Tanker om bok - Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk

Ser ut til at det finnes hekser nå-til-dags også - overraskelser på løpende bånd i denne - en kreativ sjonglering mellom tre hendelses-tidspunkt (2016, 1997, 2009) skaper et interessant perspektiv - og selvsagt er Odd Singsaker med, og en herlig Trondheims-bakgrunn er alltid et pluss i Jørgen Brekkes kriminalromaner.
Tittel: Avgrunnsblikk
Forfatter: Jørgen Brekke
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 316
Forlag: Juritzen forl.
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788282059725
Jeg leste en ”tidligutgivelse” fra forlaget i august 2017 

Om forfatteren:
Se forlagets side.

Jørgen Brekke leser fra Avgrunnsblikk - Foto:RandiAa©

Jørgen Brekkes bøker pr.april 2018 – seks av bøkene er med den sympatiske helten Odd Singsaker, og selvsagt er byen hans Trondheim
Nådens omkrets – kriminalroman med Odd Singsaker - 2011
Drømmeløs – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2012
Menneskets natur – kriminalroman med Odd Singsaker - 2013
Doktor Fredrikis kabinett – kriminalroman - 2014
Paradisplaneten – kriminalroman med Odd Singsaker - 2016
Akademiet: Oppdrag Mars 1) – ungdomsroman - 2016
Avgrunnsblikk – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2017
Reisen: Oppdrag Mars 2) – ungdomsroman - 2017
Alle kan drepe - kriminalroman med Odd Singsaker 2018

Mine tanker om Avgrunnsblikk:

Det hender så altfor ofte ofte at en del bokomtale-notater blir avglemt - jeg leser nok flere bøker enn jeg rekker å omtale, det er en god stund siden jeg leste denne (august 2017) - men når kladd-notatene på en forlengst lest anbefalelses-verdig bok dukker opp, gir det en fin anledning til en rask repetisjon. Skal ikke røpe så mye av selve handlingsforløpet, men her kommer en liten skissering av settingen i Avgrunnsblikk.
Vi veksler mellom tre tidsperioder i året 2016 er Odd Singsaker og hans Felicia på en etterlengtet tur til en hytte de har leid i Femundsmarka – men feriedagene blir alt annet enn romantiske – de blir møtt av en kvinnekropp hengende fra taket i hytta – og Singsaker blir minnet om en sak fra 2009 som han ikke helt fikk avsluttet, (han havnet på sykehuset selv med en hjerneoperasjon) – i hytta ble han nå møtt med liket av henne som en gang var gift med den drepte professor  Bjørn Sauvage – det var i Trondheim, og Fredrikke Nilsen ble funnet i leiligheten til professoren, ung studine den gang, og wicca-heks med kniv i hånden. Hadde hun drept Sauvage, veilederen sin? Eller var det rett mann som ble fengslet for mordet?
Vi opplever også en annen besynderlig hendelse i Trondheim, det er i året 1997 – en 11 årig jente betror sine dystre hemmeligheter til Skyggenes bok, dagboken sin – hun har greid å ta livet av sin far med sovepiller – men det forblir hennes hemmelighet.
Rundt hendelsene i Trondheim 2009 dras leseren inn i et nokså vilt liv med et miljø rundt wicca-bevegelsen og de to kvinnene Vera og Fredrikke er sentrale her.
Odd Singsaker tar fatt på denne saken på ny i 2016 – og her kommer overraskelsene på rekke og rad. Mystisisme og uhygge preger romanen, stemningen er virkelig dyster og skremmende.
Wicca-kulturen og de to ”heksene” som står sentralt i handlingen her forener gamle myter og hekse-kunster med moderne ondskap og utagering. Jørgen Brekke legger ofte frem litt bisarre og spesielle fascinasjoner – og her har han avslørt litt av denne wicca-kulturen  - sant å si må jeg innrømme at fascinasjonen smitter litt over på leseren – ritualene i Brennebukta la et uhyggelig skjær over ”mitt” sommerens badested fra gamle dager. Og det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i dette - han har til og med selv sett en slik hekse-seremoni i Brennebukta - og historien om "heksen" Finn-Kirsten har også fått sin plass i boken. (Min omtale)
Med Jørgen Brekke er det ofte litt mer enn A4 format som kommer til syne – han har sansen for det litt aparte….det skaper variasjon og kulør i det uniforme.
Og hvordan utspinner kriminalgåten seg her – og hva er løsningen? Det skal ikke røpes - den er litt finurlig, og ikke så helt rett frem – men faktisk: jeg likte den. Ringen ble liksom sluttet, fra den litt mystiske begynnelsen med et barn som dreper sin "slemme" far. Vi fikk merke gjennom lesingen at saker og ting og personer ikke alltid er slik  de fortoner seg på overflaten – det ble en interessant oppnøsting på slutten av denne - her fikk man løsning med mange aha-opplevelser. Realistisk? Tja....slikt kan vel skje. Og tittelen passet godt til innholdet
Den henspeiler til Nietzsches filosofi og dystre ord hvor "budskapet" sier noe slikt som at det å sloss mot uhyrer kan gjøre en til et uhyre selv - og stirrer man lenge nok ned i avgrunnen, vil avgrunnen stirre tilbake på en selv – ja, slik var det både symbolsk og bokstavelig talt i Avgrunnsblikk.
En anbefalt spenningsroman som går i ”dybden” og gir en noe å tenke på.
Terningkast 5
 

