Saturday, 15 September 2018

Tanker om bok - Niels Fredrik Dahl: Mor om natten - presenteres også på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger - 19. - 23. september 2018

Mor om natten av Niels Fredrik Dahl ble jeg minnet på igjen nå da jeg ser den er tatt med i programmet på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger. Motto for årets festival er "Samhald" - og hva passer ikke bedre inn under det begrepet enn forholdet mellom mor og sønn......
Tittel: Mor om natten
Forfatter: Niels Fredrik Dahl
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Forlag: Oktober
Språk: Bokmål
ISBN:9788249505913
Sider:225
Jeg brukte lydfil fra LBF - innsiktsfullt innlest av Øystein Røger, ISBN 9788242166586
og lesereksemplar fra Oktober forlag - boken ble lest og lyttet i desember 2017
 

Bildet fra Oktober forlags side - Foto:Baard Henriksen
Litt om forfatteren

Mine tanker om Mor om natten:

Kort om innholdet: En sønn har fått morens dagbok en gang på hennes gamle dager – etter morens død vil han helst glemme det hele, og det tar lang tid før han åpner denne dagboken. En nattbok kalte hun det, det var da hun ”levde” – om natten. Gjennom dagboken konfronteres "han" både med eget liv og morens liv - og forholdet mellom dem.        
Og dagboken gir et bilde både av moren og av sønnen – to mennesker som er nært i slekt, men likevel ganske separate. Ulike på mange måter, men også med mange felles trekk – ensomhet og engstelse og mangel på tilhørighet er en felles arv de har. 
Kan dagboken føre dem nærmere? Niels Fredrik Dahl får oss til å se at det er tungt å bli konfrontert med eget liv, eller ens nærmestes liv - og i tillegg måtte innse at relasjoner har sviktet - det er lett å ty til escapisme da, for eksempel gjennom alkohol.
Ved glimtene inn i morens liv og hennes verden, finner han også ut noe om seg selv – vi får etter hvert forståelse av at, fjernhet til tross, det er også binding og kjærlighet mellom mor og sønn – kanskje hadde man ønsket at forholdet og oppveksten hadde vært annerledes, men det er nå en gang denne moren man har fått – og dette familielivet man har hatt. Å holde avstand er også en måte å beskytte seg selv på – nærhet kan være farlig, kommer man for nær et annet menneske, blir det ekstra vondt om man blir sviktet – det er noe mange barn intuitivt vet – slik har vel sønnen her også holdt en beskyttende avstand til moren gjennom oppveksten. (Tankene mine gikk litt til den gripende fortellingen i Dahls roman På vei til en venn – her så man de ytterste konsekvensene av et barns ensomhet)
Niels Fredrik Dahl kan skrive vakkert om slikt. Tittelen "Mor om natten" fører tankene til leseren til den melankolske og litt mørke siden av livene våre – men denne siden hører med den også….
Og så ensomheten da – du verden, dette har Dahl fått frem gripende sterkt i denne romanen – moren hadde vært ensom, sønnen er ensom – og så blir dette noe helt allmenngyldig – vi er i bunn og grunn ensomme alle sammen, uansett hvor mange mennesker og slektninger man har rundt seg. Og hva gjør man så med denne ensomheten? Mange prøver nok å bøte på den gjennom rusavhengighet – og i Mor om natten handler det også om alkoholavhengighet (tenk at det kunne skildres på en nesten vakker måte, som leseren nærmest føler på kroppen….)
Og angsten som moren gikk med, som også sønnen følte sterkt – det følte jeg rett og slett som en beskrivelse av vår alles eksistensielle angst. 

Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også!
Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også!
Niels Fredrik Dahl har skrevet flere innsiktsfulle diktbøker – og denne litt sorgtunge, kloke romanen bærer preg av poetens korte, slagkraftige form.


