Tanker om bok - Jon Fosse: Eg er vinden

Endelig var tiden moden for en norsk Nobel-pris i litteratur igjen - Det er 95 år siden forrige gang - og at valget falt på Jon Fosse føles som absolutt riktig. Nobelprisen i litteratur har fire ganger gått til norske forfattere: Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920, Sigrid Undset i 1928 og nå Jon Fosse i 2023.
I den anledning har NRK TV-"rullet" forfatteren og hans verker hele denne helgen - og en del har jeg fått med meg. Ellers er det fint å kunne finne Jon Fosse Ord for ord på nett. (Fremført på det Vestnorske Teateret i Bergen)

Ett av stykkene jeg fikk repetert på skjermen nå var det meget dunkle og filosofiske "Eg er vinden" - her er det mye å filosofere over - og her er min omtale av det fra ti år tilbake.

Tittel: Eg er vinden
Forfatter: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
Format: Innbundet
Språk: Norsk (nynorsk)
Utgitt: 2008
Antall sider: 99
ISBN10:8252171893

Fra Samlaget's side:

Eg er vinden speler seg ut i ein tenkt og så vidt illudert båt, og handlingane er også tenkte, og skal ikkje utførast, men illuderast.
I Eg er vinden vender Fosse tilbake til eit kjernemotiv i forfattarskapen: To vener går kvar sin veg. Den eine har flytta eller gått bort, den andre sit igjen og minnes. I dette stykket, kjem den første tilbake. Eller gjer han eigentleg det?
Frå bokmeldingar
"Jon Fosse skal ha for sin dikteriske konsekvens. [...] Fosse balanserer på en knivsegg her, men det funker i hvert fall i denne teksten, for denne leseren."
Espen Grønlie,  Klassekampen
"Jon Fosse er ein meister med dialogen [...] Ikkje rart at Jon Fosse er ein av dei mest sentrale samtidsdiktarane i Europa, og den norske dramatikaren ved sida av Ibsen som er mest spelt."
Margoth Hovda-Lien, Nordly
Fortsettelse

Mine tanker om Eg er vinden:

Her er enda at verk om naturelementene i relasjon til mennesket, det er vinden og det er havet  - spesielt havet står sentralt i mye av det Fosse har skrevet - selv om båten bare er et tenkt sted - likeså havet og handlingene, så gir teksten en sterk illusjon om virkelighet. Alt blir fortettet og intens, spesielt fordi stykket har bare to personer - "Den eine" og "Den andre". To venner som står ved et skillepunkt i livet - i høyeste grad handler det om livet, døden og eksistensen i dette stykket også….den ene velger å ta sitt eget liv, eller har kanskje allerede gjort det. Slik er det i Fosses verden - det er illusjoner, det er drømmer og det er den ytre virkelighet som man selv må forestille seg - man vet ikke alltid hvor man er i denne settingen. Men hovedpersonene er sterkt knyttet til vinden og havet…det er dette som driver Den eine til å tore å ta skrittet så å si ut i elementene, å hoppe i døden…å bli ett med naturkreftene.
Den gamle mannen og havet av Hemingway er en av de vakreste bøkene jeg har lest - kommer til å tenke på denne - her er det også det lille mennesket som er stilt opp mot kreftene, havet og den store (symbolske) fisken han må greie å fange, få herredømme over for å kunne leve som en mann med respekt for seg selv.
Og "Den andre" - hvilken funksjon har denne vennen? Her gis det rom for flere alternativer - kanskje hovedpersonen er splittet og i monolog med seg selv i overveielsen av  å velge døden eller å leve videre - eller den andre er en reell venn som prøver å få hovedpersonen fra å ta skrittet inn i døden - eller - slik jeg velger å se personene, situasjonen - den andre er en mytisk person, en slags fergemann som leder mennesket til dødsriket.
"Den eine" har redsel for å leve - er som en tung stein som ville synke, eller en støpt mur som slår sprekker.....Den andre virker en stund som en hjelper og trøster, får Den eine til å føle at han er noen, oppmuntrer og motiverer han....
De snakker om havet som både vakkert og skremmende - slik er jo livet også.
Her merker man depresjonen og livsleden hos hovedpersonen som "blir ein stein" - sterkt bilde på det tunge han bærer på som trekker han ned, det blir lett å synke til havets bunn når man er som en stein. Men samtidig er han redd  sin egen dragning mot det å hoppe i døden - men vinden "hjelper" han til å ta skrittet  - "No er eg borte - Eg er borte med vinden - Eg er vinden" - Akkurat dette er både skremmende og vakkert synes jeg. Vinden tar valget for han og han blir ett med naturen og blir hjulpet i døden.
Båt og hav er gjennomgående symbol-bilder eller metaforer i flere av Fosses verker - dette med to personer i en båt, en venn som kanskje hjelper den andre er nokså likt med en situasjon man finner i Morgon og kveld (men her var det mer en naturlig bortgang det dreide seg om). Jeg synes denne var langt mørkere enn Morgon og kveld
Ut i fra tittelen "Eg er vinden", gjorde jeg meg forhåpninger om noe positivt, jeg hadde det vakre diktet til Olav Hauge i tankene: Du var vinden (Eg er ein båt utan vind. Du var vinden)...bare man hadde vinden med seg på livets segl-tur så går alt så fykende og bra, men slik var det visst ikke her...
Stykket gir meg sterke bilder av dette å være i det "farlige, vanskelige" livet når man er på havet, i sin lille båt.
Angsten for å leve overskrider kanskje angsten for å dø - så blir valget for noen litt enklere.
Hvis jeg skal se noe vakkert og positivt i dette stykket, så handler det kanskje om at døden er noe man må mestre og akseptere…..likeså, man kjemper hele livet med sin eksistensielle angst - og forsoner seg til slutt med sin mortalitet.
 