Foto:RandiAa©

 I Jørgen Brekkes romaner finner jeg ofte gjenkjenning av "mine steder" - Her fra Tyholt: Blussuvollsbakken. Kvilhaugen. Tyholt tårnet. Strinda Videregående skole. 

Mer om noen av Jørgen Brekkes bøker - mine omtaler:

Avgrunnsblikk - Boklansering Litteraturhuset
Avgrunnsblikk - Boklansering Baklandet Skydsstation
Avgrunnsblikk - Min omtale
Paradisplaneten - Boklansering
Doktor Fredrikis kabinett - Min omtale
Alle kan dø - Boklansering - noen bilder
Menneskehunger

Tanker om bok - Boklansering: Ravnens time av Roar Ræstad

Boklansering av Ravnens time - Tanker om bok:

Her kommer tredje bok med hovedpersonen statspolitibetjent Gabriel Navarseth - det skal bli spennende å følge han videre - nå er vi kommet til sommeren 1943 og det har nettopp vært et større luftangrep mot Trondheim - Det var tyskernes ubåtanlegg på Dora, Nyhavna som var målet for de allierte 24.juli 1943 der 41 B-17 kom inn over Dora og slapp til sammen 316 bomber. Navarseth har visst viklet seg enda lengre inn i dobbelt-rollen sin - den mellom norsk politi og Gestapo. Parallelt med krigsbegivenhetenes realisme, følger vi den fiktive kriminal-historien som Roar Ræstad så suverent spinner på i disse bøkene. I denne tredje romanen er det drapene på en tysk marineoffiser og den unge NS-kjæresten hans som er "krim-historien"
Roar Ræstad behersker på en vellykket måte å kombinere en spennende kriminalsak, en historisk epoke og lokal-miljø-skildring. Sovende hunder, den første med Gabriel Navarseth som kom i 2014 var en sterk debut. (Min omtale av Sovende hunder)
Elven var bok to og den var enda bedre – nå har jeg foreløpig bare rukket å bla litt i denne tredje boken, Ravnens time – og jeg konstaterer at dette blir bare bedre og bedre.
Det er alltid spennende med en god kriminal-roman, men det er et ekstra pluss når man  får en meningsfull historie på kjøpet, og kanskje noe lærdom også.
Når settingen er Trondheim og tiden er andre verdenskrig  - og man selv er født og oppvokst i Trondheim, føles lesingen av Roar Ræstads krim-serie ganske relevant – og Gabriel Navarseth har blitt en ”likandes” hovedperson – jeg håper da det går bra med han i fortsettelsen.
Her er noen bilde-glimt fra lanseringen:

Boken kommer fra Vigmostad - Bjørke - iPhone-foto:RandiAa©

Min faste litteratur-venninne Anita har sikret seg boken
iPhone-foto:RandiAa©

Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen
og Endre skal snart synge - Foto:RandiAa©

Stemning inne og stemning fra det åpne vinduet på Antikvariatet
Foto:RandiAa©

Roar leser og bokbader er redaktør Marius Aronsen -
Foto:RandiAa©

Det var mange som hadde funnet veien til bok-lanseringen på Antikvariatet, Bakklandet -  stemningen var høy, Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen - Endre Wright Skogrand, kollega fra Strinda Videregående skole sang, med musikkakkompagnement av Helge Basmo - valg av sanger og musikk var et godt valg for å skape stemning rundt tidsepoke og begivenheter.
Roar leste innledningen til boken sin, (Trondheim, 24.juli 1943) - vi går rett inn i de spennende begivenhetene. Så var det et interessant og humørfylt bokbad med redaktør Marius Aronsen - der Roar forteller at det hele kom i gang og at han hadde "alt klart" etter en inspirerende skitur i Estenstadmarka - Yess -
Og takk for en fin kveld med boklansering på Antikvariatet.
Tankene mine da jeg vandret hjem og passerte festningen i den vakre sommerkvelden: Dette blir spennende lesing for mange når høst-kveldene snart nærmer seg. 

