Tanker om bok - Jonathan Franzen: Lenger unna - Essays

Norsk utgave	Engelsk utgave
Tittel:Lenger unna Original tittel:Farther Away Forfatter:Jonathan Franzen Oversetter:Monica Carlsen     Språk:bokmål Forlag:Cappelen Damm År:2013 Antall sider:313 s. ISBN:978-82-02-38403-6 Sjanger:Essays.Amerikanske	Tittel:Farther away Forfatter:Jonathan Franzen Språk:engelsk Forlag:New York:Farrar,Straus and Giroux År:2012 Antall sider:321 s. ISBN:    978-0-374-15357-1 Sjanger:Essays.Amerikanske <

Fra Forlagets side:

Jonathan Franzen - Foto av Greg Martin

Intelligent, humoristisk og ettertenksomt, et skarpt blikk på amerikansk samtid. Essays av en av vår tids viktigste forfattere.
Jonathan Franzens Frihet ble en av de største suksessene verden hadde sett på lenge da den kom ut i 2010. Det er en ambisiøs og seriøs roman om moral, om å være menneske, om å leve i USA i det 21-århundrede. Men i tillegg til å være en av landets fremste forfattere av skjønnlitteratur er Jonathan Franzen et politisk menneske med sterke meninger, meninger som ofte kommer til uttrykk gjennom essayene han skriver. I Lenger unna har han samlet et knippe essays og taler som er skrevet i løpet av de siste fem årene. Han skriver om emner som har opptatt ham lenge. Fugletitting, selvmord, kommunikasjon – i denne samlingen følger vi en forfatter som aldri er redd for å gå i nærkamp med seg selv, med egne holdninger til litteratur, politikk, relasjoner. Det har ført til en bemerkelsesverdig, provoserende og helt nødvendig bok.

Mine tanker om Lenger unna:

Dagens arbeid med litteratur på biblioteket så slik ut:

Jonathan Franzen kjenner jeg gjennom romanene Frihet/Freedom og Korrigeringer. Her er han med en interessant essay-samling. (Farther Away) Jeg leste den norske oversettelsen av Monica Carlsen - og jeg leste den engelsk-språklige originalen - og jeg konkluderer med at Monica Carlsen har gjort en god oversettelse av denne. Jeg var først og fremst interessert i essayet som omhandlet Alice Munro og hennes novelle Bjørnen gikk over fjellet. De øvrige essayene har jeg bare gjennomlest ganske raskt. Men jeg fikk inntrykk av at Franzen hadde satt sitt personlige preg på disse essayene - temaene ble ganske variert, litteratur var ett tema, fugler og miljø et annet .....
Tittelen på essay-samlingen skal visst ha kommet som en ide etter noen "traumatiske" opplevelser Franzen hadde på et "langt-borte-sted", en liten øy hvor det skulle være lansering av hans roman Freedom - så ble denne trykt opp på en merkelig måte, og så fikk forfatteren sine helt vitale briller  "ranet" rett for sine øyne med krav om løsepenger  - å ha vært på dette stedet, føltes vel som skikkelig "Farther Away".
Og det er han i ett av essayene også - med telt og Defoe's Robinson Crusoe bok søker han ensomheten, sammen med litt av asken etter vennen David Forster Wallace.
Tittel-essayet kan leses i sin helhet i  The New Yorker
Her er innholdslisten for den norkse utgaven:

Essayet om Alice Munros novelle Bjørnen gikk over fjellet heter: Hvordan kan du være så sikker på at det ikke er du som er den onde?
(s.275-288).  
I den engelske utgaven heter det: What makes you so sure you're not The evil One yourself?
(s.283-297).
Franzen peker på Alice Munro som en av de fremste novelleforfatterne av i dag, og som en som er opptatt av "mennesker, mennesker, mennesker".
I essayet sitt rundt novellen Bjørnen gikk over fjellet legger Franzen mer vekt på de menneskelige relasjoner mellom hovedpersonene her, enn dette med Alzheimer-sykdommen. Tittelen på essayet hentyder vel også til at det er vanskelig å bedømme/dømme mennesker - vi kjenner aldri den hele sannhet. Det er komplisert og sammensatt.
Og slik er det Alice Munro ofte viser oss sine karakterer - det er mange "lag" i novellene hennes, og det er mange "lag" i karakterene.
Franzen  konsentrerer seg om den mannlige hovedpersonen, Grant som ser ut til å gå gjennom flere stadier - Franzen vektlegger dette med at Grant føler seg bedratt for første gang når Fiona finner en "sjele-venn" på sykehjemmet, og glemmer ektemannen Grant for en stund. At Grant har vært notorisk utro tidlig i sitt ekteskap, har ikke skapt noe anger hos Grant, er Franzens mening. Han peker på at Grant husker det som "en følelse av velvære".
Franzen peker også på Grant og Marians ulike motivgrunner når det gjelder å arrangere det slik at Fiona og Aubrey kan møte hverandre - Grant ønsker det av omtanke for Fiona, at hun ikke skal være ulykkelig, Miriam ønsker det ikke for Aubrey for da vil hun miste huset hun bor i
Franzen legger vekt på de ulike sider ved Grants personlighet, og hans forhold til utroskap og til  kjærlighet - mer på dette enn på Alzheimer-sykdommen. Franzen fokuserer godt på dette med kompleksiteten i Munros personer, her da Grant - og dette med Munros avsløringer av ulike "lag" hos en person.

Franzens interessante tanker i essaysamlingen vurderer jeg til terningkast 5