Omtale fra en oppsetting av stykket.

Tanker om bok - Edvard Hoem: Felemakaren

 

Man går visst aldri lei av disse slektsromanene til Edvard Hoem - Det har blitt mange av dem nå. Jeg har lest de fleste og konkluderer med at Hoem er en forfatter man ikke går lei av - kanskje er det hans muntlige fortellerstil som gjør det, og det at han levendegjør  vanlige mennesker som det er lett å kjenne seg igjen i.
Tittel: Felemakaren
Forfatter: Edvard Hoem
Forlag: Forlaget Oktober
Målform: Nynorsk
Spilletid: 9:43:05
Først utgitt: 04.12.2020
ISBN Lydfil: 9788242182432
Innleser: Edvard Hoem
Lest i desember 2020 - Jeg brukte lese-eksemplar fra forlaget og lydfil fra LBF

Om forfatteren:

Edvard Hoem er født 10.03.1949 – og i forbindelse med hans 70-årsdag laget NRK et portrett av han - jeg fotograferte min TV skjerm:

Edvard Hoem (f.1949)er en allsidig forfatter, men vi kjenner han vel mest for sin familie-krønike om Nesjeslekta fra Romsdalen og ellers romaner fra hjembygden hans og familien hans. Salmediktning, drama og gjendiktning av Shakespeare har han også befattet seg med. I tillegg kommer den storslagne biografien om Bjørnstjerne Bjørnson i fire bind. Her litt mer om forfatteren: Leksikon - Wikipedia
Om Felemakaren fra forlagets side.

Mine tanker om Felemakaren:

Jeg føler at jeg har blitt ganske godt kjent med slekten til Edvard Hoem gjennom slektskrøniken hans - jeg har ikke gått glipp av en eneste en av disse bøkene. Det har vært inspirerende for en som driver litt slektsforskning selv på amatørbasis.

Mye av innholdet i Hoems romaner bygger på virkelighet i tid, sted og hendelser – forfatteren har gjort grundige undersøkelser – men selvsagt er mye basert på diktning også. Og her er Edvard Hoem virkelig god. Imponerende hvordan han har gitt tanker, handlinger og liv til disse forfedrene sine – de står levende fram for oss lesere - selv om det er privat og personlig, så blir vi veldig interessert i disse karakterene han har skapt gjennom virkelighet og diktning.

Historien om felemakeren Lars er vemodig og trist, på samme tid som den er livsbejaende og positiv – spesielt gripes vi av at Lars går i 50 år uten å kunne forsones med broren. (Selv om han ikke blir tiltalt og dømt, så ligger mistanken over broren Pe når en tjenestejente forsvinner, hun skal ha barn med Pe, men han har ingen tanke om å gifte seg med henne - Pe blir ikke tilgitt hverken av bygdefolket eller sin egen bror Lars).

