Monday, 15 October 2018

Tanker om bok - Trude Teige: En hjelpende hånd

Trude Teige skriver spennende kriminal-romaner med søkelyset på viktige temaer - og gjennomgangs-figuren,  journalist Kajsa Coren, vet å bruke sin stilling i kampen for de svake i samfunnet.

Tittel: En hjelpende hånd
Forfatter: Trude Teige
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Serier: Kajsa Coren-bøkene
Spilletid: 7:49:16
Først utgitt: 20.10.2010
ISBN CD: 9788242149152
Lest av: Nina Woxholtt
Jeg brukte lydboken - fint innlest av Nina Woxholtt, og leste også noe i papirutgaven gitt ut på Aschehoug forlag 2010, 250 sider, ISBN13 9788203198137 

Trude Teige - foto fra Aschehougs side av Oda Berby

Om forfatteren:

Trude Teige ble jeg oppmerksom på gjennom TV2 og den utmerkede reporter-jobben hun gjorde der. Hun er godt skolert både som journalist og oversetter. Hun fikk faktisk Kringkastingsprisen i 2008.  Først på 2000-tallet begynte hun å skrive bøker  - det fanget ikke min interesse i starten – men da hun kom med sin første kriminalroman i 2009, Noen vet, ble jeg litt nysgjerrig på om hun kunne skrive romaner…..
Og per nå har hun skrevet disse bøkene
2002: Havet syng
2003: Matminne frå mors kjøkken
2004: Lene seg mot vinden her
2009: Noen vet, kriminalroman - TV-journalisten Kajsa Coren
2010: En hjelpende hånd, kriminalroman - TV-journalisten Kajsa Coren
2012: Svik, kriminalroman - TV-journalisten Kajsa Coren
2014: Jenta som sluttet å snakke, kriminalroman - TV-journalisten Kajsa Coren
2015: Mormor danset i regnet, roman
2017: Pasienten, kriminalroman - TV-journalisten Kajsa Coren

Mine tanker om En hjelpende hånd:

Det er en god stund siden denne er lest - jeg fant mine notater om den, og ser at her er det enda en roman som oppfyller mine kriterier på en god kriminalroman: den er spennende og den tar for seg viktige temaer - Det har blitt et varemerke for Trude Teige å skrive spennende kriminal-romaner med søkelyset på skjevheter i samfunnet - "talerøret" er journalisten Kajsa Coren  - hun er av den samfunnsengasjerte og sympatiske sorten som vet å bruke sin stilling i kampen for de svake i samfunnet. 
Kort skissering av handlingen: Denne gangen er TV-journalisten Kajsa Coren i gang med et helt privat opplegg på et sykehjem; hun skal lage dokumentar om sin egen mor som bor der. Tema eldreomsorg fokuseres fra starten her. Men selvsagt er det noe der på sykehjemmet i tillegg som fanger hennes oppmerksomhet: Det skjer uforklarlige dødsfall der, og det hevdes at det foregår mye feilmedisinering. En sykepleier hun har blitt kjent med uteblir også fra jobben sin  - og en gutt forsvinner i området. Politietterforsker Karsten Kjølås har saken, det vil si, etter hvert kobles flere saker sammen på en realistisk og interessant måte. Og Kajsa setter seg selv i en farlig situasjon når hun etter hvert begynner å koble løse ender sammen – dette blir mer og mer spennende.
Samtidig med ”saken” følger vi også hovedpersonene ”privat” – Det er den travle tobarns-moren Kajsa med ektemannen Aksel som er psykolog, og politietterforsker Karsten Kjølås som er venn av både Kajsa og Aksel …. Her tegner det til litt trekant og romanse…..
Et annet spennende innslag denne gangen er at vi underveis hele tiden ”hører stemmen til” en ukjent person som vi etter hvert skjønner står bak alt det onde som skjer – vi får det i form av en slags dagbok-notater. Gutten Martin i rullestol tilfører også et spennings-moment i boken. Han er observant og får med seg mye av det som skjer – men han kan bare bruke datamaskinen for å formidle ting - en god medhjelper blir han imidlertid for Kajsa – men selvsagt setter han seg selv i fare på grunn av observeringene sine. Også Kajsas egen sønn Anders forsvinner på en mystisk måte - så her kommer mye tett inn på Kajsas privatliv - og spenningen fortsetter gjennom hele romanen - og som sagt, i tillegg til "underholdnings-momentet" med spenning, greier Trude Teige å flette inn mange viktige samfunns-temaer – eldreomsorg er allerede nevnt, her er det også søkelys på arbeidstakeres travle hverdag på sykehjem, og på journalistens stadige etiske dilemmaer når man eksponerer saker og personer.
Alt i alt var dette en underholdende og tankevekkende kriminal-roman – skulle jeg sette fingeren på noe, måtte det være det som ble skrevet ETTER at saken kom til et klimaks og en løsning – det føltes litt unødvendig og et antiklimaks, her kunne det vært avsluttet på en mer elegant måte - men det var spenning gjennom hele boken, den var velskrevet og det var mye her som speilet virkeligheten - politiarbeid, og  journalistarbeid, pent og pyntelig "hånd i hånd" (bokstavelig talt) - realistiske skildringer av eldres opphold på sykehjem, karrierekvinne (Kajsa) og takling av krevende jobb, barn og hus og hjem og mann - og i tillegg til kriminalsaken, fikk vi også følge en romanse på gang - en "pen og pyntelig" krim som gir spenning nok, uten å være gruoppvekkende skremmende. Jeg liker Trude Teiges solide, nærmest klassiske kriminalromaner, som alltid i tillegg til spenningen og gåten, legger inn samfunns-aktuelle temaer.
Terningkast:5



