Først ute med bok-møtene denne høsten var Bonnier forlag Det ble en givende kveld på Britannia Hotell - Anita og jeg var selvsagt til stede, tradisjonen tro. Det ble litt av en litteratur-fest - interessante møter med mange forfattere, og mye ny litteratur. I tillegg vanket det god mat og drikke av Britannias beste sort. Og "smaksprøver" på høstens litteratur ble med hjem i store mengder. Takk til Bonnier forlag for en fin bok-kveld. Her noen bildeglimt :
For
et hyggelig syn med alle disse spennende bøkene! Før vi fikk en
introduksjon til mange av dem og forfatterne som hadde lagt ned mange
arbeidstimer bak dem, tok vi godt for oss av alle godsakene som ble satt
frem til oss - både varme og kalde retter, gode drikkevarer, desserter,
kaker og konfekt - her var det ikke spart på noe: Anita med valgets kvaler - og vi lar oss friste -både av mat og bøker
Hyggelig prat ved bordene før det hele starter for fullt:
Her noen av bok-presentasjonene:
Hyggelig prat med forfattere og bok-signeringer ble det også tid til:
Stor takk til Bonnier forlag for en givende bok-kveld - og for alle bøkene som ble med hjem:
Ung, ukjent forfatter for meg - men sannelig kan hun skrive - en morsom, forfriskende roman - men så absolutt ikke uten alvor - passer både for ungdom og godt voksne.
Tittel: Skydekke
Forfatter: Andrea Abreu
Lydbok: Nedlastbar
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN9788203377822
Oversetter: Øyunn Rishøi Hedemann
Utgitt: Mars 2022
Lest av: Charlotte Grundt
Original tittel: Panza de burro
Jeg lånte lydboken i bibliotekets BookBites - veldig god innlesing
Om forfatteren:
Andrea Abreu er en ung talentfull forfatter født på Tenerife i 1995, en ferieøy velkjent for mange nordmenn. Hun har journalist-bakgrunn fra Madrid. Dette er hennes debutroman - den ble godt mottatt som noe forfriskende og nytt...
Andrea Abreu - foto:Alex de la Torre - forlagets side
Mine tanker om Skydekke:
Hovedpersonen er ikke navngitt, men venninnen er det - Isora. Jentene ser ut til å være motsetninger som utfyller hverandre – Isora er den tøffe som tør og som finner på ting – fortelleren er full av beundring, men samtidig noe redd og forsiktig – men Isora pusher henne til det meste – her lekes det rått både med egne kropper og dukkenes kropper, Isora er rå-tøff, men vi skimter etter hvert hennes sårbarhet og svakhet – spiseforstyrrelser har hun visst også. Disse to jentene snapper opp både det ene og det andre fra de voksnes verden rundt dem - ikke alt forstår de den fulle mening av - og hva skjer med skydekke til slutt - hva skjer med det "sorgløse" livet til slutt i romanen?
Stedet er Tenerife en sommer – 2005 - her går det for seg mellom de to venninnene, og i miljøet rundt dem. Det er saftige skildringer Andrea Abreu kommer med – både språk og handlinger kan kanskje få godt voksne, pripne damer til å rødme – her er det fart og action fra begynnelse til slutt. Jentene lever som om det er å få med seg mest mulig - både av det åndelige og det kjødelige, mest av det siste kanskje. I deres perifere skygge aner vi konturene av turister og at de vokser opp på en populær ferieøy. Selv bor de oppe i høyden under skyggen av vulkanen Teide (derfor tittelen Skydekke) - derfor blir lengselen etter stranden og den solvarme sanden et stadig tilbakevendende tema - lengselen etter noe annet, lengselen etter å bli voksen kanskje....de er mye overlatt til seg selv i turistsesongen. Foreldre er opptatt med jobbing i turistbransjen og den eldre generasjon stuller med sitt. Jentene får stort sett styre på som de vil – og det vil de også i høyeste grad – mye blir eksperimentert med og utprøvd, spesielt da på det seksuelle området - men de små barbie-dukkene sine har de enda ikke vokst fra. Her handler det om noe større enn en sorgløs sommer på en rolig turist-øy - det handler om å sprenge grenser, å springe ut på godt og vondt. Karin Boye sitt vakre, symbolske dikt "Ja visst gör det ondt när knoppar brister" kom meg i tankene ved skildringen av disse to venninnene.
Konklusjon:
Den språklige sjargongen passet godt disse to jentene - en kvikk, morsom, velskreven roman - med et følbart alvor som gjennomsyrer det hele. Romanen vil falle i smak hos ungdom spesielt. En forrykende sommer skildres - med et interessant miljø, et nært vennskap og en førpubertets-brytningstid - og plutselig er det hele over. Mer skal ikke røpes - romanen er vel verd å lese. Terningkast: 5
Dagens bytur med tannlegebesøk - ga også anledning til å hente en spennende bok på biblioteket. Og resten av dagen ble viet denne - for her var det mye interessant for en "Ækte Trondhjemmer"
Tittel: Unge år i gamle Trondhjem
Forfatter: Torbjørn Baustad
Snøfugl forlag 1999 191 sider Illustrert ISBN 8270832340
Mine tanker om Unge år i gamle Trondhjem:
Unge år i gamle Trondhjem er skrevet av Torbjørn Baustad (1914-1999) - kjent Trondhjemmer og rektor på Trondheim Katedralskole 1966-1981. Morsomt å lese om oppveksten hans i Singsaker-området - vel var det noe før min tid, men her var det steder og begivenheter man kunne kjenne seg igjen i - anbefaler virkelig denne. Utgitt på Snøfugl forlag i 1999 - jeg lånte den på biblioteket, men skulle gjerne hatt boken selv - heldigvis ligger den ute digitalt på Nasjonalbiblioteket. Se bare på alle interessante temaene i den omfangsrike innholdslisten:
Det er først og fremst Trondheim i 1920-årene og 1930-årene han skriver om -altså mellomkrigstiden - han skildrer en by full av liv og røre, han skriver om kultur og utvikling, det er gatas moro og glade skoledager han skildrer - og glad i sport og idrett var han også - persongalleriet er datidens "kjendiser" - men også noen av skolekameratene til forfatteren har fått sin plass i boken. Konklusjon: Dette er en bok som er en fin hyllest til byen vår - og den gjør en enda mer stolt av å være "Trondhjemmer" Terningkast:5 Hjem fra dagens by-turen fulgte også noen iPhone fotos fra området ved tannlegen min:
Mitt fineste julehefte - et lite kunstverk både i tekster og illustrasjoner.
Tittel: Juleroser 2021 Forlag: Det norske Samlaget og Storyhouse Egmont Redaktør: Herborg Kråkevik Redaksjon: Maren Ingeborg Hvamstad og Ann-Mari Volden ISBN: MA521114 Format: Heftet 88 sider
Eksemplar fra forlaget
Mine tanker om Juleroser 2021:
Så er det her igjen da - mitt fineste julehefte - jeg har fulgt det fra starten Julen 2015 - og gjennom juleutgavene 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, og dette siste, 2021 - det blir 7.året. Lesingen skal egentlig gjemmes til julaften, eller mellomjulen, men jeg må alltid ta en rask bla-gjennom-kikk med det samme det kommer. Slik også i år. Juleroser bygger på en gammel tradisjon, fra den tiden da julehefter var den store kulturelle opplevelsen i hjemmet. (Jeg skrev litt om dette i en tidligere omtale - tradisjonen bygger på et litterært julehefte som ble gitt ut i årene 1881 til 1944 - det het også Juleroser) Det som er så spesielt med juleheftet Juleroser, er kvaliteten - så gjennomført både i bilder og tekst - det er faktisk et lite kunstverk - det ser man allerede av forsiden. Redaktøren har vært Herborg Kråkevik i alle utgavene.
Herbjørg Kråkevik og Juleroser - klipp fra forlagets side
Hun har samlet mange kjente forfattere og kunstnere til å stille med bidrag til juleheftet - her er innholdslisten navn og titler borger for fine lese-opplevelser:
Heftet er prydet med mange vakre fotografier og illustrasjoner - og også i år finner vi flotte trykk vedlagt heftet - det er tre av dem og mange vil nok rett og slett ramme dem inn - de er en pryd for øye - her er ett av dem:
Jens Bjørneboes vakre dikt Natten helt i starten slår an tonen:
Herborg Kråkevik gir en fin velkommen-innledning til heftet – det setter oss i den rette stemning. Og Agnes Ravatn – Duren frå en hjullastar – måtte jeg forhåndslese – liker så godt hennes nynorske ”språkdrakt” - og dette var en interessant og fin tekst. Tekster og forfattere gir en fin blanding av gamle tradisjoner og mer moderne julerelaterte tekster - blant annet kommer Karoline Krüger med en nyskrevet julesang (ss.16-17) - her får vi både noter og teksten - stemning og trøst i denne - første verset lyder: Syng sang, syng en gang Syng en sang som lyser La den varme som en ild La den finne veien til mennesker som fryser Karin Boye gir oss diktet Julen 1939 (s.19) – det er både vakkert, mystisk og litt dystert – men med håp i siste linjer: ”I någon bortglömd vrå – av verden som förödes, er det et barn som födes, ett löftesbarn på halm og strå" - passer godt i disse pandemi-tider.... Litt utradisjonell og morsom er også Edvard Hoem sin tekst Jul i Roma 1980 (ss.29-33) – Dag Solstad og Edvard Hoem var først i 30-årene og i en periode av livet uten en trygg kjernefamilie - de to slår seg sammen reiser til Roma og feirer en ikke hjemme-koselig og tradisjonsrikt jul der – Hoem får en ”vittig” hilsen hjemmefra om å hilse paven – og sannelig ble det ikke til et møte med paven også! Alfred Fidjestøl har intervjuet Åge Aleksandersen - Julelys og varme (ss.37-41) - og her ligger det virkelig mye varme i Åges julebetraktninger - han har ikke skrevet en ny julesang i år, men mange av sangene hans har jo religiøse temaer eller referanser - (sitat fra intervjuet s. 41): "Det slår Åge Aleksandersen at han eigentleg har laga ganske mange songar med bibelske tema og referansar, men ofte med brodd mot korleis religionen er blitt forvalta" Ellers blir jo en av hans mest kjente sanger - Lys og Varme - ofte brukt for å skape stemning og medmenneskelighet og varme..... Da skal jeg ikke lese mer i Juleroser foreløpig eller avsløre flere av tekstene - Konklusjonen er den samme i år som foregående år - dette er et julehefte som gir ekstra julestemning i familien og hjemmet. Her blar vi litt i Juleroser. Terningkast: 6
For tre år siden begynte Herborg Kråkevik tradisjonen med Barnas Juleroser også - det passer for barn mellom 6 og 12 år - eller yngre også med hygge-lesestund sammen en voksen-person. Barnas Juleroser består av 64 sider med flotte illustrasjoner, tegneserier og tekster - litt gammelt og nytt her også - så absolutt høy kvalitet med kjente bidragsytere Terningkast:5 Her er et lite videoklipp fra Barnas Juleroser:
Kinesisk hvitløk begynner å bli like mye brukt som vanlig hvitløk, den er litt annerledes å se på både utvendig og inni. Den består av bare et stort fedd. Altså ikke alle disse "båtene" (fedd) som den vanlige består av. Derfor kalles den også enkløftet hvitløk på norsk. (På engelsk: headgarlic eller one cloved garlic, single clove garlic,). Utvendig ser den litt jevnere og penere ut også, enn den vanlige hvitløken. Skallet har ofte litt lilla eller rødfiolette nyanser eller striper. Bruken blir omtrent likt med den vanlige "fedd-hvitløken". Om man skal ha mye hvitløk i en rett, er denne raskere å rense og kutte opp. Hvitløk er veldig godt, men sjenerende for omgivelsene, dessverre…. Det heter seg: An Apple a Day keeps the doctor away - an Onion a Day keeps everybody away. Litt hjelp er det kanskje å tygge litt frisk persille eller timian etter løk-spisingen…men spiser man jevnlig hvitløk, lukter det rett og slett av huden…. Hvitløk er morsomt å dyrke og formere selv...jeg har ikke prøvd med den kinesiske, men den vanlige fedd-hvitløken splitter man bare i "båter" - fedd og stikker de litt ned i jorden og det tar ikke lang tid før skuddene begynner å vise seg. (Best å bruke krukker så kan man ta de inn når frosten kommer) En gammel helse/urte bok fra middelalderen viser også den store betydningen av løk i kostholdet og i medisinen.Tacuinum Sanitatis er en gammel overlevert helse/urte-bok fra Ibn Butlan (ca 1040) Han var en kristen lege fra Bagdad.
Her er noen bilder fra boken som viser løkhøsting og løkbinding og nyting av mat:
Boken kan faktisk kjøpes i oversettelse i dag:
Helseboken hans handler om å ta vare på kroppen ved riktig hygiene, mosjon og kosthold. Mat, planter og urter er omtalt i boken..også hvitløk. Hans kunnskaper ble overført til vestlige Europeiske land og boken oversatt til latin...populær i syd- og mellom-Europa på 1500-1600 tallet.
Ibn Butlan omtalte 6 områder det var viktig å fokusere på:
1. mat og drikke i moderate mengder,
2. frisk luft
3. veksling mellom aktivitet og hvile,
4. veksling mellom søvn og våken tilstand
5. secretions and excretions of humours (vanskelig å oversette dette, men det var en teori om fire slags Humour-typer se skjema nedenfor)
6. stabil sinnstilstand. Disse seks områdene måtte man pleie og holde i balanse, slik kunne man holde sykdom borte.
Til sammenligning en moderne urtebok, litt enklere, litt mindre fargespekket, og helt sikkert raskere å produsere:
Alt om krydderuret av P.McHoy og P.Westland
Den kinesiske hvitløken finhakkes lett:
Eller den deles i to, slik jeg gjorde for retten idag...jeg måtte jo spise motivet når jeg var ferdig med å fotografere. Jeg delte 5-6 kinesiske hvitløker for å lage min egen variant av Kow Choi Gau (fylte kinesiske hvitløk). Retten er sunn og velsmakende, og kinesisk hvitløk er definitivt mer lettvint å bruke til slikt enn vanlig hvitløk, ikke så sterk heller...det som er sterkest i denne egenkomponerte retten er fersk ingefær-rot. Men det bruker jeg ofte veldig mye av. Hakker litt hver dag i teen jeg drikker også.
Middagen ble jeg fornøyd med, spiste to porsjoner..og tror ikke jeg skal ha noen viktige avtaler med folk det nærmeste døgnet...he,he... For de som er urte-interessert, ta en titt på Rolv Hjelmstads Urte-leksikon. Jeg var på urtemedisin-kurs hos han for en del år tilbake. Jeg hadde fra før en god del litteratur om emnet, men det ble nok kjøpt en del i tillegg etter det kurset...Se også: Derfor bør du spise hvitløk
Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt på amerikansk litteratur. - Også historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har vært mitt yrke i mange år.
Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert på egen leseglede - og på egne tanker om bok. Dette er en ubetalt "hobby" og det meste av det jeg omtaler er lånt på biblioteket.
Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris på en kommentar når du besøker en blogg-post.
Marcel Proust var født i Auteuil i 1871. Allerede i 20-års-alderen var han en “utartende” sosietets person som titt besøkte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: På sporet av den tapte tid. Han døde i 1922 før de siste tre bindene var publisert.
Posts
.png)