Kristiansten festning i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©

På festnings-muren i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©

Sovende hunder - min omtale
Sovende hunder - boklansering-referat
Ravnens time - boklansering-referat
Ravnens time - Anitas referat boklansering

Tanker om bok - Lisa Aisato og Tor Åge Bringsværd: Tambar på sykehuset

Lisa Aisato og Maja Lunde: Snøsøsteren

Fantasifull, morsom, vakker og spennende er denne tiende boken om Tambar.  

Tittel: Tambar på sykehus  
Forfatter: Tor Åge Bringsværd
Illustratør: Lisa Aisato
Utgivelsesår: 2018
40 sider - 1. utgave - Bokmål
ISBN/EAN: 9788205510708
Barnebok 3-6år

Jeg hadde lese-eksemplar fra Gyldendal 

Lisa Aisato - Foto:RandiAa©

Info om Tor Åge Bringsværd
Info om Lisa Aisato  - Lisa Aisatos web-side

Mine tanker om Tanbar på sykehuset:

Bøker for de minste med både litterære og kunstneriske kvaliteter setter også vi voksne pris på.  Denne serien om Tambar er en slik ”kvalitets-serie” for barn. Serien passer for barn i alderen 3 til 6 år. Tambar selv er en aktiv og morsom liten barnehage-gutt som nå har blitt 6 år - han har spennende dager sammen de andre barna i barnehagen, men han er litt spesiell - for han er nemlig et lite troll, til og med hale har han. Men den kan han skjule om dagen når han er sammen andre "vanlige" mennesker - han kan også skjule at han har sterke troll-krefter. 

Bokens bakside-cover med bilde av de foregående 9 bøkene

Tekstene er skrevet av Tor Åge Bringsværd , de er meningsfulle og humoristiske -  illustrasjonene står Lisa Aisato for, og det betyr også kvalitet - flotte, fargerike og detaljrike er de.
Tambar blir lett venn med andre barn, og bøkene gir mange barn muligheter til å bli venn med denne morsomme oppfinnsomme ungen. I denne tiende boken er altså Tambar blitt syk, og må legges inn på "trollsykehuset", det ligger på fjellet i Rondane - det er noe med halsvonde, og det må en liten operasjon til. Her er noen smakebiter fra boken:

Tambar på sykehuset med halsonde

Tambar har fått en venn Pontipus - og får også besøk av journalister

Tambar har besøk av journalister - litt mystisk den journalist-damen

Her er et tema som ufarliggjør dette med å komme på sykehus - vi møter snille leger og sykepleiere, til og med journalister kommer til han og intervjuer han om hvordan det er å være på sykehus - det skjer veldig mye spennende som jeg ikke skal røpe her - mobilen til Tambar blir borte også, og en god venn i katten Pontipus har han fått - og det blir flere dyr vi møter i denne Tambar-boken - mer skal ikke røpes - jeg gleder meg i hvert fall til å lese og se denne sammen mitt yngste barnebarn - det blir kjekt.
Terningkast: 5

Etterord 19.08.2018: Boken er lest med barnebarn - og både tekst og bilder vakte begeistring - her var det mye å snakke om.....

Et lite videoklipp om Tambar-bøkene:

Lisa Aisato - Fugl - min omtale
Lisa Aisato - Snokeboka - min omtale
Lisa Aisato - Tambar på sykehuset - min omtale
Lisa Aisato og Maja Lunde: Snøsøsteren 

Tanker om bok - Ingar Johnsrud: Wienerbrorskapet

Nytt bekjent-skap for meg innen kriminal-litteraturen - mye spenning her og mange viktige temaer blir berørt - og her er det virkelig action som vil falle i smak hos mange.
 
Tittel: Wienerbrorskapet
Forfatter: Ingar Johnsrud
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 11:33:03
Først utgitt: 26.02.2015
ISBN Lydfil: 9788242162144
Innleser: Ivar Nergaard
Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget – glimrende opplesing av Ivar Nergaard
Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag 2015, 446s. ISBN:9788203358937

Forfatter Ingar Johnsrud - foto fra Aschehougs side - Foto: Akam1k3

Om forfatteren:

Ingar Johnsrud er født i 1974 og er skolert innen  journalistikk og filmvitenskap. Debuten hans kom i 2015 med denne kriminalromanen, han fikk mange positive kritikker for den og de to neste bøkene i serien (Kalypso, 2016 og Korset, 2018) – oversatt til flere andre land ble de raskt også.
Vi møter de to etterforskerne Fredrik Beier og Kafa Iqbal i alle tre bøkene.

