Tanker om bok - Jon Håkon Aulie: Frekke Frida Flue forelsker seg

Tittel:Frekke Frida Flue forelsker seg
Forfatter:John Håkon Aulie
Illustratør:Kari-Mette Astrup
Forlag:Liv Forlag 
Format:Innbundet 
Språk:Norsk (bokmål) 
Utgitt:2012
Antall sider:78
ISBN10:978-82 93184-22-5
En oppfølger til Frekke Frida Flue fra 2010

Jon Håkon Aulie og Kari-Mette Astrup (Foto fra Liv Forlags side)

Fra forlagets side:

Frekke Frida Flue forelsker seg - oppfølgeren til Frekke Frida Flue - er i salg nå! I fjor debuterte Jon Håkon Aulie fra Stokke med boken Frekke Frida Flue. Den er allerede utsolgt, og finnes nå bare som ebok. I disse dager kommer oppfølgeren:
Frekke Frida Flue forelsker seg.
Frida Flue er nå på ferie i Spania, og der hun finner hun kjærligheten. Hun gifter seg med den spanske flue, Fernando Frez., og sammen gjør de omgivelsene utrygge… Liv Gade, bokinspirator hos Norli har lest boken. Hun sier:
Morsom, ellevill og velskrevet barnebok, med masse humor og kjærlighet! Hege Strand, barnebokformidler og bibliotekar i Stokke har også sansen for boken:
”Her kommer rampestrekene på løpende bånd. Dette vil barna like! Her er det både humor, flueromantikk og litt om livets alvor!"

Mine tanker om Frekke Frida forelsker seg:

Så fikk jeg litt uskyldig moro en ettermiddags-stund. Som sagt liker jeg å se litt på det som rører seg i barne- og ungdoms-litteraturen for tiden.

Og dette var jo en riktig innbydende barnebok på mange måter - et fargerikt cover, mange fine illustrasjoner som gir barn litt mer enn strek-tegninger, her var det friske farger og faktisk høy kvalitet på illustrasjonene. I tillegg hadde teksten på sidene passe lengde, og størrelse - her var noe som lå til rette for barns "selv-lesing". Aldersgruppen foreslåes fra 5-10 år, nettopp i lesetrenings-alderen.

Og hva med innholdet? - Jo, her har vi "realisme" i hverdagslivet - en morsom historie er laget rundt dette irritasjonsmomentet vi alle kjenner - den surrende flue - "fluen som elsker å erte mennesker" (s.5). En god ide dette å spinne historier rundt noe som alle barn har erfaring med - hus-fluen.

Frekke Frida s.9

Her blir vi forelagt alle de velkjente situasjoner der vi møter erteflua - i bilen, i heisen, i suppen, -og så blir hun til og med med "vertsfamilien" sin på ferietur til Spania, og møter en spansk kjæreste Fernando. Mange morsomme, "irriterende" flue-situasjoner utspiller seg på feriestedet, skikkelig action for små lesere: Frekke Frida blir ekstra på en snurr når hun slumper til å smake på Sangria, og formen er heller dårlig dagen derpå.Barna i familien (Kasper og Kristin)er ganske opptatt av Frida,og hun kan være Kasper takknemlig for at hun ikke druknet helt i Sangriaen. Pappaen i familien er spesielt utsatt for Fridas erting - litt på kanten er vel kanskje barneboken her med forstyrrelser under pappas do-besøk. Vel, de fleste barn på den alderen tåler vel å bli utsatt for denne "tisse-komikken" - (verre er det kanskje at pappaen bruker uttrykk som "drita full" (s.14) om Frida - men det er vel heller ikke uttrykk som barn i dag er ukjent med - litt "prippen" leser var jeg kanskje her) enn de fleste barn. 

Frekke Frida blir på en snurr - s.15

Frida får med seg Fernado på "eventyr" på strandpromenaden, finner stor moro i å erte en "jåledame", slemme er de også når rampestrekene deres går ut over folks softis.

Vi opplever også et kombinert flue og menneske bryllup.

Fernando og Frida blir kjærester s.37

 Mer dramatikk blir det også ved bassenget, og her får Frida og Fernando vist at de kan være til nytte også - skal ikke røpe det spennende som skjer.

Og ved hjemreisen - blir Frida værende i Spania med sin Fernando, eller drar hun alene tilbake til Norge? Eller blir Fernando også med til Norge? Ja, se det - det finner man på de siste sidene av boken.

Spennende lesing for små barn dette......og mange gjenkjennende situasjoner som kan gi innspill til videre samtale - dette var ikke bare moro, men også en tekst med mye mening - jeg synes da det.

Terningkast: 5

Brachycera  - flue - Foto:RandiAa©

Se også: Frekke Frida feierer jul

Tanker om bok - Banksy: Wall and Piece

Tittel:Banksy - Wall and Piece
Utgitt:2005
Forfatter: Banksy
Forlag:Cornerstone
Innb:Innbundet
Språk:Engelsk
Sider:208
Illustrert
Format:27 x 22 cm
ISBN:9781844137862
Jeg ble først skikkelig oppmerksom på Banksy da jeg så en dokumentar på NRK2, det var 04.10.2012. Banksy - kongen av gatekunst. Med følgende informasjon: Br. dokumentar. En fransk immigrant, Thierry Guetta, oppdager at fetteren hans er den kjente graffitiartisten Invader. Det inspirerer ham til å dokumentere gatekunst. Han treffer Banksy i Los Angeles, en annen kjent kunstner. Etter hvert begynner Guetta selv med grafitti, og gjør det bra. (Exit Through the Giftshop)
Filmen er tilgjengelig til 03.11.2012, kun i Norge. 