Krig og fangenskap først på 1800-tallet fører til et møte med en fransk felebygger – og slik starter ”karrieren” hans som felemaker i Kristiansund – livet blir ganske godt med 25 år med Gunnhild og en flokk med døtre. Dette er en utrolig historie bygd på mennesker og hendelser fra Hoems egen familie og lokalmiljø – (Felemakeren Lars Olsen Hoem 1782–1852)  innhyllet i forfatterens tanker og fantasier slik at menneskene i romanen blir levende for oss – og tidsepoken og bygdemiljøet blir visualisert for leserne – dette er noe Edvard Hoem er ekspert på. Der Hoem ikke finner svar i sine undersøkelser, bruker han sin guddommelige evne til å dikte, og det gjør han slik at vi ikke tviler på at karakterene hans har levd, og at livene deres var nettopp slik han skildrer.

Fakta om hovedpersonen i Felemakaren var navnet Lars, at han ble felemaker, at han hadde tjent i militæret under det romsdalske kompani - at det hadde vært en lang og vanskelig vandring for soldatene som skulle delta i det grusomme slaget på Københavns red i 1801.
Hoem riktig boltrer seg i historiske begivenheter rundt denne tiden, både nordisk og internasjonalt – blokade og kornmangel. Videre følger vi Lars som sjømann på en skute som skal hente korn i Arkhangelsk, da blir han tatt til fange av engelskmenn - og nå er han fange nummer 1631 Lars Olsen Hoem i fem år – og da var det at Lars lærte faget sitt og ble felemaker – læremesteren var i Edvard Hoems dikterfantasi en franskmann som het Jean - ikke bare lærte han å bygge de smekreste feler - fioliner - av denne Jean, men han fikk også en hemmelighet av han: oppskriften på en fantastisk ferniss til å stryke over felene med. 

Konklusjon: 

Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også. Vi får et innblikk i levevis, arbeid og slit på 1800-tallet, i fattigdom og religiøs vekkelse - i menneskers livssyklus fra vogge til grav, vi ser mot og mismot, kjærlighet og familiesamhold i kontrast til familie-konflikter og uvennskap.
Sentimentalt og stereotypt vil kanskje noen lesere si, men egentlig angår det oss alle - vi lever oss inn i karakterenes gjøren og laden, deres relasjoner, deres strev og bekymring, deres kjærlighetsliv, lengsler og drømmer, sorger og plager, smerter, sykdom og død - ja, kort sagt alt det som inngår i levd liv. Musikken, fela og mannen Lars - gjør denne romanen spennende, levende og spesiell. Anbefales
Terningkast:5

 

Mine omtaler av Hoems slektskrønike:

1. Slåttekar i himmelen 

2. Bror din på prærien

3. Land ingen har sett 

4. Liv andre har levd  

5. Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren 

6. Felemakaren 

Tanker om bok - Lars Mytting: Hekneveven

 

Den andre boken i roman-trilogien Hekne - en fantastisk roman - Foto:RandiAa©  

Tittel: Hekneveven
Forfatter: Lars Mytting
Forlag: Gyldendal

Format: Innbundet

Språk: Bokmål

Antall sider: 477

Serie: Hekne

Utgivelsesår: 2020

ISBN: 9788205539044

Bok fra forlaget 

Lars Mytting - Foto:RandiAa©

Om forfatteren:

Lars Mytting kommer fra Fåvang i Gudbrandsdalen – og debuterte som forfatter i 2006 med romanen Hestekrefter – men det store forfattergjennombruddet kom nok med Hel ved i 2011 – at denne spesielle romanen om ved ble en ”verdensberømt” roman applaudert i mange land, var ganske oppsiktsvekkende. I 2014 fulgte han opp suksessen med Svøm med dem som drukner – en roman som virkelig fascinerte meg. Disse to romanene til Lars Mytting er oversatt til 18 språk og har blitt ”bejublet” i flere land.