Mine tanker om Wienerbrorskapet:

Jeg er alltid nysgjerrig på «nye” krim-forfattere. Denne sommeren dumpet jeg over Ingvar Johnson, men ikke før han nå kom ut med den siste i denne serien -  Korset.
Jeg har alle tre i serien: Wienerbrorskapet, Kalypso og Korset. Men selvsagt måtte jeg begynne med den første boken. Det ble lydbok med førsteklasses innlesing av Ivar Nergaard.
Kort om handlingen i Wienerbrorskapet:
Vi møter hovedpersonen, Fredrik Beier som er en noe ustabil etterforsker etter alvorlige hendelser i livet sitt, han blir forelagt en tilsynelatende enkel forsvinnings-sak – Annette Wetre og sønnen er forsvunnet. Annette er datter av en kjent kvinnelig politiker, men har ”hoppet av” verden og blitt medlem av et  sekt-lignende samfunn – Guds Lys, de holder til på en avsidesliggende gård, Solro. Etter hvert blir ikke dette bare en enkel forsvinningssak, men det utvikler seg til noe stort og farlig. Sekten har vært utsatt for et angrep - mange er drept, og andre er forsvunnet - Fredrik sporer opp dystre hemmeligheter og skjulte laboratorier der sekten har holdt til – nå tråkles mye av handlingen tilbake i tid til andre verdenskrig, til ”farlige” brorskap, til nazisme og rase-hygiene… mer skal ikke nevnes av innholdet.
Jeg drister meg på en liten oppsummering av det jeg fant positivt og negativt i Wienerbrorskapet: Det første som slo meg da jeg startet med (lyd)boken, var at
dette ikke var noen ideell "gåbok"....og dessuten hadde den rikelig med voldelige elementer, noe jeg ikke akkurat applauderer.
Men den hadde også sine positive sider  -  Den veksler mellom fortid, 1930 årene og andre verdenskrig, og nåtid. Og binder det hele sammen ganske greit. Vi blir minnet om nazisme, om rase-ideologi og forskning på avveier - med et gufs av Mengele  og menneskehetens verste sider. Det er skildring av grusomheter både i krigstid og i fredstid. Det er spenning og det er gode karakteristikker. Forfatteren skriver lett og fengslende, et stort pluss for det. Her er det spenning og action, og det skjer mye – kanskje litt vel mye, og handlingen er innom mange viktige temaer, så som rasediskriminering, nazisme, homofili, religiøse sekter -   Uten at alle blir utfyllende behandlet. Men tankevekkende og skremmende og tildels fengslende lesing er det. 
Så over til det som ikke tiltalte meg like mye: Det voldelige er allerede nevnt - Her var mange ekle detaljer, men det har vel en funksjon i denne skrekkelige historien - noe spekulativt virker det unektelig.  Boken er også kanskje unødig lang og detaljert, til dels innfløkt, litt rotete og ustrukturert. (Derfor var det ikke særlig god "gåbok")
Men alt i alt - en spennende og innholdsrik kriminal-roman, og jeg tror jeg vil våge meg på de to neste i serien også - kanskje ikke sånn umiddelbart- tror jeg tar et avbrudd med noe "vakkert og snilt" nå.

PS. Men innholdsmessig er vel ikke dette helt på "avveier"? Det ble faktisk stiftet et selskap for rase-hygiene i Wien i 1924:Wiener Gesellschaft für Rassenpflege - kanskje kommer ideen til Wienerbrorskapet fra dette?
Terningkast en knapp:4

Tanker om bok - Lisa Aisato: Snokeboka

Egentlig er snoking noe negativt, men i Snokeboka er det bare morsomt og utrolig vakkert - denne blir man ikke lei av å bla i om og om igjen.

Snokeboka - bakside-cover 

Tittel: Snokeboka
Forfatter: Lisa Aisato
Illustratør: Lisa Aisato
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2018
40 sider, 1. utgave, Bokmål
ISBN/EAN: 9788205493087
En takk til Gyldendal for lese-eksemplar

Litt om forfatteren Lisa Aisato:

Wikipedia
Aisatos web-side
NRK-video 

Mine tanker om Snokeboka:

For noen år siden skrev jeg om en utrolig vakker illustrert bok med et underfundig tema, det var  Lisa Aisatos Fugl.

I dag fikk jeg en ny bok nettopp utkommet - Lisa Aisato: Snokeboka. Fugl ble jeg kjempe-imponert over og glad i - jeg har lest den og sett på illustrasjonene utallige ganger. Hva skal jeg si om Snokeboka - lever den opp til Fugl? Svaret er "Gjett om den gjør!" og vel så det. Jeg bladde igjennom den sammen med et par venninner i dag - og vi ble nesten stumme av de vakre bildene, de spesielle fargene, alle de små detaljene, de gode, humoristiske tekstene - og så lo vi godt da vi oppdaget den snokende flua i alle bildene.
Alle vet vel betydningen av å snoke - noen har kanskje snoket litt selv også, det er ikke helt stuerent å snoke i andres saker - men i denne boken er "flue-snokingen" veldig morsom og vakkert blir det også med Lisa sine bilder.
"Barnebok" står det på forlagets side, men du verden, denne er nok for alle aldre - og den er ikke "bare" en bok, den er et kunstverk!