Boken Wall and Piece har disse kapitlene:

• Monkeys s12
• Cops s.26
• Rats s.82
• Cows s.122
• Art s.128
• Street Furniture s.180 

Dette var virkelig boken for meg som elsker å fotografere Street Art. Om jeg har lest den ut? Nei. Dette er ikke en bok å lese ut. Denne må man ta frem og hygge seg med gang på gang. Her er det så mange detaljer og så mye nytt å oppdage. Faktisk blir man kjent med kunstneren også. Ikke bare det han avslører gjennom graffiti motivene - men like mye gjennom de mange epistlene han skriver - om episoder og hendelser i sitt liv og om tanker og filosofi. Han starter på s.8 med å si:"I'm going to speak my mind, so this will not take very long. Graffiti is not the lowest form of art. Despite having to creep about at night and lie lie to your mum it's actually the most honest artform available. There is no elitism or hype, it exhibits on some of the best walls a town has to offer, and nobody is put off by the price of admission."
Jeg kjøpte boken gjenneom Bokklubben, hvor den omtales slik:
"Artistic genius, political activist, painter and decorator, mythic legend or notorious graffiti artist? The work of Banksy is unmistakable, except maybe when it's squatting in the Tate or New York's Metropolitan Museum. Banksy is responsible for decorating the streets, walls, bridges and zoos of towns and cites throughout the world. Witty and subversive, his stencils show monkeys with weapons of mass destruction, policeman with smiley faces, rats with drills and umbrellas. If you look hard enough, you'll find your own. His statements, incitements, ironies and epigrams are by turns intelligent and cheeky comments on everything from the monarchy and capitalism to the war in Iraq and farm animals. His identity remains unknown, but his work is prolific. Here's the best of his work in a fully illustrated colour volume - including brand material.
The collected works of Britain's most wanted artist"

Banksy er Storbritannias legendariske "guerilla" street artist, han har malt vegger, gater og broer i byer og tettsteder over hele verden. Fascinerende kunst dette....og jeg har et prosjekt der: Å gå på jakt etter fotomotiver.
Han har til og med greid å smugle inn sin kunst i flere kunstmuseer i New York, han har hengt opp sine arbeider i London Tate Gallery, og til og med vært på Vestbredden, Israel med sine "politiske" bilder.
Stort nummer er gjort av hans anonymitet, det har jo vært nødvendig for han som kunstner, men i tillegg er det blitt spunnet mange myter.
Denne boken bare måtte jeg skaffe meg etter at jeg  4. oktober 2012  dokumentaren på NRK2 TV:Banksy - kongen av gatekunst. Dokumentaren var veldig interessant synes jeg. 
Denne boken inneholder noen av de mest berømte kunstverk innen britisk graffiti av street artist Banksy. Navnet er et pseudonym, og lite er kjent om ham. Det antas at han ble født i 1970 i nærheten av Bristol.Hans arbeid kan sees rundt omkring i London, i hele Storbritannia og i utlandet.
I 1980-årene ble sosial, kulturelle og politiske kritikk ofte gitt uttrykk for gjennom pop musikk og teater, men på 1990-tallet flyttet slik kritikk over til "gaten". Mye av kunsten i boken er kanskje spesiell for Britisk samfunn og kultur, men en del har også internasjonal betydning - som "Segregation Wall" i Palestina:

Fra Banksy Wall and Piece s.113. Segregation Wall

Teksten på denne siden (113): 
"My guide: You could paint here - there are no guards in the watch towers, they do not come until the winter.
Me: (Returning to the car after painting for 25 minutes) What's so funny?
Guide: (Laughing hysterically) Of course the guards are in the towers, they have snipers with the walkie-talkies."
Her er et eksempel til fra temaet Segregatin Wall, Palestine
 

Fra Banksy Wall and Piece s.117. Segregation Wall

Her et annet eksempel  -  fra kapitlet Art: 

Fra Banksy Wall and Piece s.175. Art

Banksy's tekst til bildet (s.174) er virkelig god samfunns-kritikk synes jeg: "We don't need any more heroes, we just need someone to take out the recycling"
 
I forbindelse med OL i London var det spekulasjoner på om Banksy's kunst skulle "ryddes bort".  NRK har en interessant artikkel om dette. 

Her er litt om filmen om Banksy

Her en liten video-snutt:
Mer informasjon finnes på artistens hjemmeside: "This British street artist with an international reputation shows and explains some of his best work"

Denne boken ble selvsagt for meg vurdert til terning-kast: 6

Tanker om bok - Jørn Lier Horst: Jakthundene

Tittel: Jakthundene
Forfatter: Jørn Lier Horst   
Utgivelsesår: 2012
368 sider
1.utgave
Forlag: Gyldendal
ISBN/EAN: 9788205429529
Genre: Krim
Jeg brukte også lydboken når jeg var ute og syklet eller gikk:

Lydboken
Produsert av: LBF
Først utgitt: 14.08.2012
Spilletid: 09:18:03
Antall CDer: 8
ISBN CD: 9788242154538
Innleser: Ivar Nergaard - (ypperlig innlesing)
Målform: Bokmål

Fra bok-cover bakside:

"William Wisting suspenderes og settes selv under etterforskning mistenkt for å ha fabrikkert bevis. Han var etterforskningsleder i en av landets mest medieomtalte straffesaker, da unge Cecilia Linde ble drept. Nå, 17 år senere, har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket. Mediene værer nytt blod.