Konklusjon:


Man lurer på om man skal lese denne boken som en vanlig roman eller et bekjennelses-skrift - Jeg syntes det var en fin kombinasjon av begge deler.
I utgangspunktet visste ikke hovedpersonen hvem han var, eller hvem denne moren var - men etter hvert følte jeg at han fant litt ut av det, og at han, om enn uvillig, følte noe slektskap med moren.
Og moren dør - og det blir "slekters gang" - det handlet om å leve, det handlet om å dø - og det handler om å "finne seg selv".
Det handlet om en søken etter nærhet, og en erkjennelse av at livet innebærer ensomhet - vi lever alene, vi dør alene. (Selv om det er mennesker rundt oss).
Videre skjønner vi at en etterlatt dagbok ikke kan gi et bilde av et helt liv, den gir bare fragmenter - men så kan den som leser dagboken tolke sitt bilde inn i den.
Man forsøker ofte å finne svar i livet, men må slå seg til ro med at det som oftest ikke er mulig å finne svar fullt ut.
Dette var en  god og innsiktsfull psykologisk roman  - melankolsk og alvorlig, men på samme tid lys og optimistisk - det virker som om sønnen/forfatteren har skrevet seg igjennom noe vanskelig og har kommet styrket og klokere igjennom det
Terningkast:5


Anita i Artemisias verden har også omtalt denne.


Mine omtaler av noen av bøkene til Niels Fredrik Dahl:
Vi har aldri vært her før - 2011
Dette er et stille sted - 2017
Mor om natten - 2017




Kapittel 18 - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet - 19. - 23. september 2018

Utenfor Sølvberget - Foto:RandiAa©
Tiden er inne for et nytt Kapittel på Sølvberget i Stavanger - vi er kommet til det 18. i rekken. Dette er en av Norges viktigste Litteratur-festivaler - hvert år med sitt tema og motto. I år er temaet Samhald (og det synes jeg er et godt valg - for Samhald kan omfatte så mangt - dette blir spennende)
Jeg har vært på flere Kapittel-festivaler tidligere og kan bare fastslå at her er det mye kultur, litteratur, inspirasjon og kunnskap å hente.
Programmet i år ser slik ut.

Jeg skal prøve å få med meg så mye som mulig - det er ikke lett å plukke ut ett arrangement fremfor alle andre, men jeg gjør det likevel - Jeg ser frem til det meste på Kapittel dette året også - ikke minst Niels F. Dahl i samtale med Rune Christiansen. (En annen forfatter jeg har stor respekt for)
Mor om natten har jeg lest for lengst. (Min omtale).
Jeg likte også spesielt godt den første boken jeg leste av Niels Fredrik Dahl  - På vei til en venn.

Her har jeg laget  en oversikt og nærmere info om den "erfaringen" jeg har med Kapittel

Mine referater fra to av Kapittel festivalene jeg har vært på:

Kapittel10
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  
Kapittel11
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

 Mine foto-album Flickr fra Kapittel 10 og Kapittel 11:

Monday, 10 September 2018

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Byscenen - 10.09.2018

Tuva Ørbeck Sørheim og Bjørn Fredrik Drangsholt - Foto:RandiAa©
Så er vi i gang med de inspirerende forlags-høst-bok møtene, eller festene kan man nesten kalle det - for det er virkelig fest over høstens boklanseringer. Først ute var Kagge forlag - Byscenen i Trondheim.
Vi fikk en variert billed-kavalkade som viste stort mangfold - Mye alvor. Mye lærerikt og også mye morsomt. Noe for barn og noe for mat- eller vinelskere. Her er et lite innblikk.Tuva Ørbeck Sørheim og Bjørn Fredrik Drangsholt ledet oss gjennom presentasjonene og deilig mat og drikke ble vi traktert også.
Her er et lite innblikk i det vi fikk høre om. Bok om hjernen og bok om ungdomsopprør, bok om rock og hvordan bli bedre på jobb - og åstedsgransking høres også spennende ut, vi følger kriminaltekniker Håvard H. Arntzen jakt på sannheten, Hege Duckert forteller oss om "Summen av små ting" som også blir en historie-fortelling om Norge.Sylvi Listhaug kommer med bok om "Der andre tier"
Snøsøsteren med tekst av Maja Lunde og illustrasjonene til Lisa Aisato kan jeg ikke gå glipp av
Og Ruth Lillegraven begir seg ut i nytt terreng med spennende krimbok som hun kanskje vil følge opp med bok 2 og 3 også.
En folkelig bok om Munch har Øystein Ustvedt skrevet. Petter Mejlænder har skrevet Pushwagner-biografi - visstnok den første sådan - og Are Kalvø må ha skrevet en utrolig morsom hyttebok - Hyttebok fra helvete - i hvert fall hørtes et slik ut da han fortalte om den.
Jeg fant mange bøker her som jeg føler jeg "må" lese, for eksempel Hjertet ditt av Jonas Skogestad og Huden er guden av Jon Anders Halvorsen, og Sterk hjerne med aktiv kropp av Ole Petter Hjelle .....jeg skal ikke referere alt spennende vi fikk vite på denne bok-kvelden, men det anbefales å bla i denne katalogen:

Her kommer noen foto-glimt fra kveldens begivenheter:
Tuva Sørheim og Maja Lunde - Foto:RandiAa©
Maja Lunde og Snøsøsteren - Foto:RandiAa©
Han som skrev Den underjordiske jernbanen
Tuva Sørheim og Ruth Lillegraven - Foto:RandiAa©
Tuva Sørheim og Ruth Lillegraven - Foto:RandiAa©
Spennende kokebøker også - Foto:RandiAa©
Hege Duckert med Summen av små ting - Foto:RandiAa©
Ja, vi elsker av Ken André Ottesen - veldig morsom - Foto:RandiAa©
Odd Karsten Tveit om Trygve Lie - Foto:RandiAa©
Odd Karsten Tveit om Trygve Lie - Foto:RandiAa©
Are Kalvø med morsom hyttebok - Foto:RandiAa©
Hjertet ditt av Jonas Skogestad - Foto:RandiAa©
...også Loddtrekning med fine premier - Foto:RandiAa©
Boken om Bettan annonseres - Foto:RandiAa©
Arnhild Skre og Elisabeth Andreassen har samarbeidet - Foto:RandiAa©
Arnhild Skre og Elisabeth Andreassen har samarbeidet - Foto:RandiAa©
Og bok-nett fikk man med hjem- Foto:RandiAa©
Det hele ble avsluttet med boken om Bettan, skrevet av henne selv - Elisabeth Andreassen og Arnhild Skre - og Bettan sang en utrolig vakker sang helt uten musikk til - A cappella.
Takk til Kagge Forlag for en innholdsrik bokkveld.

Flere bok-kvelder med Kagge Forlag:
Kagge Forlag inviterer høst 2016
Kagge Forlag inviterer høst 2017
Kagge Forlag inviterer vår 2018
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016 

Kagge Forlag inviterer høst 2018 

Tuesday, 4 September 2018

Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Verden som var min - Nittitallet

Ved veis ende av Nittitallet føltes det nesten som en maraton-leser-race. Du verden! Her fikk man være med på mye, det ble en berikelse.
Tittel: Verden som var min. Nittitallet
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Sider: 765
ISBN: 9788203362491

Lesereksemplar fra forlaget og jeg brukte også lydfil fra LBF Spilletid: 27:24:43, utgitt: 27.07.2018, innleser: Anders Ribu


Foto fra Forlagets side av Frøydis Urbye
Om forfatteren se Aschehougs web-side

Mine tanker om Verden som var min. Nittitallet:

Sammendrag på bokens cover
Så våget jeg å gå løs på Nittitallet også - kunne jo ikke stoppe når både Sekstitallet, Syttitallet og Åttitallet var tilbakelagt og man ventet bare på fortsettelsen av dette Bjørnstad-storverket. Men sannelig - jeg synes denne er så nær i tid og så omfattende, at den er vanskeligere å omtale enn de foregående - den ga meg så mye å tenke over - det tar lang tid å "fordøye" den.
På nittitallet nærmer Ketil Bjørnstad seg en ”middelaldrende” mann – og i tråd med det, preges innholdet i denne fjerde boken i serien av en mer moden manns betraktninger – ja, faktisk, slik følte jeg det. Og så blir tilværelsen ganske stabil, tross alle reiser, med en ressurssterk C-kvinne i den nye Oslo-tilværelsen.
Men reiser er det ekstra mange av på Nittitallet – det er konserter og turneer med flere kjente artister og det er bok-konferanser i flere land. Og så blir Nittitallet også sannhetens og ærlighetens ti-år – i hvert fall understreker forfatteren det selv – at nå er det slutt på løgnene (hva nå de var….)
Nittitallet er også fornyelsens ti-år på mange måter. Bjørnstad trer inn i data-alderen, om enn kanskje litt motvillig i starten – men han går for både mobil-telefon og nettforbindelse og et mer moderne tekst-behandlings- program enn Word Perfect (tenk der mimret jeg selv over min avskjed med Word Perfect og DOS)

Fotball-VM (med litt forviklinger) og EU kamp er heller ikke glemt – Bjørnstad greier også på en bemerkelsesverdig måte å balansere mellom det helt private og det åpne offentlige – åpenhet til tross, han sårer neppe hverken sine nærmeste eller andre personligheter som boken omhandler. (Jeg har ikke gjort en opptelling av person-galleri, men jeg må innrømme at det er enormt!) – Han kjenner mange mennesker og han skriver om de fleste med varme og kjærlighet – og akkurat det skaper en fin atmosfære i boken.

Nittitallet er på høyde med de foregående ti-år - utrolig – at Bjørnstad greier å holde prestasjonen på topp i dette ti-året også. Litt av en bragd – og faktisk litt av en bragd av leserne også – det er enormt mye vi blir tatt med på. Det blir ganske overveldende, breathtaking - for å bruke et engelsk uttrykk (finner ikke et dekkende norsk som passer her)

Noe av det mest positive i denne serien er for meg gjenkjennelsen – her er det steder jeg har vært på selv, bøker jeg har lest, musikk jeg er glad i, og politiske begivenheter jeg har engasjert meg i.
Noe innholds-referat skal jeg ikke begi meg ut på, bare nevne noen spredte begivenheter: Jeg følte faktisk at jeg lærte mye om en musikk-verden jeg ikke har vært særlig ekspert på – da tenker jeg på den mer populistiske musikksjangeren. (Den klassiske sjangeren er heldigvis fortsatt representert i Nittitallet)
En annen begivenhet vi følger opp i dette ti-året er Arne Treholt-saken, hans nye ”kjærlightsliv” som fikk en brå slutt og hans løslatelse.

I Bjørnstads eget liv begynner et nytt kapittel når livet med Den andre på Sandøya får en vemodig slutt etter 16 år der og livet med C begynner i Oslo – et liv som fylles med nye begivenheter, mange reiser og mange nye mennesker. Og så er det gripende skildringer av nære venner som går bort - Nittitallet byr på det meste av gleder og sorger slik livet er fylt med for de fleste - men Bjørnstad er flinkere enn de fleste til å sette ord på livets store og små begivenheter - han skriver slik at det berører leseren både til smil, latter og tårer. Forfatteren selv berøres av det meste som skjer i hans lille verden og den store verden, han engasjerer seg følelsesmessig - og han formidler følelser til leseren - for eksempel i Treholt-saken og i skildringen av attentatet på forlegger William Nygaard og det som skjedde i etterkant av dette.
Bjørnstad makter å skrive som en  romantiker i all nittitallets realisme og harde virkelighet - hovedpersonen selv er blitt enda mer verdensvant og selvsikker. I beskrivelsene av steder og personer og begivenheter  tar han leseren med inn i denne ”hans verden" -  jeg opplevde for eksempel New York på nytt , følte atmosfæren der - jeg gjenopplevde mitt eget opphold i slummen i Calcutta gjennom hans skildringer av møtet med India.
Bjørnstad gir oss mye om det meste i dette ti-året, og alt blir veldig nært for leseren – det føles som en slags dagbok-roman som forfatteren generøst deler med oss.
Noen vil kanskje føle dette som et slags fråtseri i kjendiser og ”events” – det blir veldig  mange navn å forholde seg til - noen ganger føles det nesten på kanten til oppramsing og kjedsommelighet. Det kunne med fordel vært litt færre navn - litt færre detaljer og litt færre sider – det ville ha vært til det positive for mange lesere - men for all det, det er mange høydepunkter - og noen "daler" innimellom - mange ulykker blir vi påminnet også – Bjørnstad er ekspert på å grave frem alt som finnes av triste katastrofer i hvert ti-år, spesielt fly-ulykker.
Leseopplevelsen ble en reise i Nittitallet, samtidig som vi blir med på mange geografiske interessante reiser.


Konklusjon:
Ved veis ende av Nittitallet føltes det nesten som en maraton-leser-race. Du verden! Her fikk man være med på mye, det ble en berikelse. En detaljert Ketil Bjørnstad dagbok-roman som avslører det meste – og det meste ER interessant, men noe kunne man kanskje ha vært foruten - Nittitallet er høyst anbefalelsesverdig, høyst velformulert språklig - og innholdsmessig rekker den ikke å bli kjedelig til tross for 766 sider
Terningkast: 5



Mine omtaler av noen Ketil Bjørnstad verk:

Thursday, 16 August 2018

Tanker om bok - Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke - Litteraturhuset i Trondheim

Simon Stranger leser fra boken sin - Foto:RandiAa©
Bok-begivenhet i kveld - Simon Stranger - Leksikon om lys og mørke i Litteraturhuset - Trondheim -
Når man har vokst opp i Trondheim blir dette historiske stoffet ekstra nært. Og det var utrolig mange som hadde møtt opp for å høre Simon Stranger snakke om den halv-dokumentariske romanen sin. Litteraturhusets leder, Trond Åm kom med kloke innspill i samtalen. Selv om emnet var dystert og alvorlig, var samtalen både varm og humoristisk - men forfatteren selv fortalte med tårer i øynene om hvordan denne boken ble til - fra A til Å.

(Mer om boken fra Aschehoug forlag).
 
Her er noen bilder fra arrangementet:  
Full sal - Foto:RandiAa©
Simon Stranger og Trond Åm - forberedelser
- Foto:RandiAa©
Simon Stranger  - forberedelser - Foto:RandiAa©
Simon Stranger og Trond Åm - forberedelser
  Foto:RandiAa©

Simon Stranger og Trond Åm - boksamtale
Foto:RandiAa©

Simon Stranger leser fra boken sin- Foto:RandiAa©
Simon Stranger leser fra boken sin- Foto:RandiAa©

Nærmere omtale av boken kommer når den er lest.  Jeg har tidligere lest en ungdomsbok av Simon Stranger: De som ikke finnes - Min omtale av den


Tuesday, 14 August 2018

Tanker om bok - Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk

Ser ut til at det finnes hekser nå-til-dags også - overraskelser på løpende bånd i denne - en kreativ sjonglering mellom tre hendelses-tidspunkt (2016, 1997, 2009) skaper et interessant perspektiv - og selvsagt er Odd Singsaker med, og en herlig Trondheims-bakgrunn er alltid et pluss i Jørgen Brekkes kriminalromaner.
Tittel: Avgrunnsblikk
Forfatter: Jørgen Brekke
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 316
Forlag: Juritzen forl.
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788282059725
Jeg leste en ”tidligutgivelse” fra forlaget i august 2017 

Om forfatteren:
Se forlagets side.

Jørgen Brekke leser fra Avgrunnsblikk - Foto:RandiAa©
Jørgen Brekkes bøker pr.april 2018 – seks av bøkene er med den sympatiske helten Odd Singsaker, og selvsagt er byen hans Trondheim
Nådens omkrets – kriminalroman med Odd Singsaker - 2011
Drømmeløs – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2012
Menneskets natur – kriminalroman med Odd Singsaker - 2013
Doktor Fredrikis kabinett – kriminalroman - 2014
Paradisplaneten – kriminalroman med Odd Singsaker - 2016
Akademiet: Oppdrag Mars 1) – ungdomsroman - 2016
Avgrunnsblikk – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2017
Reisen: Oppdrag Mars 2) – ungdomsroman - 2017
Alle kan drepe - kriminalroman med Odd Singsaker 2018