"Heisfolkene" - lånt illustrasjon fra boken, noe avkuttet

Vi slår følge med en liten flue bak fasaden til mange av disse "heisfolkene" - vi blir med på  "intime"og morsomme avsløringer – lik fluen på veggen, oppdager vi mange rare hemmeligheter bak fasadene. Det er spennende – og her er det mye å samtale om når man leser og ser denne praktutgaven sammen med barn. (Jeg gleder meg til å dele den med to barnebarn!).
Men pass opp – den snokende flua kan komme på besøk til både den ene og den andre – den har kanskje vært hos deg allerede og sett litt av hvert. Den var også på besøk hos Lisa, forfatteren selv, og det var nok litt flaut å få avslørt rotet i skrivestua:

  Ill. fra boken, noe avkuttet - Lisa Aisato har fått besøk av fluen

Lisa Aisato forteller at hun fikk idéen en gang hun satt på bussen og betraktet folk rundt seg, så begynte hun å spekulere litt i hva som lå bak fasadene deres - hva slags mennesker de var og om de hadde noen hemmeligheter når de var alene bak sin egen dør.
Slik begynner hun i denne boken også - En heis full av mennesker (se bildet) og fluen er med - når menneskene går hver til sitt, tar fluen en liten snoke-runde og vi får avslørt mange rare og morsomme hemmeligheter. Skal ikke røpe for mye - bare ta med noen smakebiter. 
Noen er voksen, men tyr likevel til totten og kosebamsen når ingen ser, andre utfolder seg i eksotisk dans, andre fråtser i godterier selv om det er mandag (bilde), og Siv går gjerne til legen selv om hun ikke er syk - og hjemme har hun drømme-legen på utallige fotografier (bilde):

Ill. fra boken, noe avkuttet
 - Flua observerer ukontrollert godteri-spising

Ill. fra boken, noe avkuttet - Siv er forelsket i legen sin

Mer skal ikke røpes her - men Snokeboka anbefales på det varmeste for liten og for stor - det var smart at Lisa tegnet en liten flue, så fikk hun snoke på alt som foregikk bak de høytidelige  fasadene - en bok til å bli glad av, og en bok til å le sammen om. - Terningkast:6
 

Lisa Aisato (2014) - Foto:RandiAa©

Lisa Aisatos video-trailer på Snokeboka:

 

Lisa Aisato - Fugl - min omtale
Lisa Aisato - Snokeboka - min omtale
Lisa Aisato - Tambar på sykehuset - min omtale
Lisa Aisato og Maja Lunde: Snøsøsteren - min omtale

Tanker om bok - Levi Henriksen: Her hos de levende

Levi Henriksen tar oss med på en reise - og en traumatisk gjennomgang av livet til foreldre og besteforeldre - med en spesiell hyllest til en høyt respektert og elsket far. Denne beretningen rørte meg.....
Tittel: Her hos de levende
Forfatter: Levi Henriksen
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 7:53:43
Først utgitt: 21.08.2017
ISBN Lydfil: 9788242165367
Innleser: Levi Henriksen

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget, papirutgaven er gitt ut på Gyldendal forlag 2017, 304 sider, ISBN/EAN: 9788205501331 - lest og lyttet i februar 2018. Jeg har ikke lest mye av Levi Henriksen. bare Babylon Badlands fra 2006 - det var også en reise - en roadmovie - tre kamerater reiser fra noe i Norge og på leting etter drømmer og noe annet i landet med alle muligheter: Amerika - men drømmene ble kanskje ikke helt oppfylt.
Om forfatteren: 
Wikipedia 
Levi Henriksen web-site

Mine tanker om Her hos de levende:

Denne boken hørte jeg om første gang på "Forfatterne kommer" - høstmøtet til Gyldendal i Trondheim 03.10.2017 - Levi Henriksen leste selv fra boken sin og han supplerte med gitar og sang - dermed var interessen vekket hos meg - her er bilder fra lanseringen og omtale i Gyldendals bok-katalog ss.24-25.

Levi Henriksen leser fra romanen sin - Foto:RandiAa©

Gitaristen Levi Henriksen - Foto:RandiAa©

Hovedpersonen i denne sannsynligvis langt på vei biografiske romanen foretar en reise - han tar leserne med på en traumatisk gjennomgang av livet til foreldre og besteforeldre - og mest av alt blir dette en hyllest til en høyt respektert og elsket far. 