Wisting har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte på forbrytere. Nå er det han som er byttet, og han må arbeide på egen hånd og i skjul for å finne ut hvem av deres egne som konstruerte det falske beviset, og hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av journalistdatteren Line, men også fra svært uventet hold. Så forsvinner en ny, ung kvinne. Det blir starten på et nervepirrende kappløp".

Jørn Lier Horst - Foto: Trude Rønnestad fra forlagets side

Om forfatteren, fra forlagets side:

"Vinner av Bokhandlerprisen 2011.
Med sine spenningsromaner om politimannen William Wisting regnes nå Jørn Lier Horst som en av Norges fremste krimforfattere. Lier Horst arbeider som etterforskningsleder i Larvik, der han har vært siden 1995, og kjenner godt til både miljøet og metodene han skriver om. Handlingen i bøkene til Jørn Lier Horst er som hentet rett ut av en politimanns hverdag, både når det gjelder rutinene og dramatikken. Jørn Lier Horst er født 1970 i Bamble, og debuterte i 2004 med Nøkkelvitnet.
Han fikk Bokhandlerprisen for Vinterstengt i 2011.
Skjønnlitterære utgivelser:
Vinterstengt. Krim 2011
Bunnfall. Krim 2010
Nattmannen. Krim 2009
Den eneste ene. Krim 2007
Når havet stilner. Krim 2006
Felicia forsvant. Krim 2005
Nøkkelvitnet. Krim 2004"

Mine tanker om Jakthundene:

Jørn Lier Horst er født i 1970 og bor i Stavern. Han har greid å kombinere sitt yrke som etterforskningsleder i Vestfold med kriminal-forfatter og dramatist. En meget vellykket kombinasjon for hans vedkommende. Også hans studier i psykologi og kriminologi underbygger en solid kunnskap om det han skriver om. Hovedpersonen i hans mange kriminal-romaner er den sympatiske etterforskeren William Wisting. Jørn Lier Horst har også skrevet spennings-bøker for ungdom.

Jeg må innrømme jeg leser en god krimroman innimellom annen "vektig" litteratur. Men da er jeg nokså kresen i valg av krim-forfatter. Ofte er det en forutsetning også at boken finnes i lydutgave. En god krim er alltid kjekk å gå eller sykle til. Valget av Lier Horst var et godt valg. Jakthundene, hans åttende bok om etterforsker William Wisting, ble mitt første møte med denne forfatteren - jeg begynte med hans siste roman av den naturlige grunn at jeg var så heldig å få den med meg da jeg var til stede på Bokblogger-treff i Gyldendal-huset 15. September i år.  Nå har jeg fire bøker i lyd til av denne forfatteren. Lastet på iPhone. Jeg har den uvanen som sagt at jeg liker å lese en forfatter i bolker.
Hva var det så jeg likte ved denne forfatteren?
For det første skriver han bra. Det er en forutsetning for å like en hvilken som helst bok - at den er velformulert og har språklige kvaliteter på høyde med hvilken som helst annen romangenre. Jeg synes ikke man skal stille lavere krav til en kriminal-roman enn andre romaner. 
For det andre var den realistisk og jordnær. Dette kunne ha skjedd i virkeligheten. Det var troverdig. Og man merker fort at forfatteren som politimann har "inside" kunnskap om det han skriver om. Noe annet som gjorde den engasjerende og "lett tilgjengelig": Han blander ikke inn så mange ulike temaer og tråder.
"Hyggelig" også at oppi det hele med å løse en vanskelig, alvorlig sak, får vi også litt innblikk i etterforskerens privatliv og dagligdagse bekymringer, hans familieliv med en kone som gikk bort, et samboerskap som stadig settes på prøve av politimannens "oppslukthet" under en etterforskning - og ikke minst, en spennende datter som er journalist og krysser sin fars spor med reportasjer innen kriminalsaker.
Jeg likte også løsningen og avslutningen i denne romanen. Enkel og forutsigbar, vil kanskje noen si, men her var det det moralsk riktige som var viktig og ikke resultatene for all del uansett metodene. Krim med en positiv moral altså. Det bifaller jeg.
Det var nesten et savn da jeg var ferdig med romanen.....men da gikk jeg rett til den neste jeg hadde liggende klar. (Bunnfall)
Dette er vel så nært 6'ern man kan komme i velskreven krim - og faktisk føltes det hele tiden som at dette var ekte, ikke noe virket klisjeaktig og "utroverdig".