Hestekrefter (2006)
Vårofferet (2010)
Hel ved (2011)
Svøm med dem som drukner (2014)
Søsterklokkene (2018)
Hekneveven (2020)
Skråpånatta (2023)

Mine tanker om Hekneveven:

Denne andre romanen i Hekne-trilogien kom ut i 2020, to år etter Søsterklokkene. (Jeg er litt sent ute med denne omtalen, men fordi jeg snart skal lese tredje boken i trilogien, velger jeg å legge ut denne omtalen først)
I Hekneveven er vi kommet til år 1903, det er mer enn 20 år siden den sympatiske sognepresten Kai Schweigaard dro til Butangen i Gudbrandsdalen medbrakt den lille sønnen til Astrid Hekne. Han var kalt Jehans. Presten har tunge tanker om det han mente han var skyld i  - også at de sagnomsuste kirkeklokkene ikke lengre var sammen – slik opprinnelsen var, at de var laget til minne om de sammenvokste tvillingene, Astrids forfedre, veverskene.Og mot slutten av 1800-tallet ble de skilt fra hverandre da Stavkirken ble flyttet til Tyskland.
Tvillingene hadde vevd Hekneveven og Schweigaard følte et sterkt kall for å finne denne vevnaden – en billedvev med sterke symboler, den kunne kanskje være redningen for de syndene han mente han hadde begått. De to kirkeklokkene måtte føres sammen igjen. Han har lovet Astrid Hekne å finne Hekneveven - også hans sterke kjærlighet til Astrid krevde dette - de siamesiske tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne hadde vevd en fabel om dommedag og "skråpånatt", i 200 år kunne folket i Butangen skue den til den forsvant i 1813.

Norsk bunads-historie og vev-tradisjoner blir også flettet fint inn i denne historien om tvillingenes vev-kunst - og for å gjøre vev-historien enda mer spennende knyttes det forbindelse til skotsk kilt-veving og skottenes inntog på Kringen i 1612 - ja, tenk Gudbrandsdalen sentralt i storpolitikk.
Sentralt i denne romanen står Jehans og hans liv på en fattigslig husmannsplass – han er ikke akseptert i sin egen mektige familie. Jehans lever i pakt med naturen med fiske og jakt og egne drømmer og refleksjoner  – i begynnelsen av romanen kommer et sterkt image – Jehans er på jakt, feller en praktfull reinsbukk med to symbolske kulehull, og blod som strømmer fra hjertet av dyret. Og så møter han en gåtefull jeger – og nå er selvsagt leseren helt hensatt til en mytisk historie – samtidig opplever vi historien om Norge på vei inn i ny-tiden, med industrialisme og tekniske ny-oppfinnelser, det er fremgang på godt og vondt – og ikke minst de store omveltingene i Europa med første verdenskrig – om det er skrevet utallige romaner av ulike forfattere fra denne tiden, så er det ikke mange som river oss slik med som Lars Mytting – her har vi historiens realiteter i bakgrunnen, og samtidig den medrivende krøniken om Astrid Hekne sin slekt – kan det bli mer spennende?
Det er flere spennende tråder å følge i denne romanen - jakten på  den sagnomsuste Hekneveven står selvsagt sentralt, men vi blir vel så mye opphengt i historien om Astrids sønn Jehans, hans ekteskap med den sterke, arbeidsomme Kristine, hans pågangsmot og utrettelighet og hans "nyvinninger" inn i moderne tid med turbin i bygda og lyspære.
Og så er det spenningsmomentet med Jehans tvillingbror, som vi trodde var død, men han hadde endt opp i England - opprinnelig var han døpt Edgar, men nå het han Victor - forholdet mellom Jehans og tvillingbroren ble nokså turbulent, men som leser "heier" vi på brødre-forholdet. Vel, dette er Myttings levende fantasier og myter – men du verden så realistisk det virker – dette tror vi på, dette vil vi rives med av, dette vil vi være med på til ”the bitter end” (Tenker på siste boken som allerede er utkommet, og som jeg ikke har lest enda – Skråpånatta) Dette var noen små glimt inn i Hekneveven og noen av mine tanker rundt denne - det har gått tre år siden jeg leste den, så jeg har ikke alle detaljer klart for meg - men nå ser jeg frem til å lese avslutnings-romanen Skråpånatta. 