Reisen måtte han gjøre alene - og så lykkes han kanskje med å komme ut på "den andre siden" - det blir en slags terapi for å kunne fortsette livet med sine nærmeste.
Dette er en vakker og vemodig fortelling - og veldig intens når forfatteren selv leser - og tittelen? Jeg valgte å tolke den som det var DER, hos de levende, hovedpersonen/forfatteren nå hørte hjemme - etter å ha gjort seg ferdig med "reisen" til de som ikke var blant de levende lengre.
Hva som er virkelighet og hva som er fantasi, er ikke godt å si - men denne romanen føles sterkt som en virkelighetsroman - en bekjennelse rundt hovedpersonens nærmeste opphav. Det meste av handlingen utspilles på Skogli, et fiktivt sted - som går igjen i mye av Levi Henriksens diktning - men det ligner Granli, der forfatteren selv vokste opp, et sted i nærheten av Kongsvinger.
Hovedpersonen har kommet til en stopp og et vendepunkt i livet, borte fra sin nærmeste familie søker han svar på en rekke spørsmål i det falleferdige huset som faren hans, Hermann Henriksen, egenhendig bygde (se bokens cover) – han vil være alene, og har stengt seg ute fra verden og familien,  han vil finne ut mer om sin far og hans bakgrunn og liv – han visste det handlet noe om å hoppe på ski, at det handlet om kroppsarbeid, og om den onde stefaren – men det er ikke så mye annet han vet. Etter hvert som reisen utspilles, vet han mer – han finner notater i almanakker og han har et par natur-malerier som bestefaren har malt. Men ellers er det gamle huset tomt for alt – han må fylle det med minner og bruddstykker selv - et puslespill. Forfatteren tror at det å finne ut noe mer om faren, vil gi hans eget liv noe mer, noe meningsfylt.
I denne fortellingen om levd liv tegnes  både onde og gode minner for leseren, og det i en vakker språkdrakt med melodiøse undertoner – hele romanen føltes nærmest som en lang og vemodig blues.
Gripende er også beretningen om faren og hans forhold til en voldelig, psykopatisk, ond stefar – rundt dette forholdet utspinnes det mange dramatiske episoder, noen av dem faktisk fortalt med et snev av (svart) humor også.
Faren kompenserer det vonde og lever ut mye av sine drømmer med skihopping – og sønnen, bokens hovedperson, spinner mye rundt denne skihoppingen – leter og finner og føler stolthet.
Når reisen er slutt, ser det ut til at en god del svar har utkrystallisert seg.....hvordan det hele ender, skal ikke røpes her, men jeg likte slutten og jeg likte å være med på denne "reisen" - romanen ga mening og anbefales på det varmeste.
Terningkast:5

Tanker om bok - Elena Ferrante: Kvelande kjærleik

Nå har jeg sammenlignet bokmål-utgaven Hjemreise, med nynorskutgaven Kvelande kjærleik - det er 24 år mellom disse to utgivelsene - og er det noen forskjell "opplevelsesmessig"? Her kommer mine tanker om det.
 
Tittel: Kvelande kjærleik
Forfatter: Elena Ferrante
ISBN: 9788252193374
Sidetall: 170
Oversetter: Kristin Sørsdal
Språk: Nynorsk
Forlag: Samlaget
Originaltittel: L'Amore Molesto fra 1992
Utgivelsesdato: 12.02.2018
(Leser-eksemplar fra Samlaget)

Mine tanker om Kvelande kjærleik:

Der kom L'Amore Molesto på nynorsk ja - første gang den kom ut på norsk var det under tittel Hjemreise og på bokmål i 1994.
Jeg var bare helt nødt til å lese denne utgaven også - alle de andre Ferrante romanene var lest på nynorsk - så denne måtte ikke gå meg hus forbi. Jeg tenkte det skulle bli interessant å sammenligne de to utgavene - bokmål i 1994 og nynorsk i 2018 - også denne i Kristin Sørsdals oversettelse.
Dette er stort sett fortellingen om Delia og hennes mor Amalia – vi hører også om en mystisk mann ved navn  Caserta som Amalia hadde et slags forhold til, og Filippo, onkelen hennes  - Delias foreldre var skilt – og i romanens tittel ligger vel noe av grunnen for skilsmissen.
Romanen åpner med beretningen om morens død – og det skjedde til og med på Delias fødselsdag – moren ble funnet nesten naken i havet – Delia har mange spørsmål hun må finne svar på etter begravelsen.  Hva skjedde i tiden før moren døde? Og kjente hun egentlig sin mor?
Mor-datter forholdet er i fokus i de fleste av Ferrantes romaner – og her finner vi det sterkt fokusert allerede i hennes debut-roman – Ferrante er god på dette med å skildre kompliserte mor-barn forhold. Også forholdet mellom Delia og moren i denne romanen viser seg å være  (har vært) ganske sammensatt, og det er først etter morens død at Delia føler sterk trang til å  ”finne” moren som hun sikkert har både elsket og hatet. Og svarene finnes kanskje i Delias barndomsby Napoli . I tilbakeblikk og erindringer  får vi glimt av et voldelig ekteskap, sjalusi og dominans, og  en mann Caserta som dukket opp – og Delia som fem-åring som føler skyld for at faren fikk vite om denne Caserta.
Her kommer kanskje Delia nærmere sin mor etter at hun er død når hun dykker inn i morens historie og morens eiendeler og prøver morens klær – og slik kommer vel minnene til henne også.
I møte med morens liv og omgivelser – onkelen Filippo, naboer, klær, og faren, henter Delia ny forståelse – som leser føler man at Ferrante tar oss med på en forunderlig reise – en reise som fører mor og datter nærmere sammen og en reise som handler om identitet og kjærlighet – ”til mor mi” er dedikasjonen i denne romanen, og det er tydelig at dette er noe ganske personlig som bygger på forfatterens egne erfaringer. Den nærhet Delia følte manglet mellom henne og moren, lengter hun etter å finne nå i minnene etter at moren er død.  Slik peker Ferrante på et viktig tema her: kommunikasjon mellom mennesker som står (eller burde stå) hverandre nær. Og at kjærlighet som ikke eksisterer i ”frihet” blir ”kvelande kjærleik” – (farens dominans og sjalusi førte til at han kastet ut både kone og barn)
Delia er den første av disse interessante kvinne-karakterene til Elena Ferrante – en kvinneskikkelse som er stolt og sterk, men som også stadig er på leting etter en slags fullbyrdelse – (slik jeg forstår det da…..)

I min omtale av bokmåls-utgaven har jeg lagt mest vekt på identitets-søken.
Her er omtalen av Hjemreise

Konklusjon: 

Ganske rart - Kvelande kjærleik og Hjemreise  er jo samme boken, L'Amore Molesto, og jeg vet ikke om det er fordi denne siste er på nynorsk og at jeg har fått dvelt litt ved innholdet ved å lese to utgaver - men Kvelande kjærleik ga meg mer som leser enn den første utgaven på bokmål - Det språklige bildet på nynorsk ble mer direkte og visualiserte bedre både personer og episoder - jeg ble nesten litt forundret over at boken virket på en måte "sterkere" på nynorsk - da er det avgjort: Ferrante gjør seg best i nynorsk språkdrakt - om man da ikke foretrekker det aller beste: å lese den på original-språket
Tittelen var også mer dekkende på nynorsk-utgaven, synes jeg.
Terningkast:5
  
Andre bloggere som har omtalt Kvelande kjærleik:
Rose-Marie
Åslaug i Min bok- og maleblogg


Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

• Mi briljante venninne
• Historia om det nye namnet
• Dei som flyktar og dei som blir
• Historia om det tapte barnet

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise 
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik   

Tanker om bok - Camilla Läckberg: Heksen

Camilla Läckberg vet å skape spenning i det tilsynelatende idylliske Fjällbacka - og det er ofte viktige, meningsfulle temaer hun tar opp i bøkene sine - samtidig får vi et innblikk i livet til ekteparet Patrik og Erica med deres tre barn. Til tross for at det er vel mye som skjer i denne hennes siste roman, og at den for noen kan føles unødig lang - så er den vel verd å lese for oss som er Camilla Läckberg fans.
Tittel: Heksen
Forfatter: Camilla Läckberg
Oversetter: Kari Bolstad
Kategori: Krim og spenning
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Original tittel: Häxan
Serier: Fjällbacka-serien
Spilletid: 23:52:24
Først utgitt: 05.10.2017
ISBN Lydfil: 9788242165442
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud

Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Gyldendal forlag, 656sider, 2017, ISBN 9788205488878

Mine tanker om Heksen:

Denne romanen av Camilla Läckberg ble presentert for meg på Gyldendals høstmøte - Forfatterne kommer 03.10.2017, og jeg lyttet/leste den i november 2017

Gyldendals katalog s.66

Den svenske forfatteren Camilla Läckbergs fulle navn er egentlig Jean Edith Camilla Läckberg Eriksson, og hun er født i 1974. Hun er født på stedet Fjällbacka i Bohuslän, der har hun også lagt settingen til sine populære kriminalromaner. Egentlig er hun utdannet siviløkonom, men forfatteryrket er vel hennes hovedgeskjeft nå. Serien hennes fra Fjällbacka har blitt veldig populær, og flere av bøkene er også filmet. Jeg har lest dem alle – og det er så absolutt ”småkoselig” krim med ekteparet Erica Falck som er forfatter og som ofte bistår politi-ektemannen Patrik Hedström å løse uhyggelige saker som foregår i nærmiljøet deres. Samtidig får vi et innblikk i deres dagligliv som familie og småbarnsforeldre – et ”koselig” avbrekk i kontrast til alvorlige tildragelser i Läckbergs krim-romaner.
Jeg har fått med meg disse bøkene - Isprinsessen var hennes første i serien, den kom på svensk i 2003, og Heksen er til nå den siste:

Storyen i Heksen er i korthet denne: Et mystisk sammentreff med to barn som forsvinner og blir funnet drept under like omstendigheter og på samme stedet. Men med et tids-spenn på tretti år. – I nåtid er vi i Fjällbacka selvsagt – Linnea er fire år når hun forsvinner og man tenker tilbake på vesle Stella som også forsvant da hun var fire år  - men det var lenge siden – to tenårings-venninner ble anklaget, og lever med dette over seg i tretti år – de ble ikke fengslet for de var for unge. Den ene av jentene dro fra Fjällbacka og har gjort karriere som filmstjerne, den andre ble i lokalsamfunnet – den feterte skuespilleren er tilfeldigvis på hjemstedet etter tretti år – de to venninnene ble skilt fra hverandre den gang (et sterkt element her er fokuset på foreldre – barn relasjonen, det fungerte godt synes jeg) – interessant blir det også å se hva som skjer når de to venninnene møtes igjen etter tretti år?
Patrik Hedström og det lokale politiet blir selvsagt satt på saken og som vanlig blir den effektive kona til Patrik ”innblandet” – de to sakene blir satt i sammenheng med hverandre og Erica var tilfeldigvis i gang med en bok om det som skjedde for tretti år siden.
Vi beveger oss ikke bare tretti år tilbake i tid i denne romanen, vi blir også tatt med til et miljø på 1600-tallet med ”hekser” og tragiske familie-hendelser – det kan kanskje føles som litt vel mye hopping i tid for enkelte lesere?
Vi presenteres også for intoleranse og utsatte kvinneskikkelser, urettferdighet og mobbing og til og med rasisme i denne romanen – det blir ganske mange ulike temaer å holde styr på.
I  lokalsamfunnet denne gangen skildrer Läckberg et mottak for syriske flyktninger og meningene blant de ”fastboende” er ikke bare positive når det gjelder dette ”fremmed-elementet”.  Det er altså ganske mye Camilla Läckberg vil ha oss med på i denne romanen, derfor er den blitt temmelig ”sidedryg” også. (656 sider) – mange navn blir det å holde styr på, og mye merkelig skjer etter hvert – det hoper seg liksom om med både det ene og det andre – det kommer også en politisk vinkling her som er sterkere hos Läckberg nå – spørsmålet om innvandring og flyktninger i det svenske samfunn – det er i hvert fall visualisert, uten at det er videre drøftet – men dette gjør ”Heksen” ganske tids-aktuell…. 
Spørsmålet er om ikke Läckberg har favnet over litt vel mye i denne romanen?
Jeg har likt godt de fleste av hennes krimromaner – spesielt fordi det er kjekt å møte igjen noen av de samme  kjente karakterene og det kjente lokal-miljøet. Men denne synes jeg var annerledes på mange måter.
Jeg merket helt fra starten av her var det mange navn å forholde seg til – og i tillegg forflytter vi oss frem og tilbake i tre ulike tids-perioder – det kan være interessant og spennende, men det kan også virke noe ustrukturert og rotete om det ikke fungerer helt – her var det litt på kanten synes jeg….
Og i tillegg griper Läckberg over så mange temaer samtidig denne gangen, at det nesten blir noe overlesset.
For å nevne noen av temaene: Relasjonen barn - foreldre, kjærlighet, mobbing, homofili, flyktninger, rasisme, fordommer, urettferdighet, dårlige oppvekst-forhold, tragiske familieskjebner, hekseprosesser i fortid og nåtid.
Alt er viktige temaer og positivt at det blir satt søkelys på i en kriminalroman, men ”alt på en gang” kan virke noe kaotisk på leseren slik at man mister fokus underveis.
Intensjonen med for eksempel å dra frem hekseprosesser rundt 1670, og ”hekseprosesser” i dagens samfunn er en god idé – og kunne alene ha vært et hoved-tema. (Jeg tenker på en amerikansk forfatter som gjorde dette på en fantastisk måte – Arthur Miller og hans The Crucible - 1953 – hvor han lager en strålende allegori på McCharthy-tiden i sin samtid og hekseprosessene i Salem på slutten av 1600-tallet)

Konklusjon: Boken var aldri kjedelig, den ga en mye å tenke på – og det små-koselige familie-livet hos  Patrik og Erica ga litt pusterom for all aktivitet som akselererte etter hvert – man får litt følelse av at dette er ”overkill” og urealistisk – at politimannen Bertil Mellberg gjør tabber, kjenner vi til – men også en del av politiarbeidet for øvrig denne gangen var noe urealistisk på enkelt områder…

Alt i alt, Heksen anbefales fordi den er spennende og fordi det alltid er hyggelig å møte igjen Camilla Läckbergs faste persongalleri – men jeg vil ikke plassere Heksen blant hennes beste….
Terningkast: svak 4 på denne
 
Andre bloggere som har omtalt denne:
Tine sin blogg
Bjørnebok