Video - Trude Teige om boken:

Mine omtaler av noen av Trude Teiges bøker:

Saturday, 13 October 2018

Tanker om bok - Hurtigruten - Utflukter - Reiselitteratur

Endelig våren 2018 ble turen med Hurtigruten realisert. Det ble strekningen Trondheim - Kirkenes - Trondheim. Og jeg anbefaler denne flotte "reiseboken" som Hurtigruten har gitt ut. - Den ble lest både før, under og etter turen. Den er full av flotte bilder, turforslag og interessant fakta-kunnskap om mange steder som er verd å besøke langs kysten. Her er innholdslisten med noen av stedene man kan ta utflukter til mens man tar ferden med Hurtigruten:

 
I tillegg kjøpte jeg Hurtigrutens flotte kart-bok - slik at de ble lett å følge ferden døgnet rundt. 
Og går det an å oppleve noe på "landjorda" mens man reiser med Hurtigruten? - Akkurat det "bekymret" meg litt før turen - jeg er vant til en del aktivitet, gåing og jogging hver dag, og var innstilt på at det fikk jeg gi avkall på de ni dagene turen skulle vare. Men her ble jeg sannelig overrasket: På et av dekkene hadde jeg en "turløype" som innbrakte både flott utsikt og noen kilometer hver dag - i tillegg var det turer i land omtrent hver dag - her ble det litt jogging og litt farting hit og dit for å fotografere. Og sannelig ble ikke distansen litt over en mil hver dag - her er statistikken fra Fitbit:
Selve reisen og beretninger om steder og hendelser er plassert i "Året-Rundt"-bloggen min. Men her er et Flickr-album med samling av bildene mine fra turen - albumet er på fem sider og har 450 bilder:

Friday, 5 October 2018

Tanker om bok - Steffen Kverneland: En frivillig død - også program på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger 22.09.2018


Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim i samtale om En frivillig død - Foto:RandiAa©
De alvorligste temaer kan pakkes inn i en god porsjon humor, og ikles en kunstnerisk innpakking – En frivillig død er en utrolig tegneserie-roman man nyter på godt og vondt.
Tittel: En frivillig død
Forfatter: Steffen Kverneland
Forlag: No Comprendo Press
Tegneserie
120 sider
ISBN 978-82-8255-081-9
Kjøpt eksemplar

Mine tanker om En frivillig død:

Kapittel 18 fikk jeg være med på et interessant program - samtale mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim (journalist og forfatter) om Kvernelands siste bok - En frivillig død - som tar opp et tragisk selvmord. Kapittel 18 har i år mottoet Samhald - og her passet Kvernelands  familieskildring og tragedie fint til mottoet.  
Denne boken er en blanding av litt av hvert: tegneserie, roman,  dokumentar, fotografi, selvbiografi - det dypeste alvor ikledd ganske morbid humor.

Arrangementet i Kjelleren på Sølvberget trakk full sal - her ble det en glimrende forestilling med lysbilder underveis og kloke inn-falls-spørsmål fra Erle. Det var nærmest en gjennomgang av hvordan boken En frivillig død ble til - samtidig som vi fikk en liten kavalkade over Steffen Kvernelands liv og utvikling som tegner og forfatter. (Lytt gjerne podcasten til slutt)
Dette er en bok som både er morsom og sørgmodig på samme tid - og den bærer preg av en slags skrive-tegne-terapi for Steffen Kverneland som så tragisk mistet sin far da han var 18 år. Ved hjelp av "bok-arbeidet" gjennomlever han forholdet til faren, boken er full av minner i form av tegninger, notater og fotografier - det hele blir også dratt inn i nåtid - da Steffen Kverneland tar med sin lille sønn inn i boken og gjenoppfrisker hvordan han selv følte det som barn i relasjon til sin far - på godt og vondt.
Her får vi presentert et viktig tema, og vi får formidlet kunnskap om far-sønn relasjoner og om det traumatiske i selvmord - samtidig er boken et kunstverk. Boken er en veldig privat og personlig utlevering, men den har også mye allmenngyldig over seg - om man ikke har opplevd selvmord i nærmeste familie, så kjenner vel de fleste til tilfeller i mer eller mindre nær bekjentskaps-krets - derfor blir dette viktig kunnskap å ta med seg om emnet.

Ærlig, åpen og nesten "hudløs" føles denne boken både gjennom bildene og tekstene. Faren skildres nådeløst med sine svake og sterke sider - men det står klart hele tiden, at "man" er uansett glad i sin far - kanskje ideen til boken ble satt ut i livet da Kverneland selv endelig fikk en sønn - her er det flere relasjoner mellom far og sønn i to generasjoner som kommer til uttrykk i boken.
Boken handler også om å prøve å forstå "hvorfor" faren tok sitt valg - og tilbakeblikkene viser at antydninger og signaler ikke ble oppfanget der og da  - og det handler om å få innsikt i egne følelser og sorgreaksjoner. En slik prosess med et grundig bokprosjekt, må jo ha vært glimrende selv-terapi. I boken kommer det også frem at en slik traumatisk opplevelse setter en selv på sidelinjen, tilværelsen blir kanskje en drømmetilværelse og man kommer i en eksistensiell ikke-tilstedeværelse - et slikt bok-prosjekt kan gi hjelp til "å finne seg selv" forhåpentligvis.
I tilbakeblikk husker vi noe, men har glemt mye - og en del av det man husker kan også være feil-husking (jfr. problemet med å tegne den "rette" bilen faren satt i når det skjedde - var den rød eller blå? - så unngår han problemet ved å tegne den som en dyster svart firkant.....)
Bokens perm viser faren uten et tydelig tegnet ansikt - det hentyder at man kanskje ikke kjente sin far så godt, men etter prosessen med boken, ved hjelp av fotografier, minner og tegninger, har det skjedd noe fra første til siste side - man er kommet noe nærmere denne faren -  bokens bakside har et klart og tydelig fotografi av en far  med et ansikt.

Her kommer noen glimt fra boken - slik den ble presentert på Kapittel 18. Der det ble brukt lysbilder,  gjengir jeg disse ved hjelp av kameraet. 
(Foto:RandiAa© ):
Steffen og Erle gjør seg klare for samtalen -  Foto:RandiAa©
Armbevegekser og engasjement formidlet alvor og humor -
 Foto:RandiAa©
I egen farsrolle mimrer man om farsrelasjoner -  Foto:RandiAa©
Tidlige kunstnerår -  Foto:RandiAa©
Tidlige kunstnerår -  Foto:RandiAa©
Farsminner på godt og vondt - og humoren må være med -  Foto:RandiAa©
En måte å takle det på - spise hummer - snakke med gode venner og 
late som om tårene ikke er der -  Foto:RandiAa©
Erindrings-prosessen  - Var bilen blå? -  Foto:RandiAa©
Eller var den rød? -  Foto:RandiAa© -  Foto:RandiAa©
Erindrings-prosessen er krevende -  Foto:RandiAa©
Kanskje det er best å la den saken forbli et mørkt felt bare - for hva rolle spiller det? -  Foto:RandiAa©
Tidlige signaler på det som skulle komme -  Scan fra boken ca s.56
Et kjært tegnebrett fra far - Foto:RandiAa©

 
"Det er et ubegripelig mørke i det å ville ta sitt eget liv som jeg sannsynligvis aldri vil forstå. Jeg har det ikke i meg. Han må ha hatt det forferdelig" - Foto:RandiAa©
"Han var veldig enten eller når han vurderte andre mennesker." - Foto:RandiAa©
Aksel får være med og sette tommelen opp for sider han liker ved boken som skal bli - Foto:RandiAa©
Scan fra boken ca s.35: "Det er rart å komme på jobb, sette seg foran pappas gamle tegnebord og begynne å grave i disse gamle minnene........"
Det er utrolig mange flotte sider i denne boken - og de skal jeg la være i fred hvor de er - jeg har nøyd meg med bare et par sider scannet fra boken, i tillegg til front-cover.
Samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim på Kapittel 18 var en fin opplevelse - engasjerende og med en perfekt kombinasjon av alvor og humor.
I etterkant leste jeg boken - og den blir nok studert flere ganger - her er mange detaljer som man ikke bør gå glipp av. Tekstene og den gripende historien er så god som noen roman - og i tillegg blir det hele visualisert gjennom flotte illustrasjoner.
Terningkast:6
 

Her er en podcast for de som vil høre samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim:  
Her er  noen flere bilder av Kverneland - Flickr:
 

Mine Kverneland-omtaler:

Tuesday, 2 October 2018

Tanker om bok - Lars Mytting: Søsterklokkene

Arrangert cover-foto - Omslagsdesign:Mats Ottdal - Foto:RandiAa© 
Søsterklokkene ble en stor lese-opplevelse fra begynnelse til slutt - og det er bare å se frem til en oppfølger....

Tittel: Søsterklokkene
Forfatter: Lars Mytting
Utgivelsesår: 2018
448 sider, 1. utgave. Bokmål
ISBN/EAN: 9788205514003
Forlag: Gyldendal
Jeg hadde bok fra forlaget og lydfil fra LBF - ISBN:9788242168047, med flott innlesing av Kai Remlov, utgitt 2018 

Mytting leser
fra Søsterklokkene
- Foto:RandiAa©
Foto:RandiAa©

Om forfatteren:

Lars Mytting kommer fra Fåvang i Gudbrandsdalen – og debuterte som forfatter i 2016 med romanen Hestekrefter – men det store forfatter-gjennombruddet kom nok med Hel ved i 2011 – at denne spesielle romanen om ved ble en ”verdensberømt” roman applaudert i mange land, var vel heller oppsiktsvekkende. I 2014 fulgte han opp suksessen med Svøm med dem som drukner – en roman som virkelig fascinerte meg. Disse to romanene til Lars Mytting er oversatt til 18 språk og har blitt ”bejublet” i flere land.

Her leser forfatteren selv den sterke begynnelsen på Søsterklokkene - Og for en vakker begynnelse!  Der får vi forklaringen på tittelen med en gang også. Denne fengende åpningen vekket min interesse helt  fra starten:    

Mine tanker om Søsterklokkene:

Søsterklokkene - kirkeklokkene – som har gitt tittel til romanen, er et mektig ”element” som binder hele historien sammen. Disse flotte kirkeklokkene er nesten for staselige for det lille fjell-dalføret – men de har vært der i uminnelige tider og har blitt en del av identiteten til folk som har levd i bygda gjennom generasjoner. Og mange visste bakgrunnen til klokkene – de var en gave fra bygdas velstående Hekne-familie til minne om et høyt elsket tvillingpar Halfrid og Gunhild – de var født sammenvokst, siamesiske tvillinger, og ble aldri adskilt, ikke i døden heller – da den ene ble syk og døde, måtte den andre forberede seg til å dø også - men de rakk å gjøre ferdig det siste flotte billedvev-teppet sitt – et teppe som skulle vise fremtiden. Disse fire flittige hendene som vevde "i takt" hadde brakt inntekter til Hekne-familien
Mange år senere – på slutten av 1800-tallet får vi hovedhandlingen i romanen. Butangen (et oppdiktet sted) har en flott stavkirke - og forfatteren skriver som "kjentmann" om disse traktene - Ringebu-kirken med sagnet derfra er trolig ideen bak.