Her  er noen korte video-glimt rundt romanen Hekneveven:

 

Konklusjon:

Hekneveven svarte så absolutt til forventningene etter å ha lest Søsterklokkene. Mytting er en mester i å skildre det jordnære, det folkelige, det realistiske - samtidig får jeg følelsen av noe sakralt eksistensielt i bøkene hans.På en forunderlig måte ligger det også et romantisk slør over fortellermåten hans. Og hele tiden er det et spenningsmoment som driver fortellingen fremover. I tillegg portretterer Mytting et fantastisk person-galleri. Man får en nærhet til karakterene, man heier på dem og ønsker nesten ha dem i livet sitt. Nå gleder jeg meg til neste bok, og er sikker på at forventningene blir oppfylt. Jeg vet det er den siste i denne serien. Men jeg trøster meg med at Mytting helt sikkert kommer til å skrive fengslende romaner etter Hekne trilogien også.

Terningkast:6

Min omtale av Svøm med dem som drukner
Min omtale av Søsterklokkene
Min omtale av Hekneveven

Tanker om bok - Boklansering: Gyldendal Forlag inviterer - Forfatterne kommer - Trondheim - Royal Garden - 13.09.2023

Gyldendal Forlag - Det skjer mye på denne scenen utover kvelden - iPhonefoto:RandiAa©

Tradisjonen tro - Forfatterne kommer - Gyldendals høstlansering av bøker er et arrangement Anita og jeg har vært på mange år på rad - alltid like inspirerende og hyggelig - Bøker - Forfattere - Forlagsfolk - God mat og drikke - en setting som passer Anita og meg utmerket. I år var vi også sammen bokblogger Mariann. Vi samlet oss rundt bordene og startet med litt sosialisering, mye god mat og drikke - og ikke minst: Store forventninger om hva som skulle skje på den "ventende" scenen.

Funnet plassene våre - venter på servering - Royal Garden - iPhonefoto:RandiAa©

Mariann og Anita har fått servert - det smakte godt - iPhonefoto:RandiAa©

Salen er full av forventningsfulle bokelskere - iPhonefoto:RandiAa©

Her kommer et ørlite glimt fra en begivenhetsrik kveld med Gyldendals høst-lansering. Det var litt av hvert, og overveldende mye som ble presentert utover kvelden - for voksne og barn, romaner, dokumentar-litteratur, kokebøker, barnebøker, krim-litteratur og sang-glede. Den fyldige, innbydende katalogen fulgte med hjem - og vil bli nøye studert.

Salgssjef Jan-Frode Brenna-Hansen presenterte bøker og Hilde Sandvik snakket med forfattere. Noen bildeglimt fra scenen:

Anne Holt med ny krim - en solid krim-forfatter - iPhonefoto:RandiAa©

Show på scenen laget hun også med sine slående replikker og ditto humør - iPhonefoto:RandiAa©

Line Marie Warholm er psykolog og spesialist på barn og ungdom - huntar opp nyttige tips i forholdet foreldre barn og hennes bok har en talende tittel - Foreldrerevolusjonen - Fire veier til robuste barn:

Hilde Sandvik i samtale med Line Marie Warholm - iPhonefoto:RandiAa©

Skråpånatta - endelig kommer Lars Mytting sin siste romanen i trilogien om Heknefolket, nå er vi i Norge på 1930-tallet og går dystre tider i møte. Regner med dette blir spennende lesing - Jeg har likt alle romanene til Lars Mytting - Blant annet Svøm med dem som drukner og Søsterklokkene. Det var hyggelig å møte forfatteren igjen og hilse på han - han vet å skape forventninger med bøkene sine, de presenteres på en spennende måte:

Hilde S. i interessant bok-prat med Lars Mytting - iPhonefoto:RandiAa©

Lars Mytting - inspirerende forfatter - iPhonefoto:RandiAa©

Lars Mytting - iPhonefoto:RandiAa©

 

 

 

Av de mange interessante forfattere og bøker vi fikk presentert utover kvelden - tilfeldig valgt nevner jeg noen få til i mitt korte referat:

Hilde Sandvik i samtale med Siri Pettersen - iPhonefoto:RandiAa©

Selv om ikke fantacy litteratur er det jeg leser spesielt mye av, så har jeg faktisk lest noen få bøker innen sjangeren - og forstår at Siri Pettersen er "spesialist" her. Hun er kjent for fantasyseriene Ravneringene og Vardari. Jeg har faktisk omtalt hennes Odinsbarn fra 2014.

X av Pascal Engman - svensk krim som ble med hjem - iPhonefoto:RandiAa©

Gunnar Staalesen kommer med bok nummer 20 om sin helt Varg Veum - det er mange som har fulgt han i mange ti-år nå. Jeg har lest flere av hans bøker, og omtalt noen også, blant annet Storesøster.

