Wednesday, 5 March 2014

Tanker om bok - Alice Munro : Bjørnen gikk over fjellet - novelle - lydfil

Tittel: Bjørnen gikk over fjellet
Forfatter: Alice Munro
Produsert av: LBF
Første utgivelse: 07.03.2014
Spilletid: 01:59:59
ISBN Lydfil: 9788242161017
Målform: Bokmål
Oversetter: Kia Halling
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud

Fra Lydbokforlagets side:

«Mesteren av novelleformen i samtiden» var den korte og konsise beskrivelsen den svenske Nobelkomitéen valgte da kanadiske Alice Munro fikk verdens høyest hengende litterære pris i 2013.

Alice Munros noveller var lenge en slags offentlig hemmelighet mellom folk som leser mye. Hun var det man kaller «forfatternes forfatter», et navn andre forfattere henter frem når de skal si hvem de ser opp til. Kanskje fordi hun helt siden debuten i 1968 har holdt seg trofast til novelleformen, og rendyrket den nesten inntil det perfekte.

Som så mange andre store forfattere har hun brukt sitt eget geografiske omland, som for henne er den kanadiske landsbygda, og ikke minst provinsen Ontario, som ramme for nesten alt hun har skrevet. Tematisk har hun rendyrket det mellommenneskelige, følelser og relasjoner mellom folk. Mange av novellene er livshistorier i kortformat, skjebnehistorier skrelt ned til det allment menneskelige, det gjenkjennelige for lesere over hele verden. Ikke minst fordi det er kvinners livsvalg, livsdrømmer og livsløgner, og deres frihetstrang, hun har funnet ord for.

«Bjørnen gikk over fjellet», om det aldrende ekteparet Grant og Fiona, er en av hennes lange, underfundige, lett ironiske, men også usentimentale fortellinger.
Tittelen er lånt fra en amerikansk folkesang som vrir og vender på ord, ikke så ulikt det Fiona i fortellingen gjør når minnet begynner å svikte henne. Alice Munro viser i denne berømte novellen sin lekende generøsitet ved å skildre både livets sol- og skyggesider.

Novellen er hentet fra novellesamlingen «Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse».

Mine tanker om novellen Bjørnen kom over fjellet:

Lydbokforlaget har startet en ny "trend" med å utgi single lydfiler av noveller.
Jeg fikk tilbud om å "prøvelytte" de første av disse - og da alle de tre aktuelle forfatterne er forfattere jeg har et meget positivt forhold til, var det ikke vanskelig å takke ja til dette tilbudet. Filene ble lastet ned i beste kvalitet, og bilde av cover fulgte også med - en lettvint løsning.

I ca 15 år nå har det meste av det jeg "leser" vært lydbøker - dette fordi lesetiden min stort sett er lagt til "gå-tiden" min.  - gå til jobb, til byen, gå på tur - eller også på trening, der andre velger musikk i tilknytning til slikt, velger jeg alltid lydbok.
Det positive med slike korte litterære tekster - noe jeg egentlig har savnet i lyd - er at man rekker å lytte ferdig på en tur til byen, på en sykkeltur, eller på sengekanten akkurat før man sovner.
Den første novellen jeg startet med var Alice Munro sin Bjørnen  gikk over fjellet - (og selv gikk jeg  en tur i Estenstadmarka)
Dette er en forfatter jeg bare har lest på engelsk tidligere; og faktisk - akkurat denne novellen hadde jeg ikke lest før i det hele tatt.
Den kanadiske forfatteren Alice Munro (f.1931) trenger ingen nærmere presentasjon, men her finnes en del fakta

Fra hennes første novellesamling (Dance of the Happy Shades) kom i 1968 og frem til Nobelprisen i Litteratur 2013 har hun stadig gledet leserne med nye verker - vanskelig å finne en novelleforfatter som matcher henne.
Novellene hennes utspilles i en liten Canadisk småby, med vanlige mennesker som lever "ordinary lives", men likevel, novellene er langt fra "ordinary" litteratur - hun er en utrolig ekspert-observatør av det "vanlige liv"- og derfor har vel de fleste av hennes noveller noe å gi oss hverdagsmennesker - det er noe å kjenne seg igjen i.
Faktisk -  novellene hennes føles nesten som romaner i miniatyr fordi de gir oss så utrolig mye å tenke på.
Bjørnen gikk over fjellet er en temmelig lang novelle fra  samlingen Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage fra 2001 - men først publisert i The New Yorker i 1999. (Den kan leses på engelsk her)

Den norske oversettelsen av novellesamlingen heter Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap og kom i 2004 - "Bjørnen" finnes på s.273-320 i denne.
Vi ser det hele fra ektemannen Grants synspunkt - han gir oss interessante betraktninger over et liv og et ekteskap. Grant og Fiona har ikke barn. Det gjør at de kanskje ble ekstra knyttet til hverandre. Et langt liv har de hatt sammen. En notorisk rundbrenner har Grant vært. Ikke noe han vil innrømme i våken tilstand. Men han har drømmer. Og i disse er det rom for skyldfølelsen. Kvinner var lett tilgjengelige for en populær og flott professor ved universitetet. Men vi forstår at Fiona et hans store kjærlighet - han elsket henne. Men så begynner en endring i livet - etter 40-50 års ekteskap. Fiona begynner å sette opp merkelige lapper over alt i huset. Lapper om helt dagligdagse gjøremål som skal huskes og lapper som forteller innholdet i skuffet og skap. Ingen nevner sykdommen med navn. Men Fiona ønsker selv å komme på et sykehjem. Grant ringer hver dag i isolasjonstiden som er på 30 dager og får rapport fra sykepleier Kristy. Da dagen endelig kommer at han kan besøke Fiona på sykehjemmet Meadowlake, er forventningene om gjensynsglede stor  - etter den lange adskillelsen som er uvant for Grant ankommer han som en nyforelsket beiler, blomster har han også med. Men så kommer skuffelsen - alt er endret - dette er en ukjent verden for Grant - Fionas nye verden som han ikke lengre er en del av - til og med ny venn har hun fått, Aubrey
Nå blir ekteskapet deres satt på prøve for første gang. Pleiehjemmet og sykdommen (Alzheimers ) ble den store trusselen. Fiona glemmer ektemannen og begynner å ta seg av Aubrey ved pleiehjemmet.

Grant tar ikke helt inn med det samme at hun ikke kjenner han igjen nå - han blir lei seg og forvirret.
Munro beskriver dette rørende og sårt. Pleieren  Kristy som Grant får mest med å gjøre, tar dette på en forretningsmessig, realistisk måte. Det virker kanskje litt kaldt, i hvert fall for Grant.  - Men slik er det jo bare - Kristy har vel god erfaring med dette. "Blir vant til det" sier hun. Fiona endrer personlighet, til og med klesmåte og hårklipp - hun er ikke hans Fiona lengre.

Hvordan skal  Grant bli vant til dette?  De hadde vært gift i snart 50 år. Han var mer forvirret og lei seg enn Fiona. Sjalu blir han også, føler han har rivaler der.
Fremstillingen er ikke helt uten humor. Grant lurer på om Fiona driver et spill, tar igjen for hans rundbrenneri fra tidligere dager. Nå blir Grant femte hjul på vogna, helt tilsidesatt.  Det er Fiona og Aubrey nå.  Grant blir  en spion og en titter. Det går en nemesis gjennom livet.

På lørdager er det fullt av familiemedlemmer der, bridge-bordene som Aubrey og Fiona pleier å sitte ved er opptatt av bråkende og is-spisende unger og familie-medlemmer. En slik lørdag når Grant kommer der  og føler seg som en avvist beiler til sin egen kone, lurer han på hvor de holder til - Fiona og Aubrey - han finner dem på Fionas rom, hun på sengekanten, han i sin rullestol nært inntil. Fiona trøster den gråtende Aubrey som skal reise hjem. Det er han som er hennes sentrum og liv nå, Grant er vitne til intimiteten mellom dem.
En rørende skildring,  -  Fiona er knust når Aubrey, hennes hjertevenn på Meadowlake,  skal reise hjem. Grant takler dette på en storslått måte -  det er en ny situasjon som krever mye av han. Han må tenke nytt. Han må la manndoms stolthet fare om han vil fortsette sitt livslange forhold til Fiona - hans livs Soul Mate.. Dette er en gripende historie som belyser hvordan et livslangt forhold, en kjærlighet,  settes på prøve når den ene parten blir syk. Det er realisme. Dette skjer i mange forhold. Den triste virkelighet. Dette skildrer Munro uten klisjeer og sentimentalitet - her er det ikke noe unødvendige forklarende detaljer med - vi forstår så godt situasjonen.
Demensen blir Grants største rival. Den dagen Aubrey reiser hjem, blir Fiona "syk" og knust - hun interesserer seg over hode ikke for boken om Island han har tatt ned til henne. (Moren hennes  var fra Island).
Historien tar imidlertid en vakker og klok vending  - Grant prøver først en "løsning" med å dra hjem til Aubrey og forslår for hans kone Marian at hun tar Aubrey på besøk til Meadowlake for å muntre Fiona. Dette blir for komplisert for Aubreys kone Marian sier hun til å begynne med. Og Grant drar skuffet derfra. (Om Aubrey får møte Fiona igjen og om hun er like mye opptatt av den mannen? Ikke godt å si. Og om Grant og Marian finner en trøst i hverandre og får et slags forhold, tja - kanskje det? Ikke eksplisitt skrevet om akkurat dette - og det er heller ikke avgjørende for hvordan man opplever denne novellen...)