Terningkast nært opp til: 6

Forfatterens hjemmeside
NRK Kultur og Underholdning

Mine omtaler av William Wisting serien
Nøkkelvitnet - 2004 - 4
Felicia forsvant - 2005 - 5
Når havet stilner - 2006 - 4
Den eneste ene - 2007 - 5
Nattmannen - 2009 - 5
Bunnfall - 2010  - 4
Vinterstengt - 2011 - 5
Jakthundene - 2012 - 6
Hulemannen – 2013 - 5
Blindgang - 2015 - 5
Når det mørkner - 2016 - 4
Katharina-koden – 2017 - 5
Det innerste rommet - 2018 - 4
Illvilje - 2019 - 5-

Tanker om bok - Ritva Fyhn-Pettersen: Cornelia flytter i fosterhjem

Tittel: Cornelia flytter i fosterhjem
Forfatter: Ritva Fyhn-Pettersen
Illustratør: Mette Fyhn
Forlag: Liv Forlag.
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bokmål)
Utgitt: 2012
Antall sider: 30
ISBN10: 8293184108
Forord av Magne Raundalen
I tillegg en praktisk "Brukerveiledning" av Jon-Håkon Schultz
(Snakk med barna om alt)

Om forfatteren:

Ritva Fyhn-Pettersen bor i Larvik. Hun arbeider med barn ansatt i barnehage og har selv to barn, det ene adoptert. Hun har egen erfaring med fosterbarn fordi hun har vært fostermor og gitt beredskapshjem til barn.Denne barneboken er hennes debut som forfatter.

Ritva Fyhn-Pettersen

Mine tanker om Cornelia flytter i fosterhjem:

Vi har vel alle uten unntak ett eller annet berørings-punkt med barn. For meg gjelder berøringspunktet for tiden hovedsakelig barnebarn. Jeg prøver å følge litt med i det som rører seg på barne- og ungdoms-fronten når det gjelder litteratur - leser litt OM litteratur for barn, blar i noen bøker og leser en og annen selv også. Når bøkene har et sterkt pedagogisk innslag, vekker de spesiell interesse hos meg. (Mange års lektor-erfaring i videregående skole). - (Det litterære aspektet er selvsagt også veldig viktig i barne- og ungdoms-bøker).
Denne lille, vakre boken (både når det gjelder cover og innhold) har noe å gi til voksne også: nemlig innblikk og kunnskap i temaet fosterbarn/fosterhjem - men i første omgang vil den være til hjelp for barn som skal inn i "fosterhjems-liv". I tillegg vil jeg si at boken har sin verdi for barn som lever med sine biologiske foreldre - her får de kunnskap, forståelse og toleranse når det gjelder en familiesituasjon og en oppvekst som er litt annerledes enn deres egen.
Boken har enkle, fine illustrasjoner i lette pastell-toner - tegningene ser trygge, positive og "glade" ut. Her er det snakk om å skape trygghet.
"Til en tapper, liten prinsesse" står det på første side - at dette handler om ei jente, burde ikke virke "avskrekkende" på gutter- historien ville vel ikke blitt særlig annerledes med en "tapper prins".
I forordet peker Raundalen på at det er først i det siste 10-året at barn blir "tatt skikkelig på alvor" - slik at ting blir forklart og "ufarliggjort" både når det gjelder skremmende ting ute i den store verden  så vel som omveltinger og vanskelige perioder i barnets egen lille verden og nærmiljø.
Det å "snakke med barna" - veilede og informere - er kommet mer i fokus i dagens norske samfunn. Raundalen snakker om at barn trenger knagger - en for å henge av seg unødig frykt - og en for på bli kvitt forvirring. Det bør ikke være en rosenrød barneversjon de blir forelagt, sier Raundalen; men heller "voksenversjonen" formidlet i det språk de kan forstå. Boken om Cornelia gir en nøytral versjon av virkeligheten, sier Raundalen i forordet - "det handler om å ha respekt for barnas forstand."

Og jeg synes forfatter av denne barneboken har maktet å tilrettelegge stoffet for yngre barn  samtidig som hun klart viser "respekt for barnas forstand":
Litt om det Ritva Fyhn-Pettersen formidler på disse 30 sidene:
Cornelia er i sentrum, 41/2 år, bor sammen en mamma som er "fraværende" og sover mye - Cornelia er overlatt til seg selv - hva vi voksne vil kalle et forsømt barn - for selv når mamma er våken må hun passe på ikke å forstyrre henne, for mamma er så trist og lei seg.
Så en dag kommer barnevernet i form av den blide Tina. Cornelia får høre at hun må bo et annet sted - "fosterhjem" blir behørig forklart og ufarliggjort - likeså "fosterforeldre" og nye "søsken". Når Cornelia stiller spørmål om "hvorfor ikke mamma mer", blir hun forklart på enkel måte at mamma er syk i "følelsene sine" og må sove mye og da kan hun ikke passe på Cornelia så godt.  Her fremstiller boken dette på en trygg måte, alt foregår i rolig tempo - Cornelia får vite det hun trenger om sitt nye hjem, foreldre og søsken - og det er sikkert fint å høre at hennes nye familie er spente på å møte henne. På denne måten skapes forventninger og nysgjerrighet hos Cornelia; selv om alt er "litt skummelt" - så blir hun ikke redd og utrygg - spesielt når hun forstår at hennes egentlige hjem og gamle venner fortsatt skal være i hennes liv.
Forfatteren introduserer de nye foreldrene på en forsiktig og gradvis måte - Cornelias genanse går fort over , og at familien har katter, gjør også det hele lettere for Cornelia.
Hun finner alt som venter på henne i det nye hjemmet - rommet med den rosa sengen - Lisa, Morten og kattene. Boken lar oss vite at ingenting skjer brått og skremmende - Cornelia lærer den nye familien å kjenne gradvis før hun flytter helt. Hun blir trygg på at hun ikke skal miste noen av de hun er glad i fra før - og et "glad-bilde" av mamma følger med til det nye rommet hennes.
Mamma er med i overgangsfasen, Cornelia blir gradvis ført inn i sin nye tilværelse - her ser vi at forfatteren legger stor vekt på tidsfaktoren. Og det skinner igjennom at Cornelias mor fortsatt skal ha en sentral plass. Her en fin samtale mellom Cornelia og moren før hun skal dra til det nye hjemmet og bo der:

Cornelia opplever at ingen har løyet for henne og at hun kan stole på det de voksne sier - også et viktig moment for å gi barn trygghet.
Konklusjon:
En fin og positiv, og ikke minst nyttig liten bok som fikk sagt det riktige med velvalgte ord og enkle illustrasjoner - jeg ble smittet av den gode stemningen i boken - og jeg tror barn vil føle en trygg atmosfære når de leser denne sammen en voksen-person. Boken vil gi en positiv opplevelse uansett hva slags hjemmeforhold de måtte leve i.
Jeg fikk et leser-eksemplar av denne fra Liv Forlag
Boken er anbefalelsesverdig

Terningkast: 5

Litteratur i Vestfold gir mer bakgrunns-stoff

Video-intervju med forfatteren:

Tanker om bok - Doris Lessing: Det synger i gresset

Produsert av: Lydbokforlaget
Først utgitt: 02.06.2008
Originaltittel: The Grass is Singing
Spilletid: 07:01:40
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242124371
Målform: Bokmål
Oversetter: Eli Krog
Lest av: Anna Bache-Wiig

Boken er gitt ut på Gyldendal Forlag i 2007, oversatt av Eli Krog, 190sider, bokmål, ISBN/EAN: 9788205382381 - Jeg lånte lydbok på biblioteket.

Fra lydbokforlagets side: 

"Det synger i gresset" er Doris Lessings debutroman fra 1950. Et halvt århundre etter, og et imponerende rikt forfatterskap senere, ble Lessing i 2007 tildelt Nobelprisen i litteratur.
En hvit kvinne fra et sorgløst, tomt byliv havner i et håpløst ekteskap med en farmer, en av de "fattige hvite" i det som nå er Zimbabwe. Hun går langsomt til grunne, og etterhvert hater hun livet på farmen og menneskene som omgir henne. Desillusjonert involverer hun seg med en av de fargede arbeiderne på farmen, og maktkampen som utspiller seg dem imellom, illustrerer de sterke motsetningene som har preget det sørlige Afrika helt frem til vår egen samtid.
Doris Lessing (f. 1919), britisk forfatter, ble født i Iran og vokste opp i Sør-Rhodesia (Zimbabwe i dag). Hun har siden 1949 bodd i London. I 2007 fikk hun Nobelprisen i litteratur for hele sitt forfatterskap.
"Her er det lidenskap, omhyggelig presisjon og en sjelden sensivitet ..." New York Times
"Følsom harmoni og kraftfullhet ... blant hennes beste arbeider." New York Review of books

Mine tanker om romanen:

The Grass is Singing, 1950, er Doris Lessings strålende debut-roman. Handlingen foregår der Doris Lessing vokste opp - sør i Afrika, nærmere bestemt  Rhodesia (i dag Zimbabwe). Tiden er rundt 1940-tallet da landet enda var britisk koloni - romanen ble ganske kontroversiell da den ble gitt ut - den omhandlet et ømtålelig tema - rasepolitikken og forholdet hvite-fargede.
Kort handlings-referat:
Romanen åpner med notis om Mary Turners død i avisen - angivelig drept av sin svarte "boy" - for mange i dette samfunnet var det kanskje forventet at en kvinne som Mary ble drept på denne måten.
Vi går tilbake i tid og får vite mer om Mary's triste barndom, hennes jobb i byen som sekretær, og hennes flukt inn i et ekteskap med en farmer hun knapt kjenner - hun flyktet fra et liv som gammel jomfru blant alle venninnene som etter hvert giftet seg. Men den hvite farmeren Dick Turner som hun trodde skulle være redningsmannen hennes er fattig og inkompetent; og blir ingen redningsmann. Dick rammes av malaria og er syk i flere perioder, Mary tar over driften av arbeid og innfødt arbeidskraft - og hun vet å vise at det er de hvite som bestemmer - de fargede er ikke mennesker, de er "dyr" og bør behandles deretter. Mary og Dick lever i et kaldt, ulykkelig ekteskap, de er for fattige til å ha barn mener Dick - og de holder seg borte fra sosial omgang med hvite naboer også - de blir etter hvert et samtaleemne blant naboene.
Som tiden og stedet krever behandler både Dick og Mary de svarte arbeiderne slik reglene i samfunnet er - Dick er mer tolerant enn Mary, hun står nærmest med "pisken" over dem, og er snar til å trekke dem i lønn om ikke alt går som hun bestemmer.
Mary har også problemer med å se dem som annet enn stinkende "dyr", fattige, hvite som de selv er "står de i hennes øyne høyt hevet over disse "skapningene".
Flere arbeidere sier opp da de ikke kommer over ens med Mary, de må også skifte "boy" i huset mange ganger….men så blir Moses ansatt, en sterk og flittig farget som Mary en gang har merket med pisken ute på markene.
Etter hvert blir det et merkelig forhold mellom Mary og denne Moses - hun avskyr han, er skremt av han, men også pirrende tiltrukket av ham.
Naboen Slatter ser at her er ikke forholdene helt som de skal være mellom hvit og farget og han ser seg nødt til å forsvare de hvites "rang" og verdier og rettigheter. Han får Dick til å forstå at han bør overlate gården til han og dra på ferie med sin kone. En ung engelsk agronom (Tony) blir leid inn av Slatter for å bestyre farmen, og Tony tilpasser seg også etter hvert det "rette " rådende reglement i  forholdet hvite-fargede. Tony oppdager at Mary lar tjeneren Moses komme nær seg, hjelpe seg med påkledningen til og med - et alvorlig brudd på raseskillet - og Tony føler han må beskytte Mary mot henne selv og mot Moses.
Den deprimerte og nevrotiske Mary ser ut til å være klar over sin forestående død……ringen er sluttet..Mary har "sovet den siste dagen" sier hun til slutt mens hun går  ut i "The Waste Land" som omgir dem…hun har overskredet barrierene, men den unge engelsk-mannen "skal redde henne"  - men så viser det seg at han kan ikke det - "ingen ting kan redde henne" - "hun måtte møte sin skjebne"  - og det ser ut til at Moses er utpekt til å hjelpe henne med det.- "det nyttet ikke å stole på at et annet menneske skulle ta ansvaret for henne"
Doris Lessing gir oss allusjoner til  T.S.Eliots symbolske epos The Waste Land som handler om en kultur som forfaller og tørker inn  - skrevet i 1922 hvor unge forfattere var preget av mellomkrigstidens triste melankoli der de kunne oppfattes som en sørgelig flokk  - "The Lost generation"
- Og hennes roman-tittel er hentet fra de sorgtunge linjene i Eliots dikt:
"And dry grass singing" (line 354)
"In this decayed hole among the mountains
In the faint moonlight, the grass is singing
Over the tumbled graves, about the chapel
There is the empty chapel, only the wind's home."
It has no windows, and the door swings,    
Dry bones can harm no one."   (line 386-390)
(T.s. Eliot - The Waste Land 1922)
Dette triste ekteskapet og farmens forfall blir stående som en sterk metafor på de hvites dominans og klasseskillet i det sørlige Afrika - men også på hvites frustrasjoner i forhold til egen seksualitet og kjønnsrolle. Den hvite mann frykter tap av makt og dominans - ikke bare tap av landjord og eiendom, men også en frykt for å være underlegen den fysiske kompetansens til de svarte  - også på det seksuelle området.
Mary selv, hennes depresjon og sykdom som stadig forverrer seg, kan også sees som et bilde på et sykt samfunn med de umenneskelige motsetningene som preget  det sørlige Afrika helt frem til Apartheid tok slutt i 1994.
En utrolig sterk roman - den gjorde kanskje enda mer inntrykk på meg i dag, enn da jeg første gang leste den som veldig ung. Doris Lessing har skildret dette så inntrengende og realistisk at man føler seg hensatt i sentrum av elendigheten: Mislykket liv. Mislykket ekteskap. Drømmer og lengsler som ikke oppfylles. Rase-skille og klasse-skille. Diskriminering og herskerteknikker - de hvite nederst på rangstigen kan bare opprettholde en form for verdighet ved å herske over "niggerne". Alle må vite sin plass i dette systemet, man må aldri trå over streken. Barrierene som  stenger for menneskelig sameksistens er skremmende fremstilt.
(Andre kvinnelige forfattere har også gitt oss innblikk i det uverdige raseskillet, Nadine Gordimer, for eksempel, og en yngre forfatter, Kathryn Stocketts, har skildret noe av de samme barrierene og uverdige forhold i de amerikanske sør-stater på 1960-tallet: The Help)
Man får nesten medynk med Mary i den frykten hun føler for å se Moses som et menneske. Hennes skam og forskrekkelse og depresjon ved å bli pirret og føle nysgjerrighet for denne  "Boy'n"  - han vekker en seksuell tiltrekning som hun ikke evner å føle for Dick, sin ektemann.
Språket, person-skildringen  og stemningen i denne romanen holder en fengslet fra begynnelse til slutt -  for Mary var det ingen annen løsning enn å gi seg over til håpløsheten…..
Denne romanen fortjener terninkast: 6
Forfatterens web-side har mye interessant informasjon:

Denne romanen er også filmet: Filmfakta
Originaltittel: The Grass is Singing
Anb. alder: 11
År: 1981
Regissør: Reaburn, Michael
Skuespillere: Black, Karen, Thaw, John, Kani, John, Nygren, Jan
Sjanger: Drama
Spilletid: 105 min.  
Her en liten smakebit:  
 