Jan-Frode Brenna-Hansen presenterer Gunnar Staalesen - iPhonefoto:RandiAa©

Annie Ernaux - vinner av Nobelprisen i litteratur for 2022 kommer med en ny bok på norsk nå, Skammen - her er det dyster, intens dramatikk ser det ut til. Jeg har lest fire av hennes romaner i norsk utgave: Årene, En lidenskap, Den unge mannen og Sommer 58 - jeg likte best Årene. 

Musikkens magi - en spennende bok om "demenskoret, livsglede og sangens kraft" - og sannelig fikk Kim Wigaard Johansen hele salen med seg i en flott utgave av Åges Levva Livet - du verden, han skapte feststemning i Royal Garden - det var litt av en opplevelse. Her er inspiratoren, kordirigenten og forfatteren i flere muntre posisjoner - Foto:RandiAa© - Takk for sist, sier jeg:

Takk til Gyldendak Forlag for nok en strålende bok-kveld - (Mariann tok denne selfien av tre fornøyde bok-bloggere):

Referater fra tidligere "Forfatterne kommer" - Gyldendal inviterer:
Forfatterne kommer - 2015
Forfatterne kommer - 2016
Forfatterne kommer - 2017
Forfatterne kommer - 2018 
Forfatterne kommer - 2019
Forfatterne kommer - 2023

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Dokkhuset - 06.09.2023

I Dokkhuset på bokfest med Kagge Forlag

Kagge Høstmøte 06.09.2023
Forlagenes høstmøter går som normalt igjen, etter pandemien. Anita "bok-venninne" og jeg er på plass - det har blitt en mange-årig fin tradisjon dette. Det gir så absolutt inspirasjon, leseglede og i tillegg mye lærdom også. Her blir bøker og forfattere presentert på en profesjonell måte - i tillegg vanker det både mat og drikke, og ikke minst noen interessante litterære smakebiter får man med seg hjem også. Årets høstmøte foregikk i det lille spennende Dokkhuset, under glimrende ledelse av Tine Hvistendahl og Tuva Ørbeck Sørheim. (Slikt skal man kanskje ikke si men foruten å presentere høstens bøker på en meget engasjerende måte, så var begge damene kledd i elegante kjoler - kunne ikke unnlate å legge merke til det)

Tina og Tuva fra Kagge forlag

Bok-katalogen for 2023 viser et innhold som dekker de fleste områder - her er det noe for alle og enhver:

Kagge og Stenersen forlag er kjent for sin ekspertise på dokumentar- og sakprosa-bøker - foruten romaner av ulike kategorier, barnebøker, kokebøker og "morobøker" - her kommer et lite glimt inn i Kagge's bokverden:

 

Axel Frønes med diktbok

Axel Frønes skriver dikt om et viktig tema - det å kunne være til stedet akkurat her og nå, og det er jo ikke så dumt å tenke på innimellom - han spilte gitar og sang om det også - stemningsfullt.

Interessante bøker innen psykologi ble også presentert:

 

 

Peder Kjos - Du kan få det bedre

 

Peder Kjos byr på seg selv i årets bok, Du kan få det bedre - hans egenerfaring kan kanskje hjelpe mange lesere. Boken ble med hjem.

Klipp fra forlaget

Hege Duckert med interessant bok om Katti Anker Møller

Et langt perspektiv på Norge

Trond Giske - Stadig aktuell_

Krimbøker er populære

Fotballbøker interesserer mange

Lisa og Maja får det til sammen - Snøsøsteren har jeg omtalt

Moa Herngren har skrevet fengslende roman om skilsmisse:

Klipp fra forlaget

Anne Sverdrup-Thygeson inspirerer med sine naturbøker, hun har skrevet mye om insekter før, i år er det skogen - ja, virkelig skogen i alle aspekter og sammenhenger - dette skal bli fascinerende lesing.
(Her har jeg omtalt hennes bok om insekter)

Klipp fra forlaget

Anne Sverdrup-Thygeson

Randi og Anita på bokfest med Kagge Forlag

 En takk til Kagge Forlag for et givende bokmøte - vi forlater fornøyde Solsiden:

Noen bøker fulgte med hjem også:

 

Her er Anita sitt fyldige referat fra kvelden med Kagge.

photos:RandiAa©