Tittel: Voksne mennesker
Forfatter: Marie Aubert
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2019
Forlag: Oktober
Språk: Bokmål
ISBN9788249521456
Sider: 140
Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget, og lydfil fra LBF - ISBN Lydfil: 9788242182265. Lest av Silje Storstein. Jeg leste denne i juli 2019.
 |
| Marie Aubert - Foto fra forlagets side:Agnete Brun |
Mine tanker om Voksne mennesker:
Innledende betraktninger: "Voksne mennesker" - en betegnende tittel, ironisk ment kanskje? – Tja, noen ganger fortjener vel ikke enkelte mennesker betegnelsen voksne….Kjekt når man får uventede overraskelser med bøker - og da selvsagt tenker jeg på de positive overraskelsene. Slik var det med denne - jeg ble litt nysgjerrig på den for forfatter-navnet virket noe kjent. I starten av boken var jeg litt i villrede - hva slags hovedperson er det Marie Aubert presenterer oss for her? tenkte jeg.
Hovedpersonen er førti-årige Ida, singel, utdannet arkitekt - nå er hun kommet i en alder da tanken slår henne at hennes biologiske klokke tikker høylydt og raskt - men hun har ingen passelig partner i sikte. Hun undersøker muligheten for å fryse ned egg til en senere anledning – kanskje det dukker opp en høvelig partner. (Her pekes det på et aktuelt tema: skal det være alles rett eller plikt å få barn? – I det hele tatt er det flere aktuelle temaer Marie Aubert berører i denne romanen, blant annet søskensjalusi og rivalisering og generelle familie-konflikter - jeg følte også at Ida var en tydelig representant for den eksistensielle angsten og søken som mange mennesker føler på, det har vel vært slik til alle tider – men mulig denne uroen er sterkere i vår tid).
Handlings-rammen er stram både når det gjelder tid og sted. Det er sommer og Ida skal tilbringe noen dager på familiens feriested på Sørlandet i anledning morens 65-års dag. Der er også søsteren Marthe og hennes samboer Kristoffer, pluss samboerens datter Olea, og morens partner Svein – og så er det duket for familie-dramatikk på feriestedet. Her utspilles det mye drama og thriller-aktige episoder rundt Idas "konfrontasjoner" med søsteren og søsterens ektemann, og lille Olea blir også dratt inn i spillet, og selvsagt også den 65-årige jubilanten. Her skal jeg ikke gå i detaljer i handlingen.
Vi skjønner snart at Ida er i en desperat, selvsentrert og ubalansert "forfatning" – egoistisk, selvmedlidende og sjalu er hun også. Og det hele forsterkes da Marthe slipper nyheten om at hun venter barn.
Som hovedperson vekker vel Ida i første omgang negative vyer hos leseren – men etter hvert blir det nesten slik at man føler med henne i hennes fortvilelse, hennes misunnelse, hennes kjærlighets-søken, og hennes synlige fortvilelse over at årene går og livet liksom renner fra henne uten å gi henne mening og tilfredshet. - Vi fornemmer hennes eksistensielle angst og krise. – det som brettes ut av handling videre på ferie-eiendommen er nesten som en thriller - Idas desperate spill for å finne varme og tilhørighet og kjærlighet, til å være like god som sin søster – fremkaller destruktive krefter i henne, hun setter i gang et skittent spill – glimrende formidlet av forfatteren - det hele visualiseres på en imponerende måte for leseren.
Relasjonene og interaksjonen mellom de få karakterene som er til stede på feriestedet er også veldig bra skildret. Stemningen er amper og konflikter og misforståelser overskygger enhver familie-hygge. Leseren blir revet med i dette nesten uhyggelige dramaet – kanskje mange vil kjenne igjen noe av atmosfæren og dynamikken som er skildret her….vi blir minnet om de mørke sider de fleste mennesker er "belemret" med.
Vi forstår at hovedpersonen Ida drives av krefter som hun har mistet kontroll over, vi skjønner at hun er i konflikt med seg selv, og at det faktisk også er en underliggende skamfølelse hos henne over det ”dirty play" hun spiller - vi får jo faktisk sympati for henne, og ønsker for henne at dette skal være et vendepunkt, at hun skal komme til en erkjennelse og at hun finner lyset i tunnelen – ja vel er Ida usympatisk, og mange lesere vil nok mislike henne sterkt, men som sagt, jeg må medgi at jeg faktisk fikk noe medfølelse med henne.
Generelt viser vel også romanen at voksnelivet ikke alltid er lett å navigere i verken på dating-steder som Tinder eller på barne-oppdragelses-arenaen. Tittelen er slik velvalgt. Ida er ikke akkurat voksen - hun er mer som et ulykkelig barn som gjør alt hun kan for oppmerksomhet, hun formelig roper ut "se meg", "vær glad i meg"!
Marie Aubert kombinerer fint en skildring av handling på det konkrete, ytre plan, og den handlings-prosedyren som vi følger på ”innsiden” av hovedpersonen Ida. Selv om det er nokså dystert det som utspiller seg på sommerstedet, så er faktisk ikke romanen dyster – språket er lett, og det er mange humoristiske situasjoner, og ikke minst, jeg ser håp for denne Ida - og jeg føler så absolutt ikke at hun holder på å gå til grunne. Kanskje familie-konflikten og konfrontasjonene fører til mer selv-innsikt og selv-aksept hos henne.
Konklusjon: Romanen gir en rik leseopplevelse - den skaper "irritasjon" hos leseren og den engasjerer og er tankevekkende. Anbefales med
Teringkast:5
Tilføyelse: I etterkant har jeg tenkt litt på bokens forside-bilde av illustratør Malte Müller, enkelt og effektfullt. Jeg får en fornemmelse av at noen prøver å holde seg flytende, holde hodet og kanskje litt mer over vann - Var det det Ida strevde med?
Posts
.png)
