinkler.» Ulf Andenæs, Aftenposten

    Tidlig i mai 1940 blir det klart at slaget om Norge har vært en katastrofe for de allierte. Storbritannias statsminister Neville Chamberlain har mistet all tillit i parlamentet og blant folket. Den 66 år gamle marineministeren Winston Churchill blir bedt om å ta over som statsminister, noe han har brukt hele sitt liv på å forberede seg på. Under hans ledelse snus krigen for britene og de allierte.

    Mange vil hevde at Churchill var den viktigste enkeltpersonen bak seieren i andre verdenskrig. Hva var hans bidrag? Hva slags talenter, og hvilken livshistorie, lå bak? Denne drivende godt fortalte og kritikerroste biografien viser oss Churchill i helfigur, et levende portrett av en av historiens mest omtalte og myteomspunne personer. Bakgrunnen for Churchills suksess er kjernespørsmålet i boken, som er spekket av anekdoter og sitater, og som munner ut i fem lærdommer fra Churchills liv.

    «Boken lar deg tilbringe litt tid i selskap med Churchill, og hvem ville ikke ønske seg det?»
    New York Times Book Review

    Mine tanker om biografien Churchill:  

    Sir Winston Churchill
    Forfatteren av denne lille Churchill boken "for alle" er Paul Johnson (f.1928), han er journalist og historiker - og han har skrevet flere biografier om kjente historiske personer.
    Jeg var litt nysgjerrig på hvordan Churchill kunne komme inn i en liten pocket på 181 sider, derfor takket jeg ja til et lese-eksemplar fra Pax. (En spesiell interesse hadde jeg også av stoffet, da jeg har historie som fag, og har lest en del faglitteratur både om Churchill-epoken og om personen.)
    Det som slo meg først da jeg begynte å bla litt i boken, se på inndelingen og de interessant illustrasjonene som var tatt med, var at dette var en veldig oversiktlig og hendig liten sak - om man hverken har tid eller lyst til å lese all verden som er blitt publisert om Winston Churchill, så er dette et ypperlig alternativ til å gjøre seg kjent med en viktig periode i Europeisk historie og en person som stod svært sentralt i denne tiden . 

    Winston Churchill ca 1880 (s.9)
    Boken er inndelt i noen få kapitler, "En ung streber" er første kapittel - en betegnende og bra begynnelse det. Og bilde-valget her er jo bare helt herlig - se den minen på den unge streberen! Dette kapitlet synes jeg var interessant og engasjerende skrevet - forfatteren prøver å gi et bilde av det miljøet C. vokste opp i og de mulighetene han fikk. Videre følger vi C. i karrieren som liberal statsmann - en del av stoffet bærer nok uvilkårlig preg av forfatterens eget syn på C, men slik vil det vel alltid være. I kapitlene "Suksess og katastrofe" og "Profeten som ikke ble hørt" føler jeg at forfatteren kommer nært et "riktig" bilde av C., om man kan si det slik. Gjennom hele boken kommer det også frem denne egenskapen til å utvise og å ønske makt som Churchill hadde  - og det kan det vel ikke være noe tvil om. Krigshistorien synes jeg også er fint og naturlig integrert, den har fått sin sentrale plass, noe annet er ikke mulig når man skal skrive om Churchill selvsagt. Og det var da også under krigen C fikk boltre seg mest når det gjaldt hans trang til makt og dominans....jeg skal ikke gå videre inn på innholdet i hvert av de sju kapitlene boken inneholder, interessant lesing var det. Og det var mye jeg fikk frisket opp av tidligere lærdom. Jeg synes også boken hadde en meget ryddig struktur med et greit forslag på slutten om "Videre lesning" og en nyttig informasjon om fotografiene som er tatt med, når de er tatt, i hvilken anledning osv.Jeg er svært begeistret for stikkord-register i slike bøker, her var det også et til slutt, det var et "Personregister" med sidehenvisning - kunne kanskje i tillegg tenkt meg et emne-stikkord-register, men det er vel begrensninger hva en slik liten sak kan inneholde. Alt i alt var dette veldig hyggelig og nyttig lesing. Og for å bedømme den som en tilgjengelig, folkelig biografi om Churchill, kan jeg godt strekke meg til terningkast 5 på denne.
    Jeg likte den i hvert fall godt - vet ikke om det bare skyldes at jeg er spesielt historie-interessert.


    (Churchill fikk jo faktisk Nobelprisen i litteratur i 1953 for sine historiske "skriverier")

    Wikipedia om Churchill 
    The Churchill Centre

    Nobelprisvinnere i litteratur

     

    Sunday, 6 October 2013

    Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Ensomheten

    Papirutgave                   Lydbok
    Tittel: Ensomheten
    Forfatter: Ketil Bjørnstad

    Forlag: Aschehoug
    Antall sider:288
    Innbinding:Innbundet
    Utgivelsesår:2013
    Målform:bokmål
    ISBN:9788203353307
    Produsert av: LBF
    Først utgitt: 03.09.2013
    Spilletid: 07:47:48
    Antall CDer: 6
    ISBN CD: 9788242156440
    Innleser(e: Andrea Bræin Hovig, Øystein Røger
    (Jeg brukte både papirutgaven og lydboken - lydboken ga en ekstra dimensjon fordi det var en mannlig og en kvinnelig oppleser som så fint vekslet mellom å "representere" de to hovedpersonene, Oscar og Susanne) 
    Fra forlagets side:Ketil Bjørnstad - Foto:Lars Eivind Bones
    Informasjon om forfatteren: Wikipedia

    Fra Lydbokforlagets side:

    «Ensomheten» er en roman om mennesker med en forhistorie; en fortelling om kjærlighetens irrganger, om utroskap og om å våge å se seg selv.

    Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes de begge på prøve. Susanne tvinges til å ta viktige valg når hennes skjulte kjærlighetsforhold til en kjent sosialantropolog avdekkes av mannens kone. Oscar, som bor alene etter at hans utroskap gjennom mange år er blitt avslørt, konfronteres med sin fortid og de valgene hans sønn Andreas er i ferd med å ta.

    Hva styrer vårt begjær? Hva får oss til å skjønne at vi lever et annet liv enn det vi egentlig ønsker? Hvilke muligheter har vi til å forandre kurs?
     

    Mine tanker om romanen Ensomheten:

    Jeg hopper over referat av handlingen i denne romanen, (det gjør jeg som oftest i alle mine "tanker om bok" - jeg overlater det til noen som gjør det bedre enn meg: forlagets romaninformasjon på web-siden, eller til Rose-Maries alltid ypperlige sammendrag av innhold)
    "Ensomheten" - en tittel som er veldig treffende for denne romanen - men jeg følte det lå noe mer i begrepet enn normalt savn og ensomhet, jeg oppfattet dette som fundamental, eksistensiell ensomhet - dette at de fleste mennesker er og blir ensomme, uansett hvor mange forbindelser de oppretter, hvor mye sex de prøver å slukke ensomheten med - her er det flere av hovedpersonene som lar seg "flyte" inn i en tilværelse uten å ta de aktive, konstruktive valgene som de egentlig burde ha tatt.

    Kanskje det er dette Andreas, den unge sønnen til hovedpersonen Oscar prøver å gjøre - bryte ut og ta sine egne valg som forhåpentligvis vil gi han et meningsfullt liv basert på egne premisser, og ikke på andres press og valg.

    Romanen begynte på en engasjerende måte med bassisten Oscar og fiolinisten Susanne, musikere i samme orkester, som levde hvert sitt ensomme liv - en ensomhet som hverken sex-forhold eller familierelasjoner kunne bøte på. Men kanskje er det disse to som kan ta de rette grepene om livet sitt og finne sammen til en to-somhet - de er i hvert fall harmonisk bundet sammen under samme dirigent, og som livet har ulike faser, med ulik fart og intensitet, så er kapitlene i boken titulert med treffende musikk-uttrykk - betegnelser som gir oss beskjed om hvordan et musikkstykke skal spilles, her blir det nærmest en clue på hvordan livet leves, eller hvordan de ulike fasene i livet vårt kan variere fra Adagio (langsomt) til Allegro (hurtig), Forte (sterkt) osv. Som i mange av Bjørnstads romaner, var også denne et uttrykk for forfatterens kjærlighet til musikken, og selvsagt også et nytt prov på hans kunnskap om musikk -  i tillegg så flyter jo også språket hans som musikk i øret.

    Foruten forfatterens musikk-kunnskap, var også romanen preget av hans menneske-kunnskap - ta for eksempel skildringen hans av de notorisk utro mennene  i romanen  (Oscar, Pelle, Holger), utroskap er ganske inngående og realistisk skildret - her våger forfatteren å utlevere denne typen menn på ganske utilsløret  vis - men det "balanseres" rettferdig  med den kvinnelige utroskapen i romanen - fiolinisten Susanne "gjør det" også, om enn med bare én elsker, og nokså diskret. Men i stedet for å "slukke" ensomheten, fører bare utroskapen til mer ensomhet og  i fotsporet til utroskap følger også løgn og svik - Bjørnstad får oss til å tenke litt over hva disse negative "handlingene" (utroskap, løgn, svik) gjør med et menneske - foruten å miste respekten fra en eventuell ektefelle, mister man respekten for seg selv også, og det kan bli vanskelig å bygge opp en verdighet og troverdighet etter ett (eller flere) fall. Interessant fant jeg også dette med Oscar og Astrid - for meg ble dette forholdet liksom "evig eies kun det tapte", at Astrid var Oscars første store kjærlighet som så brått ble revet bort, gir han et glimt av "forståelse" for hvorfor han ikke kan føle den "store kjærligheten" for sin kone eller noen av  de mange "affærene" sine - men om livet hans ville tatt en annen vei om Astrid ikke hadde forulykket? Se det vet man ikke - er det kanskje en ny Astrid vi ser for oss i slutten av romanen - det var jo en usigelig håpefull og "happy ending" da i denne romanen……..

    Velskrevet, godt komponert, helstøpt og engasjerende - akkurat slik et vakkert musikkstykke skal komponeres.

    Ketil Bjørnstad er en forfatter som i hvert fall så å si alltid treffer meg

    Terningkast:5



    Mine omtaler av noen av Ketil Bjørnstads verk: