Friday 7 March 2014

Tanker om bok - Merethe Lindstrøm : Kysset - novelle - lydfil

Tittel: Kysset
Forfatter: Merethe Lindstrøm
Produsert av: LBF
Første utgivelse: 07.03.2014
ISBN Lydfil: 9788242161024
Målform: Bokmål
Innleser: Lisa Strindberg

Fra Lydbokforlagets side:

«Kysset» er hentet fra prisbelønte Merethe Lindstrøms novellesamling «Gjestene», og har flere av de karakteristiske trekkene til en Lindstrøm-novelle:

Den starter rett på, med en han, en hund og en katt, i en bil, og i en hverdagslig tone. Etter få sider sitter leseren oppslukt av en tett tekstvev, der fortid og nåtid, forbindelser, fortielser og forelskelser - og minst ett kyss er innflettet.

Sakte, men sikkert, og gjennom en lang rekke utgivelser, har Merethe Lindstrøm etablert seg som en viktig samtidsforfatter. Da hun fikk Nordisk Råds Litteraturpris  i 2012 for romanen «Dager i stillhetens historie», kom det muligens som en overraskelse på enkelte. Lesere som hadde fulgt henne en stund, oppfattet det som en høyst fortjent synliggjøring av et forfatterskap og en forfatter som i årevis hadde befunnet seg blant de beste.

Kanskje er det også som novelleforfatter at Lindstrøm utmerker seg tydeligst. Selv om romanene og novellene hennes tematisk har flere berøringspunkter, er det i den korte formen at hennes blikk for det mellommenneskelige, ikke minst for de amputerte relasjonene og for betydningen av det som ikke sies, er mest virkningsfull. Tett på figurene sine går hun, fanger dem opp i hverdagslige situasjoner, låner øre til hverdagsbekymringene deres, og til den flyktige tankemåten deres. Mange av tekstene til Merthe Lindstrøm er fortettede og fragmentariske på samme tid. Med sin ordknapphet inviterer de leseren inn til kreativ forundring og meddiktning.


Mine tanker om novellen Kysset:


Dette var den tredje novelle-filen jeg fikk fra Lydbokforlaget.
Den første jeg leste finnes her

Den andre her 
Hemmeligheter, hendelser i fortiden som påvirker en ....
Jeg kjenner igjen stemningen og tonen fra mitt første møte med denne forfatteren Merethe Lindstrøm- jeg har lest Dager i stillhetens historie
Denne novellen er fra novellesamlingen Gjestene fra 2007. Og den var nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
Det som griper en mest i denne novellen er vel de mange knappe skildringene vi får av en søster til en fordums kjæreste - en ensom, sår og stille jente - men hun ser på andre med et blikk som huskes.
Her vandrer vi litt i tid - fra nåtid, tilbake til hovedpersonen som 16-åring, på en "hjemme-alene-fest", det første kysset.....
I periferien i gangen var også guttens ni-årige søster. Og når hovedpersonen forlater festen, står jentungen der ensom og søkende - "skal du gå?" - sier hun. Ikke mange ordene, men vi oppfatter med en gang et ensomt barn uten kanskje andre kontakter enn en eldre bror.
Mange år senere kommer jeg-personen tilfeldigvis tilbake til denne leiligheten, jenta - som nå er voksen, bor der fortsatt, nå alene og kanskje enda mer ensom - hun tar seg av hjemløst katter, det er hennes nærhet og kontakt, til erstatning for menneskelig kontakt kanskje.
Vi skjønner at jeg-personen og gutten (broren) har hatt et forhold som varte over tid, men som ble et "smalt og isolert" forhold som ikke førte til noe. Jeg-personen er nå gift, og vi får et blikk tilbake, og vi skjønner det tragiske som har skjedd med broren til jenta - skal ikke røpe all handling her.

Men vi får også antydet at jeg-personen har vært utro, hun har hatt et forhold som hun har holdt hemmelig for ektemannen.....

Senere blir jeg-personen tilfeldigvis den som kjører jenta hjem til den tomme, triste, ensomme leiligheten etter at hun har vært til et opphold på psykiatrisk sykehus - vi skjønner hun har ikke en særlig lykkelig tilværelse - hjemløse katter kan hun vel heller ikke dra inn for mange av i leiligheten - en trist skjebne Merethe Lindstrøm vever inn her i kjølvannet av det første "Kysset" - En ganske interessant ramme rundt denne ensomme jente-skikkelsen - som kan oppfattes symbolsk for mange lignende ensomme, kontaktløse mennesker i dagens samfunn. Samtidig sier vel novellen også noe om hovedpersonens relasjoner til andre: til ektemannen, til den unge gutten hun en gang hadde et forhold til, og til den ensomme jenta - Jeg fikk følelsen av at hovedpersonen selv var et søkende, filosoferende og litt ensomt menneske - samtidig som hun var tynget av en hemmelig utroskaps-affære - Og kanskje fant hun et slags alter-ego i den ensomme jenta?

Trist, vemodig, men vakker novelle - også ikledd en vakker språkdrakt, ikke mye overflødig her  - det er fint at noe blir overlatt til leseren - den gir oss noe å tenke på.

Her kan den leses fritt på nett



Jeg vurderer denne til terningkast: 5


5 comments:

  1. Jeg tenker en skal være veldig våken når en leser noveller. Det er lett å "slappe av" og tro at når den er kort så krever det ikke noe av leseren. Som du sikkert skjønner holder jeg på å lære meg å lese noveller :) Jeg synes ofte de har rare slutter, ofte slutter som ikke henger ihop med resten, så også med Kysset. Jeg forsto ikke hva de siste setningene hadde med det hele å gjøre. Lyst å forklare inne hos meg?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Novellen slutter slik:
      "Jeg la alltid merke til lysene i forskjellige hus vi kjørte forbi, det ble viktig å få øye på skikkelser der inne, som jeg kunne gjøre til en del av sammenhengen vår. Men det gikk ikke i lengden. Det virket som alt utenfor var i bevegelse, mer og mer levende, mens der vi var kjentes alt statisk, som om det bare hadde stoppet opp.

      Det var et umulig sted å være."
      Slik jeg tolker dette: De hadde ikke et forhold utover kanskje det seksuelle - lite relasjoner utad, tause i bilen da han kjørte henne hjem. Hun ser inn i andre leiligheter, hun søker rundt seg, om hun kan sette forholdet sitt til han inn i en setting med andre relasjoner, hun finner ikke det - de har et snalt, isolert forhold - konklusjonen hennes:"det var et umilig sted å være" - altså hun fikk ikke noe utav det forholdet - dette er min personlige tolking da - fikk du noe utav dette, Tine?

      Delete
  2. Mange noveller har en åpen slutt - det kan være fint, spesielt når man bruker den i undervisning - det kan bli interessant å diskutere - Rishøi for eksempel har ofte en åpen slutt.

    ReplyDelete
  3. Spennende, fikk lyst å lese/l eller ytte til denne.:)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Den er ikke så lang, Anita. Jeg har lagt in en link her på slutten av posten, hele novellen. Med tillatelse. Interessant om du leser den, spent på hva du synes - det er jo bare kort/knapt det jeg har nevnt - har prøvd å få frem litt av stemningen.

      Delete