En dag han kommer har Fiona "oppdaget"  boken han hadde med om Island. Og hun var glad for den - og så kjenner hun igjen Grant, og lurer på om han har betalt regningen og om de skal dra derfra -  vi skjønner nok at også dette er forbigående - men det som er viktig, er Grants innstilling - Munros novelle er en vakker skildring av å miste sin kone (sin partner). Til en annen mann ? Nei - til sykdommen. Grant takler det på en fin måte. Han vet hva de har hatt sammen i et langt liv. Han vet hvem den Fiona han elsket er. Og kanskje han må finne ut av og forholde seg til den Fiona  hun nå er.  Og "evig eies kun det tapte." Han har Fiona og livet med henne "gjemt i seg". Først og fremst ser jeg dette som en novelle om livslang kjærlighet - og om det tapte som likevel eies evig.
Og tittelen? Kanskje et det på tide å gå over fjellet nå for bjørnen - Grant. Og så nøye seg med de små glimtene av den "rette" Fiona - for av og til vil hun kanskje si som på denne dagen novellen slutter med:"det er godt å se deg" - og aldri i livet vil han forlate henne.

Litt om tittelen på novellen - den er hentet fra en kjent barnesang, her er noen linjer fra første og siste vers
The bear went over the mountain
.....
.....
The other side of the mountain
Was all that he could see
(siste vers):
He found another bear there
......
Who could have been his twin
He found another bear there
....
And off they went to play
He found another bear there
And off they went to play
Symbolikken kan jo  være å finne sin "soul mate" (Grant og Fiona) - eller man kan tenke på å gå inn i demensen som en slags hibernation, og det å gå over fjellet er kanskje for et øyeblikk å komme ut av hibernation, demensen - og få et glimt av noe - eller man kommer på den andre siden av fjellet ved å gå nedover - man har gått inn i alderdommen eller demensen.....
Det er nok mange måter å se forholdet mellom Grant og Fiona på og flere måter å tolke novellen med "bjørnen over fjellet " på - jeg har valgt en måte å se det på......men har flere alternativer i tankene...

Det var i hvert fall en flott opplevelse å lytte til denne novellen - En takk til Lydbokforlaget for tilsendt fil.
Jeg vurderer novellen til terningkast: 6

Se også:
Novellen ble filmatisert i 2006 under tittelen Away From Her. Her er et lite film-klipp:




Nobelprisvinnere i litteratur

4 comments:

  1. Kjempefin omtale! Jeg linker til deg hos meg, for de av mine lesere som synes jeg skriver litt "knapt" :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takker, Tine - det ble litt hastverksarbeid, så det kan være en del feil. Først måtte jeg jo lytte novellen, så hadde jeg kladdet en hel del i en mail til meg selv - så kom jeg til å slette, og dermed ble det rekonstruksjon. Håper det ikke blir for usammenhengende. En nydelig novelle i hvert fall - og filmen har jeg bestilt på biblioteket.

      Delete
  2. Flott og innsiktsfull omtale, Randi! Det er en av veldig få av Alice Munros noveller der vi følger handlingen gjennom en manns opplevelser. Grants fortid er ganske tvilsom, men vi får en sympati med ham.

    ReplyDelete
  3. Takker, Gerd. Synes Munro har greid den vinklingen fra Grants synspunkt veldig bra - og det er så mye i novellen som er antydet så fint, det gir rom for å tenke selv. Tror nok Grant hadde rundbrent av seg en del da de var eldre, og det virker som Fiona har tilgitt han - for det er jo ikke tvil om at de elsker hverandre. Skal bli spennende å se hvordan dette er tolket i filmen.

    ReplyDelete