Wednesday, 14 September 2016

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Byscenen - 12.09.2016

Forlagssjef Anne Graathaug og Markedssjef Raymond Vik ønsker velkommen Foto:RandiAa©
Det var dagen for høst-møte med Kagge Forlag, bøker og forfattere - det ble en kveld  langt over forventningene.
På skjermen kom også statsministeren med en hyggelig hilsen til forlaget (som har 20-års jubileum i år) og oss andre oppmøtte:

Erna Solberg sender hilsen til Kagge Forlag - Foto:RandiAa©
Et drøss av bøker ble presentert - en god del sakprosa som vekket min interesse - alt ble presentert på en innbydende måte av Forlagssjef Anne Gaathaug og Markeds- og Kommunikasjonssjef Raymond Vik og andre medarbeidere. Kjappe video-snutter fulgte mange av bøkene, og ga oss raskt et innblikk i hva det dreide seg om.
Selv om bøkene var hovedsaken for meg, ble det jo ekstra feststemning med en kjempegod middag med vin til, kaffe og stor bløtekake - det var jo også feiring av forlagets 20-års jubileum.

Årets Bøker 2016-katalog var veldig innbydende og oversiktlig - og jeg likte spesielt godt de "smarte" register-sidene til slutt - Forfatterregister alfabetisk og boktitler og andre nyttige stikkord i Tittelregister - 170 sider - her kan man bla litt i denne. Det er nok flere av disse bøkene jeg kommer til å lese - her er det mange temaer i sakprosa-bøkene som interesserer meg.
Her kommer en liten billedreportasje fra den fine bok-kvelden vi hadde - bildene taler for seg selv - og flere bilder finnes i mitt Flickr album:
Vi studerer den fine katalogen - Foto:RandiAa©
Ingebrigt Steen Jensen - Foto:RandiAa©
 Forfatteren fortalte om foreldrene og bestefaren han ikke møtte - og "krigen som kaster lange skygger inn i familien Steen Jensens liv" - en åpenhjertig bok.
Øystein Bogen - Foto:RandiAa©
 Bogen vet litt av hvert om Putins Russland - han gir oss "nærbilder" av det hele
Erling Kagge - Foto:RandiAa©
Det hørtes så riktig og viktig ut når Erling Kagge snakket om å finne og oppleve stillheten - og samtidig kunne være i verden og i livet.....
Irina Lee er redaktør av Norge Rundt - Foto:RandiAa©
Norge Rundt - denne ser jeg frem til - det har vært så mye interessant i disse TV-programmene, bra at de blir omtalt i en bok nå.
Robert Eriksson - Foto:RandiAa©
Han fortalte så intens om boken sin - og jeg må innrømme det pirret min nysgjerrighet - denne må jeg få med meg.
Sauene som hopper over gjerdet - Foto:RandiAa©
Barnebøker var godt representert også - denne om sauene av Eirik Espelin Johnson og Maria Halvorsen virket morsom - rim og rytme som fdår barn til å sovne i rett tid om kvelden kanskje?
Hjernen er stjernen - Foto:RandiAa©
Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen har et forors av nobelpris-vinner Mai- Britt Moser - dette blir spennende lesing for meg og mange andre....
Ditt smarte barn - Foto:RandiAa©
Hanne S. Finstad har skrevet boken Ditt smarte barn - det er nok mange som vil få med seg de gode tipsene i denne.
Per Egil Hegge og Den norske folkesjela - Foto:RandiAa©
Hva er det som skaper Den norske folkesjela? - Per Egil Hegge kommer med mange ord som kan karakterisere oss som nordmenn - denne virker morsom, og jeg tror den kan vekke til litt diskusjon også.
Eirik Veum og Det svenske sviket - Foto:RandiAa©
Eirik Veum har visst skrevet en dristig bok her - svenskene er jo broderfolket vårt!?
Jørn Lier Horst med barnebok - Foto:RandiAa©
Jørn Lier Horst er en av mine favoritt krim-forfattere, men han skriver gode barnebøker også
Unni Lindell og Anne B. Ragde med barnebøker - Foto:RandiAa©
Her kom to muntre damer på Byscenen, begge har skrevet ny barnebok  - i tillegg til "voksen-boken" de har skrevet i høst.
Unni Lindell leser spennende barnebok - Foto:RandiAa©
Fredrik Græsvik med Flukten - Foto:RandiAa©
Fredrik Græsvik vet nok hva han snakker om/skriver om - en viktig bok dette. Her gir han et nærbilde av flyktningeproblematikken - (se side 20 i katalogen)
En takk til Kagge for et flott arrangement - Foto:RandiAa©
Jeg har flere bilder på min Flickr - se her

Mine bokblogger-venner Tine og Anita har også vært på Kagges høstmøte


 

Sunday, 11 September 2016

Tanker om bok - Jørn Lier Horst: Felicia forsvant

Tittel: Felicia forsvant
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: LBF
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 12.09.2013 (Boken utgitt i 2005)
Spilletid: 08:58:37
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242157058
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Helge Winther-Larsen

Jeg lyttet lydbok. Og brukte også papirutgaven gitt ut på Gyldendal forlag, 279 sider,  ISBN: 9788205486508

Omtale fra forlaget:

I dag er 1171 personer forsvunnet i Norge. Bak hver og en av disse forsvinningene ligger det et mysterium, en gåte – en historie. Felcia forsvant er en slik historie.

Samtidig med at politiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak, blir liket av en kvinne funnet under gravearbeider. Etterforskningen avdekker et nett av løgner og fortielser og skjebnesvangre tildragelser, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden. Wisting kjemper mot klokka og foreldelsesfristen, og ikke minst: mot morderen som trodde han hadde sluppet unna …
«Felicia forsvant» er Jørn Lier Horsts andre bok i serien om William Wisting
 

Her er min oversikt over William Wisting-bøkene:

Mine tanker om Felicia forsvant:

Denne William Wisting-boken er bok 2 i serien - og den kom i 2005- dette er den siste jeg omtaler av de ti hittil publiserte som jeg har lest. Det ble nesten som et lite William Wisting-prosjekt dette. Jeg fant serien så bra og "tekkelig" at jeg valgte å omtale alle i Reading Randi.
Det meste av det jeg leser eller lytter til er faktisk alt annet enn kriminal litteratur, men jeg innrømmer gjerne at jeg veksler med det innimellom annen skjønnlitteratur og faglitteratur. Dessuten så går jeg ganske langt hver dag, og da passer det utmerket med lydbok på øret.
Allerede da jeg så tittelen på denne, begynte
Cornelis Vreeswijk sin vise Felicia Adjø å surre i mitt hode. Og strofene inspirerte nok Jørn Lier Horst også da han fikk idéen til tittel og tema for denne Wisting-boken. Jeg synes alle titlene til William Wisting-bøkene er gode valg, korte, men likevel talende og innholdsrike.
Hovedpersonen han har skapt for disse bøkene er et positivt menneske som har hjertet på rett sted, for å si det slik - William Wisting er diplomatisk, systematisk og tolerant - og ikke minst har han en rettferdighetssans som  motiverer han sterkt for å rydde opp og løse sakene han blir satt til.

Temaet i denne boken er et reelt problem i samfunnet - mennesker som på mystiske måter blir borte - mange av dem for godt - og her har Horst konkretisert dette med "sin" forsvunne Felicia - en 25 år gammel forsvinningssak som bringes frem i lyset igjen når en kvinne tilfeldigvis blir funnet innestengt i et skap som avdekkes under et vei-gravings-prosjekt.
Felicias forsvinning er et gjennomgangstema som binder det hele sammen - og
Cornelis Vreeswijks kjente vise fulgte meg også gjennom hele boken. (Jeg har visst alle visene hans og har alltid vært en stor fan av han)
Også i denne Wisting-boken er det gåter fra fortiden som på en logisk og spennende måte knyttes sammen med nåtid. Og slutten på denne Wisting-boken er overraskende og god. Spennende og velskrevet krim som anbefales


 Terningkast:5

Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim:
Her et par video-klipp av sangen som inspirerte til Felicia forsvant:

Saturday, 10 September 2016

Tanker om bok - Jørn Lier Horst: Bunnfall

Tittel: Bunnfall
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: LBF
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 19.08.2010
Spilletid: 09:08:08
Antall CDer: 8
ISBN CD: 9788242148971
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Yngve Berven

Jeg brukte lydbok, lånt på biblioteket - Yngve Berven formidler godt gjennom sin innleser-stemme.
Papirutgaven er gitt ut på Gyldendal forlag i 2010, 297 sider, ISBN13 9788205401068

Omtale fra forlaget:

Sommeridyllen i Stavern slår sprekker

Stavern rundt midtsommer: en avkappet venstrefot i joggesko skylles opp på stranden. Så en til. Og enda en. Til sammen fire venstreføtter i løpet av én sommeruke. De fire avkappede føttene utgjør kjernen i dette bunnløse mysteriet, som også rommer dømte drapsmenn, mennesker som forsvinner sporløst, en sammensveiset stay behind-gruppe og en stor mengde uregistrerte våpen.

Politiførstebetjent William Wisting møter alltid nye saker med en indre forventning om hvor etterforskningen vil føre ham. Lite vet han at denne saken skal få ham til å sette spørsmål ved de mest grunnleggende forutsetningene for sitt eget politiarbeid. 

Mine tanker om Bunnfall:
Dette er bok 6 i William Wisting serien. Den kom ut i 2010, jeg leste den i 2012
Her er min oversikt over serien - (lån fra biblioteket):

Denne Wisting-boken har, som de andre i serien, en fengende start - litt ekstra makaber denne gangen - kanskje noe uvanlig også med fire avrevne venstre-føtter drivende i land etter hvert på den ellers idylliske Stavern-stranden. Handlingen og drivet i Bunnfall er kanskje ikke så "fremadstormende" som i Wisting-bøkene for øvrig. Men det er alltid kjekt når Wisting får hjelp av datteren Line - det er en interessant rolle hun har denne gangen, som journalist tar hun en intervju-runde med draps-kriminelle og ser på den virkning soning har hatt på dem.
Etter hvert settes ting som skjer her i sammenheng med hverandre, og vi blir også tatt med tilbake i tid - det er mye grums som kan ligge i fortiden….

Hovedpersonen William Wisting er også i denne boken en stødig og "likandes" kar - og temaet forbrytelse - forbryter - straff er alltid viktig å fokusere på fra alle vinkler, det gjør også Horst her på en seriøs måte.

Konklusjon:
Nå har jeg lest alle William Wisting-bøkene som er publisert  (10 pr. september 2016) - alle er solide og lesverdige, Bunnfall er kanskje den jeg likte minst. Lesverdig denne også - men ikke så topp som de andre i serien. Velskrevet og spennende er den - men ikke så solid og gjennomført som de andre jeg har lest - min personlige oppfatning selvsagt.


Terningkast: En svært knapp 4 (nærmere 3)


Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim:

Friday, 9 September 2016

Tanker om bok - Jørn Lier Horst: Når havet stilner

Tittel: Når havet stilner
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: Lydbokforlaget
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 27.09.2013 boken kom i 2006
Spilletid: 08:58:50
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242157195
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Helge Winther-Larsen

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket

Papirutgaven er utgitt på Gyldendal forlag 2006, første utgave, 289sider,
ISBN: 9788205486492

Omtale fra forlaget:

Han er skutt i magen, og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget.
Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han denne gangen har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner.

Jørn Lier Horst - foto av Jesper Magerøy på Gyldendals side
Forfatterens web-side

Mine tanker om Når havet stilner:

Nå har jeg lest alle William Wisting-bøkene som er utgitt fra 2004 til 2015 - mine blogg-omtaler av disse kommer ikke i kronologisk rekkefølge - de har blitt liggende som kladd-notater, og nå er jeg nesten à jour med "publiseringen". Alle har jeg lyttet fra lydbøker lånt på biblioteket - og noen har jeg lest i papir-utgave i tillegg. Da er jeg faktisk klar for bok 11 som skal komme i november 2016.
William Wisting-bøkene - min oversikt
Som i alle Wisting-bøkene skjer det også en uventet vending i denne. Litt sent i boken kanskje.
Handlingen er spennende og aktuell - og så absolutt ikke urealistisk - å gå i detaljer om handlingen, vil avsløre for mye. Men "storyen" vekker vår nysgjerrighet helt fra starten - en mann blir funnet skutt og plassert utenfor apoteket, på samme tid brenner en hytte i området, og her dukker en forkullet menneske-kropp opp i ruinene - vi skjønner her kan være en sammenheng - og det er mye utrolig som avsløres etter hvert
Også i denne boken følger vi mye nitid etterforskning, til minste detalj - interessant å følge politiarbeidet slik, men til tider blir det litt vel mye detaljer  denne romanen - Når Wistings datter Line trer i aksjon, blir det litt mer fart - hun er selvsagt med i denne boken også - det gjør Wisting-bøkene ekstra "familiære"
Og så er det litt romantikk med i bildet - det har sneket seg med en liten affære - ikke til å unngå dette - kanskje det blir et engangstilfelle bare.

Nivået hevet seg betraktelig helt mot slutten - ikke bare fordi det ble mer "action", men også fordi alt ble snevret inn og ble mer strukturert og klart - og fordi realismen ble beholdt - i etterordet kommer også noen viktige og vektige ord fra forfatteren - slutten av boken trakk så avgjort opp - Jørn Lier Horst er ekspert på å gi leserne overraskelser....
Nå når jeg har lest de ti publiserte "Wisting-bøkene", må jeg bare slå fast at 

forfatteren har vært utrolig kreativ når det gjelder å variere tema og persongalleri - det ser ut til at politi-jobben hans fra det virkelige liv har foret han med mye han kan spinne videre på - derfor føler man seg nær det virkelige liv når man leser disse bøkene - Jørn Lier Horst gir oss samfunnet rundt oss og mennesker på godt og vondt, men heldigvis avstår han fra å skildre dette på en altfor brutal og voldelig måte - som leser er jeg glad for å bli skånet for de verste grusomhetene - det er nok å vite at "slikt" finnes der ute….
Jeg anbefaler alltid Jørn Lier Horsts voksen-krim "med god samvittighet"

Terningkast: 4

Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim:

Tuesday, 6 September 2016

Tanker om bok - Elena Ferrante: Dei som flyktar og dei som blir

Tittel: Dei som flyktar og dei som blir
Originaltittel: Storia di chi fugge e di chi resta
Forfatter: Elena Ferrante
Produsert av: LBF
Serie: Napolikvartetten
Først utgitt: 08.03.2016
Spilletid: 15:20:37
ISBN Lydfil: 9788242163363
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal
Innleser: Silje Breivik

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget og jeg brukte også papirutgaven fått fra Samlaget, utgitt 2016, ISBN 978-82-521-8879-0

Omtale fra forlaget:

Eit djuptpløyande portrett av ei verd i dramatisk endring

I den tredje boka i Napoli-kvartetten, Dei som flyktar og dei som blir, har dei to jentene frå Mi briljante venninne og Historia om det nye namnet blitt kvinner.
Elena giftar seg med ein akademikar og er ulykkeleg familiemor i Firenze, medan Lila kjempar for å overleve som lågtlønna fabrikkarbeidar, og tar del i 70-åras kamp for betre arbeidsvilkår og meir demokrati. Begge kvinnene har frå dei var barn forsøkt å unnsleppe livet i bydelen der dei vaks opp, eit liv i fattigdom og ufridom. No drøymer Elena likevel om det livet Lila har.
Dei som flyktar og dei som blir er ein roman om to kvinners liv i Italia på 70-talet, tiåret prega av arbeidarkamp, klassereise og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Napoli-kvartetten er eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag.
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.

Bok IV i Napoli-kvartetten, Historia om det tapte barnet, kjem hausten 2016.

Mine tanker om Dei som flyktar og dei som blir:

Allerede i første bok - Mi briljante venninne - gikk vi rett inn i en spennende setting - som bare har blitt fortettet og mer spennende i løpet av disse tre første bøkene- Jeg repeterer litt fra første bok - Elena Greco - (Lenu) er fortelleren - venninnen Lila er sporløst forsvunnet. Lenu ser tilbake på sin og Lilas oppvekst - hun setter venninnen  Raffaella Cerullo (Lila)  i sentrum for hendelsene i Napoli fra 1950-tallet og fremover - fra de er ca 6 til de er 66. Man merker at forfatteren selv kommer fra dette Napoli-miljøet - skildringene er levende og visuelle. Det er et mannsdominert miljø hun skildrer, de preges også av fattigdommen og ønsket om å komme bort fra den, vi fornemmer også den italienske mafia og camorra - og ikke minst: selve byen Napoli blir et levende og viktig element i romanen.
(Bokens oversetter Kristin Sørsdal tar oss her med på en interessant tur i "Ferrantes Napoli")
 

Napoli-kvartettens tredje bok fører oss rett inn i den "opprørske" tiden på 1960 og 1970 tallet - og fra å være en nokså lunken leser fra starten, ble jeg etter hvert grepet av "Napoli-feberen" - og nysgjerrigheten vedvarer når det gjelder identiteten til forfatteren - godt gjort å holde dette hemmelig.

Fortsatt er det venninnene Elena Greco og Lila Cerullo som er de sentrale hovedpersonene - selv om de tar ulike veier er det sterke bånd som binder dem sammen. Lila bryter opp fra barndomshjemmet og gifter seg tidlig, ekteskapet feiler og hun velger å stå på egne bein og være yrkesaktiv alene-mor - mens Elena studerer og velger å skrive en bok - og hun avslører mye av sin fortid i denne - Elena blir også gift og barn - og tiden blir ikke bare hennes egen lengre - det er ikke Nino hun gifter seg med, men glemt er han ikke.

Både Lila og Elena er begge representanter for kvinnekamp på 60-70 tallet, om enn på noe ulike måter.
Napoli-kvartetten gir oss et godt innblikk i samfunns-problematikken i Italia på den tiden - det handler om kampen mellom kjønnene, og kampen mellom klassene, om arbeidernes kamp, om studentopprør og politiske beslutninger - det er vanskelig ikke å bli berørt av alle tumultene, aggresjonen og de følelsesladde episodene man opplever i denne Napoli-syklusen. Jeg må medgi det er ingen kjedelig lesing - det er temmelig rystende til tider. Serien startet egentlig i 2005 (da har vel vennskapet mellom de to kvinnene vart i mange ti-år)- forfatteren Elena står overfor mysteriet med den forsvunne Lila - uten at vi får vite så mye om omstendighetene rundt dette - men Elena ser i tilbakeblikk på deres oppvekst og liv, og hvordan det har artet seg. I denne tredje boken er Elena hovedrepresentanten for "dei som flyktar".  Den fattige jenta fra arbeiderklassen som får seg utdannelse, "rømmer" til Firenze og blir godt gift og etablert med professormann og barn og "hele pakken"  - det er tiden for student-opprør, men ikke helt tiden for den store kvinnefrigjøringen - skuffende må hun innrømme at dette er ikke den store drømmen - det er mye som binder og gjør det vanskelig å realisere seg selv.
Venninnen Lila lever vel et langt mer utfordrende liv, det er harde tider for kvinnene på kjøtt-fabrikken hvor hun arbeider - kvinnene blir ikke respektert som likeverdige med mennene, de utsettes for sexpress og trakassering. Men Lila er hardhudet og utholder det meste.
Mye er forskjellig for de to venninnene, men mye binder dem også sammen - ikke minst dette at de begge er "desperat" tiltrukket av samme mann  - en rivalisering som har vart i årevis - Elena har vært bedre til å kamuflere sin fascinasjon for mannen (Nino) enn Lila har vært. 

Romanene har et stort persongalleri - og det er til dels vanskelig å "holde styr på" alle, spesielt når man "går med" lydbok - men heldigvis er det Elena og Lila man kan konsentrere seg mest om - de er glimrende skildret, og hver gang de "tørner sammen" - hver gang de møtes, skjer det spennende ting.
For Elena har rivaliseringen og beundringen og sammenligningen med Lila drevet henne frem hele tiden - det har skapt drømmene hos henne og ønsket om å bli til noe, helst noe stort og "synlig".
Det er nesten så det er et slags hat-kjærlighets-forhold mellom disse to - for meg har det hele tiden virket som disse to er "hverandres alter-ego"  - I perioder går det lange tider mellom "treffpunktene" deres, men det virker som om de ikke kan eksistere uten den andre - de utfyller hverandre, til tross for de fysiske adskillelsene, er de uadskillelige. For Elena var denne venninnen hennes katalysator, det hun hadde gjort eller blitt til skyldtes Lila - Elena har tanker om at hun måtte frigjøre seg fra Lila - stå på egne bein så å si - Elena var den som hadde flyktet, Lila var den som hadde blitt - blitt der i Napoli, i fattigdommen, slitet, med familie og ektemann i samme strøk. Om Elena har "flyktet" fra alle konfliktene og problemene i Napoli - bærer hun likevel mye av det i seg fortsatt - det er noe hun ikke kan frigjøre seg fra, en ballast hun bærer med seg, hun står nærmest med ett bein i to "leirer" - å flykte har ikke skaffet Elena den roen og tryggheten hun forventet - hun er på mange måter rotløs og forvirret - hvor hører hun egentlig hjemme? - Hva skal hun nå gå til? - Disse spørsmålene kan man stille seg i slutten av bok tre - Og man lurer på om bok fire vil gi flere svar - og ja, det er mye mer man kan lure på når bind tre er ferdiglest - jeg er spent på om noen av svarene kommer i den siste boken - det hele ble tilskyndet av Lila's forsvinning - åpningen i bok en - Mi briljante venninne - har fulgt oss hele tiden, det var denne forsvinningen som fikk Elena, nå en eldre dame, til å se tilbake på livet deres
 

Konklusjon: Til å være en "lunken" leser da jeg startet første bok av denne serien - Mi briljante venninne - så må jeg innrømme at både interessen og fascinasjonen har vokst - bøkene har fått meg til å tenke på ganske mye i ettertid - i tillegg til at serien har gitt kunnskaper om flere ti-år av kulturhistorie og samfunnsforhold i Italia med ståsted Napoli - jeg gleder meg virkelig til den siste boken i kvartetten - Historia om det tapte barnet; den skal komme i oktober 2016.
Terningkast:5


Blir det kanskje TV-serie også?

Andre som har blogget om denne:

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:


Saturday, 3 September 2016

Tanker om bok - Anne B. Ragde: Alltid tilgivelse

Tittel: Alltid tilgivelse
Forfatter: Anne B. Ragde
Produsert av: LBF
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
ISBN Lydfil: 9788242163967
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Innleser: Anders T. Andersen  


Jeg brukte Lydfil fra Lydbokforlaget
Papirutgaven er gitt ut på Forlaget Oktober 2016 og har 302s. ISBN 9788249516964

Forlaget Oktober om Alltid tilgivelse:

Hvordan skulle folk greie å prise livet når de ikke kjente til døden? Margido kjente til døden. Var det noen som kjente til døden, så var det vel han. Og her satt han og dagdrømte om døden uten akkurat å prise livet i særlig grad. Han lukket øynene og inhalerte dypt gjennom nesa, det luktet sterkt og ekte av denne naturen han ikke hadde noe forhold til, alt ble borte for ham, her satt han som en tykkfallen levning med skitne sko og et sammenkrøllet matpapir mellom hendene. Hadde bare tingene gått annerledes for seg da Torunn kom den gangen, slik at hun ikke hadde forduftet og alt ble lagt brakk. Han savnet henne så inderlig.

Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet – det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?

Alltid tilgivelse er fjerde bok i serien som startet med Berlinerpoplene og fortsatte med Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Med denne festen av en roman har Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov. 