   Nobelprisvinnere i litteratur

Tanker om bok - Hans Olav Lahlum: Menneskefluene

Tittel:Menneskefluene
Forfatter:Hans Olav Lahlum
Forlag:Cappelen Damm
Kategori:Norske Lydbøker
Antall CD'er:9
Spilletid:11 t.21 min.
Språk:Bokmål
Innleser:Nils Nordberg
Utgivelsesår: 2010

Fra Bokomslaget:

"Byen er Oslo og datoen 4. april 1968. Den tidligere statsråden og motstandshelten Harald Olesen blir funnet skutt ned og drept - innelåst i sin egen leilighet på Torshov. Verken mordvåpen eller noen andre spor etter morderen er å finne i leiligheten. Den ambisiøse unge førstebetjenten Kolbjørn K2 Kristiansen forstår raskt at morderen må ha vært en av de sju andre beboerne i oppgangen. Han trenger imidlertid hjelp for å finne ut hvordan mordet ble begått - og deretter mer hjelp for å finne morderen og et motiv. Det er de skarpsindige resonnementene til en svært utradisjonell rådgiver, den 18 år gamle funksjonshemmede professordatteren Patricia Louise Borchmann, som bringer etterforskningen stadig tettere på en uvanlig utspekulert og kaldblodig morder. Da Harald Olesens dagbok med en rekke mystiske notater blir funnet, og deretter en av naboene blir funnet skutt i sin leilighet, blir K2s dyktighet virkelig satt på prøve. Gjennom ti dager med etterforskning avsløres det gradvis at livene til så godt som alle av oppgangens beboere preges av dystre hendelser i fortiden, og stadig flere spor peker tilbake mot okkupasjonsårene under 2. verdenskrig. Hans Olav Lahlums Menneskefluene er en klassisk kriminalroman, og samtidig en historisk og psykologisk roman fra en dramatisk periode i den moderne Norgeshistorien. En rekke menneskeskjebner preger en på flere plan spennende roman, hvor spørsmålet om hvem morderen er, til siste slutt forblir uløselig knyttet til spørsmålet om hvorfor mordet ble begått"

Bedre kjent med brillene kanskje? - Foto: Fredrik Arff

Mine betraktninger:

Dristig prosjekt av en historiker? Hvorfor ikke? Synes faktisk han har laget en fin kombinasjon av historiker-, forfatter-rollen. Det var i hvert fall en ny, frisk side man ser av Hans Olav Lahlum her...jeg har stort sett fulgt han i historiske biografier og samfunnsdebatter i media...interessant å møte han som krim-forfatter også.Nostalgi - jeg følte med hensatt til mine unge dager da jeg leste omtrent alt av Agatha Christie. Slik ble nesten Menneskefluene et gjensyn med den klassiske, gode krim-storyen. Pen og pyntelig, "koselig" krim...ikke stygg, voldelig, "pornografisk" action - det føles avstressende å lese slik "godartet" krim-litteratur. For meg var denne nesten perfekt å gå eller sykle til...bruker som oftest lydbøker. Klassisk var den også på den måten at den nesten hadde stedets, handlingens og tidens enhet. Greit med omtrent hele person-galleriet samlet i en bygning, historien bygger på autentisk norsk historie fra krigens dager, og "nåtiden" er 1960-tallet der fortiden hjemsøker persongalleriet i samme bolig-oppgang - fint forfatterhåndverk å få vevd disse ulike beboerne i bygården sammen til et skjebne-fellesskap som har sin bakgrunn i krigs-hendelser noen tiår tilbake i fortiden.
Forfatteren beveger seg slik på kjente, historiske marker, en del av persongalleriet kan assosieres med kjendiser fra det norske samfunn på den tiden.....
Språklig er denne romanen like veltalende som forfatteren selv, og like "pertentlig" og ryddig er den i plot og konstruksjon - perfeksjonisme spør du meg.
Hovedpersonen i etterforskningen var kanskje ikke så glup...men når han hadde den flinke Miss Jane Marple (Patricia i rullestolen) som medhjelper, greide han jo jobben bra likevel.Mulig forfatteren burde være litt mindre ivrig til å forklare oss sammenhengen, spesielt på slutten av romanen - noen vil kanskje føle seg undervurdert som leser - men jeg tror forfatterens intensjoner med dette var de beste.
Mitt første møte med Lahlum som klassisk kriminal-forfatter avskrekket meg ikke, jeg har to lydbøker til liggende - så det er godt mulig disse blir med på en sykkel- eller gå-tur i nærmeste fremtid.

Vurdering i terninkast? Knapp 4 - språklig ett trinn opp.

Her er et intervju med forfatteren.

Menneskefluene - et lite lydkutt:  
Lahlum - Nå også i Uke-Adressa: 

Foto: Kristin Svorte

Jeg har også lest Satellittmenneskene - den vurderte jeg til ett trinn lavere....

Tanker om bok - Carl-Johan Vallgren: Den vidunderlige kjærlighetens historie

Tittel: Den vidunderlige kjærlighetens historie
Originaltittel: Den vidunderliga kärlekens historia (2002)
Forfatter: Carl-Johan Vallgren
Forlag: Tiden norsk forlag
Oversetter: Knut Ofstad
ISBN: 9788210049484
Antall sider: 278 s.
Utgitt: 2004

Jeg brukte lydboken:
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Kai Remlov
Spilletid: 10 t 34 min.

Fra forlagets omtale:

Carl-Johan Vallgren
Den vidunderlige kjærlighetens historie (P)
Helt siden Hercule Barfuss ble født på et bordell i 1813, har han vekket menneskers avsky. Hans kropp og ansikt er deformert og vanskapt. I tillegg er han født uten evne til å høre eller snakke. Men han har også fått en sjelden gave, nemlig evnen til å lese andres tanker. Det har gitt ham en voldsom og merkelig skjebne, og mange fiender.
I Den vidunderlige kjærlighetens historie blander Carl-Johan Vallgren det fantastiske og det historiske. Vallgren tar Hercule Barfuss med til kloster og galehus, Vatikanet og varietéselskap, Swedenborgianer og salonger. På veien gir han oss et innblikk i utviklingen av de døves språk. Men først og fremst er Den vidunderlige kjærlighetens historie en kjærlighetsroman. Hercule Barfuss glemmer aldri den piken som ble født på bordellet samme natt som ham, og samhørigheten med henne blir ledestjernen for hele hans liv.
Carl-Johan Vallgren (f. 1964) har også skrevet Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov som kom ut på norsk i 2001.

Om Den vidunderlige kjærløighetens historie

'Den er like original som den er gripende.'
Augustprisen 2002

'Kort sagt - en fantastisk roman i bokstavelig forstand - svært veloversatt - og formulert med en nesten like overnaturlig litterær kraft som de mange utrolige typene Vallgren formulerer.'
Cathrine Krøger, Dagbladet

'... en ren nytelse av en dyktig forfatters grep og sin fortelling -- eskapisme i sin reneste og beste form.'
Ane Farsethås, Dagens Næringsliv

'Denne romanen er et velfortalt eventyr, og man skal ikke fnyse av velfortalte eventyr, man skal bare lytte til dem. Vallgren forteller historien med total suverenitet.'
Simen Hagerup, Dagsavisen

'Det hele prikkfritt og levende formidlet i Knut Ofstads oversettelse.'
Kjell Olaf Jensen, Aftenposten

'Carl-Johan Vallgren byr i år på en leseopplevelse av det mer makeløse, svimlende slaget.'
Aftonbladet

'Dette er en fantastisk roman som ruller fram med samme ubetvingelige kraft som eldre tiders eventyrfortellinger.'
Göteborgs-Posten

'Carl-Johan Vallgren har skrevet et mesterverk, bedre enn dette blir ikke fortellerkunsten.'
Skånska Dagbladet
 

Foto: Lars Tunbjörk

Carl-Johan Vallgren er en kreativ mann - han kombinerer forfatterskap med musikk og visesang og opptredener. Hans egen hjemmeside har mye interessant å by på. Fakta-opplysninger her.

Mine tanker om romanen Den vidunderlige kjærlighetens historie:

(Jeg hopper som vanlig over "handlings-referat", men kan henvise til et fyldig og godt i hos Rose-Marie sin blogg)
En merkelig roman er dette, den skiller seg ut fra det meste man leser
 - Greier liksom ikke å plassere den helt i en bestemt genre - Et kreativt og originalt verk - Et snev av allegori? En dash med parapsykologi? En god porsjon samfunnskritikk? Et innlegg for menneskerettigheter og menneskeverd? En lovsang til kjærligheten? Flere forslag?

Det mest positive jeg fant ved den: - Utrolig vakkert skrevet, klangfullt språk - sikkert enda vakrere på svensk - poetisk som et dikt, og den ga en fin, gammeldags stemning.
Positivt også er skildringen av det å være annerledes og likevel klare seg gjennom "stormen" og problemer.
Skildringen av de gode kreftene/menneskene kontra de dårlige, gjorde også et sterkt inntrykk.
Det kom kanskje litt overraskende denne hevnlysten som drev hovedpersonen fremover en lang periode av livet - og det var en "lettelse" da denne fortok seg og det gode og kjærligheten seiret over de mørke kreftene.
Driv og spenning fikk en til å lytte videre og videre....
Det negative: Den ble litt for alternativ for meg, allegorien fungerte ikke 100% - den tapte seg den siste fjerdedelen - ble liksom litt "utdratt" og langdryg.

Jeg velger å se bort fra realisme i denne romanen - jeg greier bare å se den i et allegorisk lys.
Konklusjon: Det som sitter mest igjen er en trolsk stemning - nesten som å stå foran et uutgrunnelig maleri.

Og så glemmer man aldri underveis i lesingen: Dette er en kjærlighetsroman, og kjærlighetens veier er uransakelige - den trosser et grotesk, stygt ytre hos hovedpersonen, og lar oss se de indre kvalitetene. Monsteret og skjønnheten (om enn en prostituert) - den livslange kjærligheten -  står sentralt i romanen. Det er en hyllest til kjærligheten - den store kjærligheten - den som omfatter både eros og agape - den som utholder alt...
Dette er en av de romanene man ikke glemmer så lett - av den grunn må jeg vurdere den til terningkast: 5

Her er en interessant video fra NRK Bokbadet. 

Interessant introduksjon til hans siste roman Havmannen i denne videoen:

Dette var romanen vår i Leseforumet for september 2012, og et par andre i Lesesirkelen har blogget på den, interessant å se at vi vektlegger litt forskjellig:

• Rose-Marie
• Anita