Til Butangen kommer en klok og idealistisk ny prest i 1879, Kai Schweigaard, han går oppriktig inn for å bedre folks kår, det innbefatter også at han vil sørge for at menigheten får en varmere og mer moderne kirke - vinterkulden i den gamle stavkirken fra 1100-tallet har rett og slett tatt livet av folk.
Den kloke, sterke, 19-årige Astrid Hekne hjelper til i prestegården av og til - i presten får hun en venn og en likeverdig person å "bryne" seg på - men det hele kompliseres når det kommer en ung arkitektstudent, Gerhard Schönauer fra Dresden i Tyskland til Butangen.  Han har fått i oppdrag å tegne den gamle kirken før bygda får ny kirke – I hjemlandet hans er det interesse for å kjøpe opp disse vakre norske stavkirkene og sette dem opp som spennende "klenodier" i Tyskland - men hva med Søsterklokkene som er bygdas hjertebarn, må de også inngå i en handelen? Det skal avsløres at Astrid blir sterkt involvert i denne "handelen" - likeså i de to flotte mennene som kommer "utenbygds" - de bringer med seg nyheter og kunnskap og spennende ideer, og Astrid er vitebegjærlig og nysgjerrig.
Mer skal jeg ikke si, enn at Mytting har gitt oss tre hovedpersoner her som leseren blir veldig glad i. Og hvem Astrid velger av de to beilerne? Det røper jeg ikke her. Men det er mange spenningsmomenter i romanen - blant annet mangler kirken en flott utskåret dør, som man må lete opp - og hva med tvilling-søstrenes billedvev som det går rykter om - finnes den noe sted? Her blir det mye spenning, og også mye trollsk og mytisk - vi fascineres av forfatterens utrolige fortellertalent - stemningen blir nesten eventyraktig med assosiasjoner til fordums dagers muntlig-tradisjon. Dramatikken og spenningen stiger etter hvert - det skjer opprørende ting i det lille bygdesamfunnet - dette er virkelig en roman man ikke greier å legge fra seg, man blir revet med i denne utrolige historien.
 –Romanen gir oss både historiske og kulturelle kunnskaper, i tillegg til en vakker kjærlighets-historie – og spenningen er på høyde med en hvilken som helst "krim-thriller".
Samtidig som det er mye realisme i fortellingen, med skildringer av et fattig lite fjell-dalsamfunn, og med innblikk i folks tro og overtro, sorger og savn, samhold og samarbeid og konkurranse, mister vi aldri følelsen av sagn og myter og gamle tradisjoner.

Gammelt håndverk og trevirke er sterkt tilstedeværende i denne romanen også, som i de to foregående – utrolig hvordan Lars Mytting på en naturlig måte lar naturen og tre-materialer flettes inn i handlingen.

Søsterklokkene gir assosiasjoner til klokkeringingens symbolikk  - klokkene levde på et vis sitt eget liv, og ved et par anledninger satte de inn med ringing -
- og for hvem de ringer, vet man ikke alltid. 


"For Whom the Bell tolls" - Klokkene ringer for deg - skrev Ernest Hemingway - og både Hemingway og Mytting skjeler til den store metafysiske poeten og presten John Donne (1572-1631)  -
Fritt oversatt: "Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke av Fastlandet, en del av det Hele. Om en Jord- klump skylles bort av Havet, blir Europa mindre, på samme vis som en Landtunge blir det, eller som et Jordegods, tilhørende Dine Venner eller Deg selv må bli det. Hvert menneskes Død forminsker Meg, ti jeg er innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for? Klokkene ringer for deg. " John Donne 

Konklusjon:

Søsterklokkene er en roman i skjæringspunktet mellom myte, drøm og virkelighet - en roman man ønsker å dvele ved og drømme seg bort i, og ikke bli ferdig med - Lars Mytting skaper utrolig vakre bilder gjennom språket - i tillegg skaper han levende karakterer - vi kan identifisere oss med deres sorger og gleder - jeg siterer ofte Sigrid Undset her om at tider og skikker kan endre seg mye, men menneskenes hjerter forblir det samme - uansett tid og sted. ("Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager".
Sigrid Undset)

Terningkast:6

(Anita tok bildet med mitt kamera - det var noe mørkt i rommet)

Min omtale av Svøm med dem som drukner
Min omtale av Søsterklokkene


Monday, 1 October 2018

Tanker om bok - Boklansering: Gyldendal Forlag inviterer - Forfatterne kommer - Trondheim - Byscenen - 18.09.2018

Mona B. Riise er "programleder" - Foto:RandiAa©
Høstens store bokfest med Gyldendal fant sted 18.09.2018 - Anita og jeg fulgte tradisjonen for fjerde gang - Mona B. Riise ledet oss gjennom kvelden denne gangen også. En flott kveld med bøker og forfattere, og i tillegg litt godt å spise og drikke. Mye spennende litteratur ble presentert. (Ikke minst Søsterklokkene av Lars Mytting) - Her er noen bilde-glimt fra kvelden:
Markedssef Jan-Frode Brenna-Hansen presenterte en del av bøkene - Foto:RandiAa©
Kampen om Narvik gir nytt lys over historien - Foto:RandiAa©
Nyttig lærdom å ta med seg - Foto:RandiAa©
Litt matnyttig ble presentert også - Foto:RandiAa©
Lars Myttings bøker har jeg sansen for - Foto:RandiAa©
Lars Myttings leser fra Søsterklokkene - Foto:RandiAa©
Min omtale av Søsterklokkene - Foto:RandiAa©
Humor er ikke av veien - Foto:RandiAa©
Mona B. Riise har kledd seg for Hvitekrist - Foto:RandiAa©
Mona B. Riise og Tore Skeie - Foto:RandiAa©
Anne Holt kommer stadig med spenningsbøker - Foto:RandiAa©
Trude Marstein med ny bok - Foto:RandiAa©
Camilla Grebe - ny forfatter for meg - leser Husdyret nå - spennende -
 Foto:RandiAa©
... og bøker med hjem - Foto:RandiAa©

Flere bilder i Flickr album:
Anita har et fyldigere referat i sin blogg


Referater fra tidligere "Forfatterne kommer" - Gyldendal inviterer:
Forfatterne kommer - 2015
Forfatterne kommer - 2016
Forfatterne kommer - 2017
Forfatterne kommer - 2018 


 

Sunday, 30 September 2018

Tanker om bok - Gunnar Staalesen: Utenfor er hundene

Gunnar Staalesen skriver kriminalromaner som "passer" meg - de er moderate når det gjelder voldelige beskrivelser og detaljer, likevel er det mer enn nok spenning og temaene er alltid viktige og meningsfulle.
 

Tittel: Utenfor er hundene
Forfatter: Gunnar Staalesen
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2018
ISBN: 13 9788205517011
Språk: Bokmål
Serie: Varg Veum
Antall sider: 320
Jeg brukte papirutgaven fra Gyldendal og lydfil fra Lydbokforlaget -  ISBN:9788242168290 lest av Bjørn Willberg Andersen, spilletid 9:36:56, utgitt 2018


Gunnar Staalesen - fota av Helge Skodvin - fra Gyldendals side
Om forfatteren på forlagets side
Mer info om Gunnar Staalesen

Mine tanker om Utenfor er hundene

Litt tilbakeblikk på mitt ”bekjentskap" med Gunnar Staalesen som forfatter - Det var først for et par år siden at jeg begynte å lese Gunnar Staalesen sine kriminalromaner - jeg hadde på forhånd sett noen film-versjoner med Varg Veum - og ble nok litt nysgjerrig på om jeg møtte den samme helten i bøkene.
Gyldendals høstmøte 2016 i Trondheim fikk jeg også høre litt om hans siste bok Storesøster, og fikk også snakket litt med forfatteren. (Anitas bilde)

Jeg leste Storesøster, og likte den.

Nå har jeg i tillegg lest noen flere av bøkene blant annet Der hvor roser aldri dør (2012) - Den var god. Logisk også. Til tross for visse sammentreff. Spennende hele veien og imponerende god opplesing i lydboken (Mitt terningkast 5 på den)
Din, til døden - en gammel årgang fra 1979 - men jeg brukte lydbok. Denne boken var på en måte full av klisjeer. Tittelen er en klisje også. Men klisjeene er brukt på en ”målrettet” og elegant måte. Spenningen økte etter hvert. Her var det mange man kunne mistenke for litt av hvert. En del  pussige sammentreff var det. Men ikke mer enn at det ble spennende med dette persongalleriet. Og så skildringene av Bergen da! Selv for en som ikke er kjent i byen, men har vært der for lenge, lenge siden, så er det fornøyelig og også lærerikt å få med seg slikt skildreri innimellom. Språklig er også dette glitrende – og oppleseren var utrolig god. Boken er så gammel årgang at mobilen manglet – her måtte Varg gå i en telefonboks for å ringe politiet etter hjelp – jeg savnet ikke mobilen, la det være klart – men jeg ser jo at i enkelte situasjoner her, kunne den vært god å ha. Terningkast 5 fra meg på den. Ingen er så trygg i fare (2014) - den var litt mer brutal av seg, litt "ekkel" også, med mange navn og relasjoner å holde styr på – ikke noe for ”sarte” sjeler (terningkast 4 fra meg her) – men temaet er viktig og det følges opp nå i denne siste: Utenfor er hundene.
 

Utenfor er hundene, er altså en slags oppfølger og avslutning av Ingen er så trygg i fare fra 2014. I disse to bøkene bruker Staalesen titler som gir religiøse assosiasjoner – i den første er det en salme - og tittelen Utenfor er hundene har sitt opphav i Åpenbaringen 22.15 – og sitatet er gjengitt i sin helhet i boken før handlingen starter:
"Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. (Åp.22,25)"

Bibelteksten gir en sterk hentydning til alt det onde og farlige som  ligger der og gjør livet utrygt – her var det utryggheten for barn det gjaldt igjen.
 

Kort skissert innholdet: Det hele starter en kald, mørk søndags-kveld i januar – Varg Veum unnslipper så vidt en bil som helt tydelig har han som målskive – og han setter det hele ganske snart i en sammenheng, det er to menn i  en sak som ble opprullet tidligere (Handlingen i Ingen er så trygg i fare) som dør samtidig under noe mystiske forhold, Varg Veum var også anklaget i den samme barne-porno-sedelighets-saken som disse mennene, men han ble frikjent fordi det ble bevist at han var ”plantet” inn i saken – nå er kanskje noen ute etter de mennene som var innblandet i den saken. Varg Veum føler at han står i fare  – for å beskytte sitt eget liv, må Veum komme til bunns i dette – flere dødsfall skjer og han avdekker også at et nettverk av overgripere fortsatt er aktivt. Her avslører jeg ikke mer av handlingen – men her ble det mye dør til dør etterforskning og interessante konfrontasjoner med diverse suspekte mennesker – ikke usannsynlig noe av dette,  det er sjokkerende og triste handlinger han avslører.
Nå begynner Varg Veum å bli en godt voksen mann – og han har jo holdt koken siden han var med i Bukken til havresekken  - den første boken i serien som kom i 1977 – Jøss! Det er jo 41 år siden. Denne sympatiske, litt lurvete helten er ganske utrettelig – stor rettferdighets-sans har han også og mye bra etterforskning og ”humant” arbeid har han utført, han er jo også utdannet sosionom da – det hjelper litt på menneskeligheten -  og i denne boken gjør han en god innsats når det gjelder barn som blir sviktet på det groveste. Litt konservativ er denne Varg, men det liker jeg - og sympatisk er han også, han strever litt med sitt forhold til alkohol da, og til relasjoner med kvinner.
 

Et nytt innslag i denne boken er hans kontakt med advokaten og etterforskeren Svend Foyn i Tønsberg - altså helten til Jan Mehlum, en annen kriminal-forfatter – og Varg og Svend så ut til å finne tonen – kanskje det blir mer samarbeid?

Konklusjon

Dette er en krimsjanger som passer meg - jeg unngår den blod-dryppende, voldelige typen - og føler meg mer "trygg" med en spenningsbok som går på det jevne og dagligdagse og der puslespillet og etterforskningen står sentralt.
Kriminalromanen Ingen er så trygg i fare fra 2014 hadde noe "uoppgjort" på slutten - ved Utenfor er hundene får vi håpe denne saken er godt ferdig-oppklart og avgjort. I hvert fall får vi et inntrykk av det med den grundige redegjørelsen og oppsummeringen vi får i siste kapittel - her skal ikke røpes noe av den spennende handlingen, men kapittel 48, side 307 begynner slik: "Dagene som fulgte var i oppsummeringens tegn".
Men hvordan går det med kjærlighetslivet til Varg? Det er nokså uavklart - noen ganger må man kanskje gjøre et valg når det gjelder prioritering av jobben eller privatlivet, det er ikke alltid det lar seg gjøre å få i pose og sekk - noe annet som er uavklart, og som jeg håper vi får høre mer om i neste Varg Veum bok - det er hovedpersonens "mystiske" fars-relasjon.

Solid krim som anbefales - Terningkast:4


Min omtale av Storesøster

 

Friday, 28 September 2018

Tanker om bok - Ruth Lillegraven: Skogen den grøne - Dikt for barn

Arrangert cover-bilde - Foto:RandiAa©
I skogen den grøne av Ruth Lillegraven er det naturopplevelser for store og små - en vakker liten diktsamling med fargerike og spennende illustrasjoner av Mari Kanstad Johnsen
Tittel: Skogen den grøne
Forfatter: Ruth Lillegraven
Språk: nynorsk
Illustrasjoner: Mari Kanstad Johnsen
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252196870
Dikt for barn
Antall sider: 62


Foto fra Samlagets side - Foto:Agnete Brun
Høsten har visst satt inn her nå – i dag var det riktig ruskete å jogge trim-turen min - men så var jeg innom postkontoret og hentet et lite høstlig lyspunkt: En ny diktsamling av Ruth Lillegraven – for barn denne – og jeg har ikke lest noen av hennes barnebøker før.  Jeg leste Urd da vi nominerte den til Bokbloggerprisen, Åpen klasse i 2014 (Den fikk hun også Brageprisen for) – og jeg har også lest diktsamlingen Manilahallen. Ruth Lillegraven debuterte med Store stygge dikt i 2005. Hun kommer fra Hardanger og bruker den vakre dialekten derfra i sine bøker – nynorsk altså. (Nå har hun også debutert med sin første kriminal-roman, Alt er mitt, kommer tilbake til den senere)
Høst - Foto:RandiAa©

Mine tanker om Skogen den grøne:

Det første som gledet meg ved denne er rett og slett gleden over naturen – å lese disse diktene sammen med barn vil gi mange fine naturopplevelser.
Det innledende diktet på s.4/5 leder oss rett og slett inn i boken og inn i Lillegravens prising av naturen:


Her møter barna naturen på en fin måte – og blir de lei av lekser og foreldre og bakgården og mye annet i hverdagen (som det står i diktet Noko nytt), kan de ta en tur i skogen og finne ”konglevenner” – i diktene om Skogen hører vi også om orm og årstidene om "Alt som hoppar", om sommerfugler og mauren.
Her er noen talende titler på natur-diktene: Haust. Alt som hoppar. Spor. Årstidene. På villspor. Tjernet. Skodda. Lav. Storm. Skiftande vêr - og mye annet forunderlig og spennende....
Vi hører ikke bare om det levende og det lyse, men døden er også en del av livet og naturen:
Død –
ein død sau
ligg ved stien
………..
kanskje går det slik
med alt som lever


Her ligger det til rette for både miljøbevissthet og omtanke for naturen, og ikke minst glede over poesi og vakkert språk – det er barnelitteratur med mening.
Dette var bare et lite glimt inn i denne vakre, lille diktboken – den vil kanskje etterlate undring både hos voksne og barn - den ga i hvert fall meg både glede og naturopplevelse
Terningkast: 5
 

 Tine har også omtalt denne.

Mine omtaler:
Urd - Ruth Lillegraven - dikt
Manilahallen - Ruth Lillegraven - dikt
Skogen den grøne - Ruth Lille graven