Mine tanker om Avgrunnsblikk:

Det hender så altfor ofte ofte at en del bokomtale-notater blir avglemt - jeg leser nok flere bøker enn jeg rekker å omtale, det er en god stund siden jeg leste denne (august 2017) - men når kladd-notatene på en forlengst lest anbefalelses-verdig bok dukker opp, gir det en fin anledning til en rask repetisjon. Skal ikke røpe så mye av selve handlingsforløpet, men her kommer en liten skissering av settingen i Avgrunnsblikk.
Vi veksler mellom tre tidsperioder i året 2016 er Odd Singsaker og hans Felicia på en etterlengtet tur til en hytte de har leid i Femundsmarka – men feriedagene blir alt annet enn romantiske – de blir møtt av en kvinnekropp hengende fra taket i hytta – og Singsaker blir minnet om en sak fra 2009 som han ikke helt fikk avsluttet, (han havnet på sykehuset selv med en hjerneoperasjon) – i hytta ble han nå møtt med liket av henne som en gang var gift med den drepte professor  Bjørn Sauvage – det var i Trondheim, og Fredrikke Nilsen ble funnet i leiligheten til professoren, ung studine den gang, og wicca-heks med kniv i hånden. Hadde hun drept Sauvage, veilederen sin? Eller var det rett mann som ble fengslet for mordet?
Vi opplever også en annen besynderlig hendelse i Trondheim, det er i året 1997 – en 11 årig jente betror sine dystre hemmeligheter til Skyggenes bok, dagboken sin – hun har greid å ta livet av sin far med sovepiller – men det forblir hennes hemmelighet.
Rundt hendelsene i Trondheim 2009 dras leseren inn i et nokså vilt liv med et miljø rundt wicca-bevegelsen og de to kvinnene Vera og Fredrikke er sentrale her.
Odd Singsaker tar fatt på denne saken på ny i 2016 – og her kommer overraskelsene på rekke og rad. Mystisisme og uhygge preger romanen, stemningen er virkelig dyster og skremmende.
Wicca-kulturen og de to ”heksene” som står sentralt i handlingen her forener gamle myter og hekse-kunster med moderne ondskap og utagering. Jørgen Brekke legger ofte frem litt bisarre og spesielle fascinasjoner – og her har han avslørt litt av denne wicca-kulturen  - sant å si må jeg innrømme at fascinasjonen smitter litt over på leseren – ritualene i Brennebukta la et uhyggelig skjær over ”mitt” sommerens badested fra gamle dager. Og det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i dette - han har til og med selv sett en slik hekse-seremoni i Brennebukta - og historien om "heksen" Finn-Kirsten har også fått sin plass i boken. (Min omtale)
Med Jørgen Brekke er det ofte litt mer enn A4 format som kommer til syne – han har sansen for det litt aparte….det skaper variasjon og kulør i det uniforme.
Og hvordan utspinner kriminalgåten seg her – og hva er løsningen? Det skal ikke røpes - den er litt finurlig, og ikke så helt rett frem – men faktisk: jeg likte den. Ringen ble liksom sluttet, fra den litt mystiske begynnelsen med et barn som dreper sin "slemme" far. Vi fikk merke gjennom lesingen at saker og ting og personer ikke alltid er slik  de fortoner seg på overflaten – det ble en interessant oppnøsting på slutten av denne - her fikk man løsning med mange aha-opplevelser. Realistisk? Tja....slikt kan vel skje. Og tittelen passet godt til innholdet
Den henspeiler til Nietzsches filosofi og dystre ord hvor "budskapet" sier noe slikt som at det å sloss mot uhyrer kan gjøre en til et uhyre selv - og stirrer man lenge nok ned i avgrunnen, vil avgrunnen stirre tilbake på en selv – ja, slik var det både symbolsk og bokstavelig talt i Avgrunnsblikk.
En anbefalt spenningsroman som går i ”dybden” og gir en noe å tenke på.
Terningkast 5
 

Foto:RandiAa©
 I Jørgen Brekkes romaner finner jeg ofte gjenkjenning av "mine steder" - Her fra Tyholt: Blussuvollsbakken. Kvilhaugen. Tyholt tårnet. Strinda Videregående skole. 

Mer om noen av Jørgen Brekkes bøker - mine omtaler:

Avgrunnsblikk - Boklansering Litteraturhuset
Avgrunnsblikk - Boklansering Bakklandet Skydsstation
Avgrunnsblikk - Min omtale
Paradisplaneten - Boklansering
Doktor Fredrikis kabinett - Min omtale
Alle kan dø - Boklansering - noen bilder
 

Monday, 13 August 2018

Tanker om bok - Boklansering: Ravnens time av Roar Ræstad

Boklansering av Ravnens time - Tanker om bok:

Her kommer tredje bok med hovedpersonen statspolitibetjent Gabriel Navarseth - det skal bli spennende å følge han videre - nå er vi kommet til sommeren 1943 og det har nettopp vært et større luftangrep mot Trondheim - Det var tyskernes ubåtanlegg på Dora, Nyhavna som var målet for de allierte 24.juli 1943 der 41 B-17 kom inn over Dora og slapp til sammen 316 bomber. Navarseth har visst viklet seg enda lengre inn i dobbelt-rollen sin - den mellom norsk politi og Gestapo. Parallelt med krigsbegivenhetenes realisme, følger vi den fiktive kriminal-historien som Roar Ræstad så suverent spinner på i disse bøkene. I denne tredje romanen er det drapene på en tysk marineoffiser og den unge NS-kjæresten hans som er "krim-historien"
Roar Ræstad behersker på en vellykket måte å kombinere en spennende kriminalsak, en historisk epoke og lokal-miljø-skildring. Sovende hunder, den første med Gabriel Navarseth som kom i 2014 var en sterk debut. (Min omtale av Sovende hunder)
Elven var bok to og den var enda bedre – nå har jeg foreløpig bare rukket å bla litt i denne tredje boken, Ravnens time – og jeg konstaterer at dette blir bare bedre og bedre.
Det er alltid spennende med en god kriminal-roman, men det er et ekstra pluss når man  får en meningsfull historie på kjøpet, og kanskje noe lærdom også.
Når settingen er Trondheim og tiden er andre verdenskrig  - og man selv er født og oppvokst i Trondheim, føles lesingen av Roar Ræstads krim-serie ganske relevant – og Gabriel Navarseth har blitt en ”likandes” hovedperson – jeg håper da det går bra med han i fortsettelsen.

Her er noen bilde-glimt fra lanseringen:
Boken kommer fra Vigmostad - Bjørke - iPhone-foto:RandiAa©
Min faste litteratur-venninne Anita har sikret seg boken
iPhone-foto:RandiAa©
Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen
og Endre skal snart synge - Foto:RandiAa©
Stemning inne og stemning fra det åpne vinduet på Antikvariatet
Foto:RandiAa©
Roar leser og bokbader er redaktør Marius Aronsen -
Foto:RandiAa©
Det var mange som hadde funnet veien til bok-lanseringen på Antikvariatet, Bakklandet -  stemningen var høy, Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen - Endre Wright Skogrand, kollega fra Strinda Videregående skole sang, med musikkakkompagnement av Helge Basmo - valg av sanger og musikk var et godt valg for å skape stemning rundt tidsepoke og begivenheter.
Roar leste innledningen til boken sin, (Trondheim, 24.juli 1943) - vi går rett inn i de spennende begivenhetene. Så var det et interessant og humørfylt bokbad med redaktør Marius Aronsen - der Roar forteller at det hele kom i gang og at han hadde "alt klart" etter en inspirerende skitur i Estenstadmarka - Yess -

Og takk for en fin kveld med boklansering på Antikvariatet.
Tankene mine da jeg vandret hjem og passerte festningen i den vakre sommerkvelden: Dette blir spennende lesing for mange når høst-kveldene snart nærmer seg. 
Kristiansten festning i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©
På festnings-muren i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©
Sovende hunder - min omtale
Sovende hunder - boklansering-referat
Ravnens time - boklansering-referat
Ravnens time - Anitas referat boklansering