Anne B. Ragde - fra Oktober Forlag - Foto: Lasse Berre
Om Anne B. Ragde:
Wikipedia 
Forlaget Oktober

Mine tanker om Alltid tilgivelse:


Jeg har lest en god del av Anne B. Ragde, det vil si, jeg har "lyttet" - det er bøker det er greit å ha som følgesvenn på gåturer. Hun skriver lett og elegant - og på en "småpratende" måte innimellom. Noe av det jeg har lest er: Jeg skal gjøre deg så lykkelig, Arsenikk tårnet, Jeg har et teppe i tusen farger - og selvsagt denne serien da - Berlinerpoplene - Eremittkrepsene - Ligge i grønne enger, som var en trilogi - men som nå blir en kvartett - og etter lesing ser jeg at det kan være rom for nok en roman her - for man vil vel kanskje vite hvordan det går videre med Torun nå - hun tar inn på nye veier - uten at for mye skal avsløres om det. (Arsenikktårnet står fortsatt hele tiden som Ragdes beste roman for meg)
Nå var det SÅ lenge siden jeg hadde lest de Neshov-bøkene, at jeg var spent på om jeg husket noe som helst av persongalleri og setting og plot - men da lydboken startet med en veldig kort og effektiv oppsummering av tidligere bøker, falt jeg forbausende lett inn i scenariet med en gang - en lettelse.
Mange har ventet på en fortsettelse av denne trilogien som utkom i rask rekkefølge: Berlinerpoplene (2004), Eremittkrepsene (2005) og Ligge i grønne enger (2007) - og nå ni år senere får mange sitt ønske oppfylt med Alltid tilgivelse (2016)

Denne serien har blitt like morsom og fargerik som forfatteren selv - men humor og et fargerikt persongalleri er ikke alt som karakteriserer serien. Her er det alvor og menneskelighet og varme også - selve tittelen Alltid tilgivelse er så velvalgt og positiv og "håpefull" at man faktisk blir glad og oppstemt av den også.
Ragde har skapt karakterer  som leseren blir godt kjent med og glad i. Mest sentral i denne siste romanen står kanskje den gode, "gammeldagse" einstøingen Margido - og sannelig er han ikke på glid inn i et annet livsmønster - det var positivt. (Skal ikke røpe for mye av handlingen her) - Persongalleriet er lite så leseren kan ha full oppmerksomhet på de fire sentrale: Margido - begravelses-agenten, Torun "odelsjenta", Erlend vindusdekoratøren og Krumme hans journalist-samboer i København.

Mye av handlingen denne gangen også skjer i trønderske omgivelser - Neshov på Byneset og Flatåsen der Margido bor. Det har 3-4 år siden handlingen i Ligge i grønne enger - Anne B. Ragde forteller at hun lever seg inn i karakterene sine - de blir "levende skapninger" underveis i prosessen - og hennes egen nysgjerrighet på hvordan det går dem videre, gir oss kanskje enda en i denne serien - ser ikke bort ifra det.
Margidos ensomme tilværelse, hans ryddighet, hans nøysomhet og hans begravelsesarbeid er realistisk skildret - man skjønner at forfatteren har satt seg godt inn i hans yrke.
Konklusjon:En folkelig, varm og enkel roman - den er lettlest uten at den blir klisje-befengt - det er kanskje ikke så mye å lese mellom linjene, leseren trenger ikke anstrenge seg så mye for å få med seg poengene, her er det ikke så mye rom for analyse - vi får alt servert "ferdig" av forfatteren - men det er godt å hygge seg med en slik roman innimellom - fortellergleden og og fortellertalentet til Anne B. Ragde gir leseren fine opplevelser - til tider blir det kanskje litt vel mye "husmoderlige" detaljer - men det tilgir man gjerne - det var skrevet med eleganse og småpratende varme - kanskje var det noe å lære også.  - Og her er det mye som kan utbroderes videre - så jeg tar gjerne en femte Neshov-roman om et år eller to.....
Terningkast: 5


"Etternotat": Anne B. Ragde hos Lindmo 03.09.2016 bekrefter at det vil komme flere Neshov-bøker:
 
Her er min omtale av Ragdes "Jeg har et teppe i tusen farger"

  

Andre som har omtalt denne: