RandiAa©
Tittel: Begynnelser
Forfatter: Carl Frode Tiller
Produsert av: LBF
Først utgitt: 13.09.2017
Spilletid: 09:32:41
ISBN Lydfil: 9788242165411
Målform: Nynorsk
Innleser: Jan Martin Johnsen
Jeg brukte lydboken først - utrolig fin opplesing av Jan Martin Johnsen
Og papirutgaven utgitt på Aschehoug forlag, 2017, 343sider, ISBN13 9788203362590
 |
| Carl Frode Tiller leser fra Begynnelser - Litteraturhuset i Trondheim - Foto:RandiAa© |
Forlaget introduserer:
Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? "Begynnelser" er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.
"Først da sommarfuglen letta frå raudkløveren og eg prøvde å følge han med blikket mens han flaksa med rykkvise sikksakkbevegelsar innover i skogen, merka eg at auga mine var fylte opp av tårer. Vi menneske burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vår art er borte frå kloden."
En tidlig versjon av Begynnelser er vist som drama på teateret.
Her er et lite klipp med Terje og moren:
Mine tanker om Begynnelser:
Mine tanker om Begynnelser fremstår like kaotiske som beretningen om Terje, hovedpersonens "indre og ytre liv" - da jeg hadde lyttet romanen ferdig én gang og fått med meg slutten - måtte jeg gå rett på begynnelsen av boken igjen og da så jeg saker og ting i et annet lys - og man kan da ikke kalle Terje for en "drittsekk" - Man sukker dypt etter lesingen av boken og tenker på Strindbergs ord "Det är synd om människan" – (fra Strinbergs Et drømmespill ) - og så lyttet jeg like godt hele boken en gang til....Romanen har en sterk åpning: Livet passerer i ”baklengs” revy i hovedpersonen Terjes siste stund (det skal visstnok være et "fenomen" når man er døende – kanskje helst i omvendt rekkefølge – fra fødsel til slutten ), mens moren og søsteren Anita, som nå nærmer seg 50 år, holder det gående som vanlig – nå krangler de om hvordan stilkene på rosene skal kuttes, eller hvem sin tur det er til å gå ut fra sykerommet for å røyke – grotesk – Terje som er i en slags utenfor kroppen tilstand, ser det hele utenfra også, men kan ikke kommunisere med noen av dem.
Livet til Terje har vært preget av mye vondt – han er preget av morens arvelige depresjon og alkoholisme, en far som han elsket, men som måtte bryte ut av det destruktive ekteskapet med Terjes mor – på en måte er Terjes far kanskje tilstede gjennom hele romanen – Terje har en stadig tilbakevendende følelse av at noen er bak han - det er tydelig at savnet av faren ligger som et traume over han – når faren en gang dukker opp når Terje er voksen, og det er fordi faren vet han skal dø, greier ikke Terje å tilgi at han en gang dro – og det blir ingen forsoning.
Tiller gir oss et klart bilde av familiedynamikken i Terjes høyst dysfunksjonelle familie – alle karakterene har sin måte å takle livet på – for Terje gjelder ”angrep er det beste forsvar” – Terje har sine følelser å forsvare – de må han ikke blottstille, da blir han ”dødelig såret” – og i anstrengelsen for å ”holde fasaden” blir han veldig selvsentrert, og veldig oppmerksom og var overfor alle rundt seg, hva de sier og hva de gjør. Han er sykelig opptatt av hvordan han virker på andre– han analyserer hva de sier og hva de gjør – og forbløffende nok er hans observasjoner og analyser ganske gode. Og innimellom tar han ”timeout” og isolerer seg på do.....
Terje har ”samlet på” sinne og savn hele livet – og ført en stadig kamp for å skjule sine egentlige følelser – han ”mestrer” følelseslivet sitt og relasjoner til de rundt seg ved å såre dem, være ironisk og spydig, men han vet så inderlig vel at han er ”slem” (I forholdet til kona Turid for eksempel, sier han til seg selv noe slikt som ”Kvifor gjer eg dette mot henne. Eg kan ikkje fordra meg sjølv når eg oppfører meg slik” – fritt gjengitt for jeg lyttet lydbok).
Han takler heller ikke at andre viser omsorg eller følelser for han – han skjuler alt bak en maske eller et skall. ”Begynnelser” er et forsøk på å gå lengre og lengre tilbake i tid for å finne en slags erkjennelse på hvordan det startet – hvordan Terje ble den han ble – et slags dypdykk i dybdepsykologi og Freudiansk psykoanalyse.
I Begynnelser gjør vi ikke bare et dypdykk i dybdepsykologi og personlighetspsykolog – Tiller opererer også litt på områder som fysikk og metafysikk med Terjes livsløps-historie – vi beveger oss inn på begreper som romtid (Einstein lanserte begrepet romtid, som sier at alt som skjer i universet er et punkt i rom og tid) – altså en kombinasjon av de tre dimensjonene i rommet og dimensjonen tid i tillegg – Jeg skal ikke våge meg på beskrivelse av Tillers roman på bakgrunn av en Romtid-teori – men jeg må innrømme at en del beskrivelser skapte en slags metafysisk fornemmelse hos meg – for eksempel det tilbakevendende fenomenet at Terje stadig plutselig følte at noen stod bak han - var med han i det som skjedde. (Dette minnet meg om følelser jeg hadde da jeg en periode konsentrerte meg om Marcel Proust – På sporet av den tapte tid, og jeg assosierte også litt med Proust’s bruk av ”rommet” – mer om dette i min bloggpost her)
Men dette skal jeg ikke fortsette å greie ut om, det blir for vanskelig for en filolog.
Tilbake til hendelser i Terjes liv – alt er ikke like helsvart – det er noen områder han fungerer på – han gjør en god jobb innen naturvern hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hvor hans hovedgeskjeft er å utrede spørsmål rundt truede arter i regionen og planer for vern av disse - hans kjærlighet til naturen er et positivt element i livet hans – vel å merke når han ikke lar naturgleden overskygges av ”dommedags-tanker” - han har greie på økosystemene og alle arter innen plante og dyre-verdenen – og helt fra han var barn har han levd seg inn i insekt- og dyre-verdenen og til tider ser han verden i et merkelig insekt- eller fugle-perspektiv.
Også i forholdet til datteren Marit ser det ut til å være en slags ”åpning” – her kommer hans beste sider frem – det er lyspunkter i romanen å lese om hans forsøk på formidling av kunnskaper om naturen og naturvern til henne.
Et miljø som er truet, en flora og en fauna som stadig er utsatt for destruktive krefter av menneskene skjer samtidig med at hans eget liv stadig er utsatt for destruktive krefter, både fra hans egne indre monstre og fra miljøet som har preget oppveksten hans – da hovedsakelig den dysfunksjonelle, deprimerte, alkoholiserte moren. Selvhatet ødelegger evnen til naturlige relasjoner til kona Turid og til søsteren Anita – han lar det ofte gå utover Anita, hun er jo så lik han på mange måter og da må han jo hate henne – glimtvis ser vi at de to søsknene har omsorg og omtanke for hverandre også – Tiller gir et interessant innblikk i dette hat-kjærlighets-forhold mellom de to søsknene. – Noe annet Tiller er god på er ”svart humor” i de mest tragiske scener – blant annet i beskrivelsen av Terjes bryllup – nesten flaut å si det – ”fornøyelig” beskrevet – morens desperate forsøk på å skaffe seg noe i glasset, og søsteren Anitas teatralske opptreden da hun går ut i elven og samler tilskuere og får oppmerksomhet – og Terjes ”håndtering” av Anitas druknings-forsøk.
Klimakrisen og ødeleggelsen av jordkloden parallellstilt med Terjes undergang og død kan fremstå noe fatalistisk – men man kan jo også se det ut ifra de valg vi gjør, de valg vi gjør i miljøspørsmål og de valg Terje gjør i livet sitt – valg som gjelder han selv, valg som gjelder relasjonene til familie og venner og kolleger. (Selv er jeg noe tilhenger av Jean-Paul Sartres eksistensialisme-syn med mottoet ”We are our Choices”) – men vi skjønner jo med Terje at det skal noe til for å motvirke den tunge børen han bærer på med arven fra moren og mors-slekten – en form for psykisk lidelse – Terje beskytter seg ved å ”skru av” følelser og ta på seg en kynisk, kald holdning og holder egne og andres følelser borte – så man kan spørre seg: Hadde Terje mulighet til å ta valg? Eller tok han egentlig bevisste valg gjennom livet sitt? (Eksempler: han valgte jo å slutte med voldelighet, han valgte å ta en utdannelse, han valgte å være trofast mot kona Turid selv om han hadde ”innbydelser” til utroskap, han valgte å gå fra Turid, osv,osv – og han valgte til slutt å ta sitt eget liv)
Skildringen av Terje som barn er et ”kapittel” for seg – det føltes så ekte – hans forhold til andre barn, til moren, til faren og til søsteren – og ikke minst til ”nabomødrene” som vil være snille mot han – og det er han for stolt til å finne seg i – han orker rett og slett ikke å kjenne på følelsene sine som barn heller – men han leker en lek i sin egen verden, han ser omgivelsene fra insekter og dyrs synsvinkel – og da virker det som han greier å skape gode stunder i livet sitt – men det ligger vel en slags eskapisme i dette, slik hans mor brukte alkoholen som flukt-mulighet, og søsteren Anita brukte offer-rollen og smerten som sin livsledsager.
Bokens tittel, ”Begynnelser”, er et godt og dekkende valg – den ”fungerte” på flere nivåer for meg – for det første trigger det spørsmål som ”Når begynte livet til Terje å bli som det ble?” ”Hvorfor ble det slik?” osv
Dernest skjønner man nokså raskt i romanen at man er ved slutten – og skal ”arbeide” seg frem til ”Begynnelser” – vi gjør stadig hopp bakover i tid, sprangene varierer fra dager og måneder til år.
En tredje assosiasjon jeg gjorde med tittelen ”Begynnelser” var på et mer kosmisk nivå – jordas tilblivelse og artenes opprinnelse – evolusjonen.
Terje er en del av skaperverket – vi ser det tydeligere dess lengre bakover i tid vi kommer – han låner syn og hørsel til fugler og insekter – blir transendent eller ett med naturen, men destrutive krefter ødelegger miljøet og utrydder mange arter, og parallelt med dette går Terje selv mot undergangen.
Terjes dommedagsprofetier når det gjelder jordkloden og miljøet, gjelder like mye hans egne destruktive krefter, ser man svart på det står hverken Terje eller jorda til å reddes – vi får håpe at det ikke står så dårlig til – men en vekker om mer miljø-bevissthet bør det nok være…
Konklusjon:
”Begynnelser” var en ”grøsser-fryd” å lese. Terje er en karakter som vil sitte i tankene lenge, lenge. Man kan ikke unngå å bli berørt av Terje – ja, faktisk føle empati med han – han har ikke bare denne ”drittsekk”- siden som leseren i første omgang blir opptatt av og fokuserer på. Han er komplisert og sammensatt – og Carl Frode Tiller er suveren til å finne og bruke de rette ordene uten å bruke klisjeer.
Jeg må innrømme at denne romanen var vanskelig å omtale – den var så omfangsrik, ikke på sidetall, men på innhold og inntrykk – så jeg føler at tankene mine er skrevet ned i en kaotisk ”Stream of consciousness”
Terningkast:6
Andre bloggere som har omtalt denne:
Rose-Marie
Anita i Artemisias verden
Bjørn i Bjørnebok
Eli i ellikkens bokhylle
Boklansering av Carl Frode Tiller sin bok Begynnelser – Litteraturhuset i Trondheim - 18.09.2017
Posts
.png)
.jpg)
